Hvordan fortelle kjæresten at man har fått kreft?

[AnonymBruker]

Etter mange legebesøk kom endelig svaret i dag. Jeg har fått leukemi.

Det tok mange timer på å komme over det endelige sjokket, men nå begynner bekymringene.

Hvordan forteller man det til kjæresten sin? Jeg har ikke fortalt noe om legebesøk, ettersom han har en tendens til å overtenke og bekymre seg over ting.

Og hva med familien? Jeg er forresten 20 år.

Skal man sette seg ned med de og fortelle det eller skal jeg bare si det på en offentlig plass? jeg er virkelig dårlig på å takle andres følelser så ser for meg at det kan bli ubehagelig..

Anonymous poster hash: 64bf1...9ce

[AnonymBruker]

Jeg som mamma hadde satt pris på at du sa det direkte til meg. Hadde du lagt det ut offentlig uten at jeg visste hadde jeg blitt såret og følt meg avvist som mamma. Mine barn er det viktigste jeg har.

Anonymous poster hash: 04022...310

[AnonymBruker]

Så utrolig leit å høre

Jeg ville ikke sagt det på en offentlig plass, rett og slett fordi det kan komme som et sjokk på dine nærmeste. Samtidig så er det du som er syk, husk å ivareta deg selv oppi dette. Det at du er dårlig på å takle andres følelser er helt greit, du har på en måte nok med dine egne, men det er klart de vil ha en eller annen reaksjon. Skjønner at du er redd for deres reaksjon, det kan umulig være en lett samtale å ta, men hvis det er flere til stede så kan de finne trøst i hverandre?

Anonymous poster hash: 8e9d4...623

[Verpus]

Si det direkte til familie og kjæreste under fire øyne. Det er vel ikke så mange måter å si det på.. Tror jeg ville gått for forsiktig, men konkret. Om du syns det er veldig ubehagelig, kan du feks spørre en av foreldrene dine om å fortelle det til andre familiemedlemmer, så slipper du all den praten om sykdom om og om igjen. Forferdelig trist å høre at du har blitt syk. Håper du blir frisk igjen Legene er veldig flinke nå om dagen.

[AnonymBruker]

Du skal vel ikke være på offentlige steder med redusert immunforsvar, og skal innlegges øyeblikkelig for å starte behandling?

Anonymous poster hash: 939b6...68b

[Gjest Gjest_Lindiana]

Kan du spørre legen om du kan få hjelp til å fortelle det til kjæresten din og familien? Du har rett på hjelp og oppfølging etter en diagnose, og det er sikkert mange som synes det er vanskelig å få fortalt det til sine nærmeste.

[Shira]

[AnonymBruker]

Du skal vel ikke være på offentlige steder med redusert immunforsvar, og skal innlegges øyeblikkelig for å starte behandling?

Anonymous poster hash: 939b6...68b

Ser at det kan mistolkes, men jeg mente typ facebook, SMS..

Anonymous poster hash: 64bf1...9ce

[Gjest Blomsterert]

Leit å se Ts!

Det blir en tøff tid,og jeg ville fortalt det personlig til kjæreste og familie.

Fortell det til den du føler deg tryggest på først?

Det er ikke så mange måter å si det på.

Håper dine nærmeste er god støtte for deg i tiden framover.

[AnonymBruker]

God bedring! Dette klarer du!

Anonymous poster hash: ec3b3...a33

[AnonymBruker]

Så dumt at du ikke hadde med deg noen da du fikk beskjeden.

Bare fortell det. Det kommer til å bli et følelsesmessig kaos, men hopp i det. Jo før, jo bedre. Hvis du synes det er vanskelig å snakke om det - skriv det. Skriv at det er vanskelig og skriv ned tankene dine.

Anonymous poster hash: 752e0...fb2

[Gjest brutal_mann]

Her er spørsmålet hva som er riktig for deg. Det er du som er pasienten. Tenk over hva du trenger og hva du tror de rundt deg ønsker, og så tar du å veier opp. Uansett så er dette spørsmål det ikke finnes fasitsvar for. Til det er det for alvorlig og for personlig.

Hvis du er en person som lett tar til tårene og derfor vil få problemer med ord så ville jeg tatt med meg lege-erklæring og lat den frem og latt mottakeren få lese den mens du er der. Det er jo tross alt en situasjon som vil føre til masse spørsmål, fortvilelse, frykt, forvirring og mer, så da bør du være der mens budskapet overleveres.

[Frisørdama]

Jeg personlig hadde tatt og ringt mamma først og så tatt det derfra. Men det er ikke så lett for oss å vite hva som er best for deg, synes du skal fortelle de du vil, på den måten du vil. Klem til deg!

[Gjest snoopy_93]

Så leit å høre! Har ei venninne som har hatt laukemi to ganger hvor hun overlevde begge gangene, så det finnes masse håp! :-)

Personlig ville jeg ringt pappa først da mamma har en lei tendens til å frike helt og gjøre én fjer om til ti høns på et millisekund. Så ville jeg sagt det til kjæresten min, forklart kort at jeg har vært en del til lege i det siste og at alle prøvene viser at jeg har den kreft-typen.

Så ville jeg latt det gå en liten stund slik at alle jeg vil skal vite det av nærmeste venner, familie og kjæreste skal få tid til å la det synke inn før jeg informerer Facebook.

Ønsker deg masse lykke i fremtiden!

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke lagt det ut på facebook før jeg har fått snakket ut med nære og kjære ansikt til ansikt eller per telefon. Det er tøffere, men det er også noe som vil gi deg trøst.

Du trenger ikke sette av tid, men bare si det når du er alene med en av dem. Om din kjære sitter i sofaen og trykker på mobilen så er det bare å hoppe i det, uten en "Vi må snakke om noe alvorlig" men bare hopp i med begge beina først. "Jeg fikk prøvesvarene mine i dag og det er leukemi.". La det synke, så har han sikkert like mange spørsmål og tanker som du hadde når legen gav deg beskjed. Svar på dem så best du kan, gråt på skulderen hans...

Gjenta med mor/far/søsken etter behov og over telefon om det ikke lar seg gjøre "in real". Du vil få massiv støtte, de vil backe deg opp.. Facebook kan du ty til når du plages av behandlinger og vet at "dine" er klar over sjokknyheten som dukker opp i newsfeeden og er mettet på svar på spørsmål som "hva sa legen, hva er prognosen, når starter de behandling, hvordan skal du behandles...?!" som de HELT sikkert vil få, alle som er glade i deg.

Anonymous poster hash: 08701...a37

[kari2]

[AnonymBruker]

Ikke skriv noe om det på nettet, det synes jeg virker veldig rart. Du kan få kreftsykepleier eller paykiatrisk sykepleier til å bistå når du forteller det til familien. Du kan også velge å ikke si noe hvis du måtte ønske det.

Anonymous poster hash: c99f9...5bb

[AnonymBruker]

Si det direkte og face to face. De nærmeste pårørende vil nok sette pris på å få være med til legen og få informasjon om behandling og prognoser. Du bør også utnytte dem for støtte både psykisk og praktisk. Det er tungt å være syk, og greit å kunne lempe praktiske oppgaver over på noen andre. God bedring!

Anonymous poster hash: 5e6ff...a7a

[FalconPunch]

.

Endret 20. februar 2018 av FalconPunch

[AnonymBruker]

Jeg er sikker på at både kjæreste og familie setter pris på om du forteller dette med en gang! De elsker deg jo, vil deg det beste. De vil jo ikke at du skal ha det så vondt.

Kjære deg, dette må du ikke bære på alene! Fortell det til de, du trenger støtten. Slutt å bekymre deg for andre nå, det er du som skal i fokus, det er du som har en tøff tid foran deg, det er du som skal ha det bra!

Føler uendelig mye med deg, og ønsker deg alt godt framover! Masse lykke til og god bedring!

Stor klem.

Anonymous poster hash: 29914...351