AnonymBruker Skrevet 15. mai 2014 #1 Skrevet 15. mai 2014 Når jeg møter gutter jeg liker veldig godt, og som jeg er veldig tiltrukket av, så blir jeg helt dust. Får et fårete smil, og blir nervøs og sjenert. Noen tips til hvordan jeg kan klare å oppføre meg normalt og være selvsikker? Er ganske sikker på det er ganske gjennomskuelig der jeg står med mitt fårete smil. Føler det ødelegger litt for meg selv. Med gutter jeg ikke synes er fine, går det heelt fint. Skjønner ikke hvorfor kroppen min reagerer så dustete på kjekke gutter. Anonymous poster hash: edd8a...5fe
Gjest Leo Nardo Skrevet 15. mai 2014 #2 Skrevet 15. mai 2014 Jeg tipper det er litt en treningssak. Og så blir det bedre om du faktisk aksepterer det og ikke kjemper mot. Om det er en trøst, så synes i hvert fall bare jeg at det er veldig søtt og sjarmerende når en jente er nervøs rundt meg. Var en gang en jente sa det rett ut til meg også, "Jeg er skikkelig nervøs jeg nå." Søtt. 1
Dricka Skrevet 15. mai 2014 #3 Skrevet 15. mai 2014 Du kan jo prøve å "lure" deg selv til å tenke at han er akkurat som alle andre menn om du ser bort fra utseendet hans
Gjest Svampebob1 Skrevet 15. mai 2014 #4 Skrevet 15. mai 2014 Når jeg møter gutter jeg liker veldig godt, og som jeg er veldig tiltrukket av, så blir jeg helt dust. Får et fårete smil, og blir nervøs og sjenert. Noen tips til hvordan jeg kan klare å oppføre meg normalt og være selvsikker? Er ganske sikker på det er ganske gjennomskuelig der jeg står med mitt fårete smil. Føler det ødelegger litt for meg selv. Med gutter jeg ikke synes er fine, går det heelt fint. Skjønner ikke hvorfor kroppen min reagerer så dustete på kjekke gutter. Anonymous poster hash: edd8a...5fe Det der er bare søtt ;-). Om det er noen trøst, så er det likedan for meg rundt damer jeg føler meg tiltrukket mot. Jeg blir engstelig fordi det potensielt sett kan utarte seg til noe mer. Det har med følelser å gjøre og med andre ord kan det være et positivt tegn ;-). Før i tiden kunne jeg gjøre ting som gjorde at jeg fikk full kontroll... Og det kan jeg sikkert fortsatt, men jeg synes egentlig ikke det er så ærlig ovenfor den andre. Den andre må kunne ha noen fordeler ovenfor meg også og bør kunne seg meg slik jeg er, i stedet for at jeg skal skape forventninger med påfølgende skuffelser. For skuffelsene vil komme om man skal inngå et forhold. Ingen er perfekte og skal noe som helst kunne fungere, så må man godta hverandre både for gode kvaliteter og dårlige sider :-P. 1
goldenstove Skrevet 15. mai 2014 #5 Skrevet 15. mai 2014 Jeg startet å late som at alle var opptatt eller på annet vis utilgjengelige. Det funka så fint på han ene kjekkasen(fast skravlete kunde) jeg plutselig så med dame og barn, gikk jo plutselig ann å føre en samtale med han, ikke bare glise og nikke. Så jeg overførte det til resten av befolkningen. Er så mye lettere å være den du egentlig er når det ikke ligger noen forhåpninger i bunn. Funker for meg i alle fall. 1
Gjest HarryDotter Skrevet 15. mai 2014 #6 Skrevet 15. mai 2014 Du er ikke alene om å føle det slik TS Jeg blir selv helt borte om det kommer en dame jeg liker bort til meg å prater. Rett etter samtalen, etter hun er borte, blir jeg ubehagelig varm og går igjennom allt jeg sa til henne i detalj i hode....for deretter å rive meg i håret over allt det idiotiske jeg sa til henne Skulle selv ønske jeg var dritcool og laidback og kunne sjarmere i senk på en fot 1
Purple Diamond Skrevet 16. mai 2014 #7 Skrevet 16. mai 2014 Du er ikke alene om å føle det slik TS Jeg blir selv helt borte om det kommer en dame jeg liker bort til meg å prater. Rett etter samtalen, etter hun er borte, blir jeg ubehagelig varm og går igjennom allt jeg sa til henne i detalj i hode....for deretter å rive meg i håret over allt det idiotiske jeg sa til henne Skulle selv ønske jeg var dritcool og laidback og kunne sjarmere i senk på en fot Jeg har det også sånn, bare ifht menn Føler meg som en tulling mange ganger :-P
kaktusfruen Skrevet 16. mai 2014 #8 Skrevet 16. mai 2014 (endret) Jeg startet å late som at alle var opptatt eller på annet vis utilgjengelige. Det funka så fint på han ene kjekkasen(fast skravlete kunde) jeg plutselig så med dame og barn, gikk jo plutselig ann å føre en samtale med han, ikke bare glise og nikke. Så jeg overførte det til resten av befolkningen. Er så mye lettere å være den du egentlig er når det ikke ligger noen forhåpninger i bunn. Funker for meg i alle fall. Har samme problem som TS. Møter jeg nye kjekke menn seg synes virker interessant blir jeg stille og nesten tørr ikke møte blikket deres. Nevner de derimot at de har kjæreste blir jeg plutselig mye mer pratson og meg selv igjen. Jeg må prøve å følge rådet til goldenstove altså Endret 16. mai 2014 av amandaa
King in the North Skrevet 16. mai 2014 #9 Skrevet 16. mai 2014 Jeg er gutt og har det akkurat på samme måte Desverre(tror jeg) er det pga en blanding av mild sosial angst og dårlig selvtillit som gjør det.. Bare å konfrontere slike situasjoner og forbedre det så går det nok lettere for oss alle
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2014 #10 Skrevet 16. mai 2014 Det ser jo ut som dette fenomenet gjelder begge kjønn. Kanskje pene kvinner og menn blir mindre lagt an på enn andre fordi folk blir nervøse rundt dem? Anonymous poster hash: 7b7ff...ffc 1
Eriks Skrevet 16. mai 2014 #11 Skrevet 16. mai 2014 Det ser jo ut som dette fenomenet gjelder begge kjønn. Kanskje pene kvinner og menn blir mindre lagt an på enn andre fordi folk blir nervøse rundt dem? Anonymous poster hash: 7b7ff...ffc Synes jeg har lest at menn blir langt mer påvirket av en vakker kvinne i nærheten enn kvinner blir av heite menn. At de presterer lavere osv. 1
Gjest Leo Nardo Skrevet 16. mai 2014 #12 Skrevet 16. mai 2014 Jeg er et levende eksempel på at det er en treningssak, men man er faktisk avhengig av å trosse frykten sin for at det skal bli bedre. Og ja, det gjelder på tvers av kjønnene.
Gjest .-L-. Skrevet 16. mai 2014 #13 Skrevet 16. mai 2014 (endret) Jeg blir veldig sjeldent betatt av noen med en gang, men det var en jente på skolen jeg ble betatt av forrige semester. En dag jeg så henne bestemte jeg meg for at det var på tide å gå bort til henne, så jeg tok og knep meg selv hardt i foten og gikk bort Liker i grunn å presse meg selv til å gjøre slike ting. I det jeg gikk bort gikk adrenalinet i taket og jeg fremsto sikkert ikke som den mest selvsikre personen, men jeg klarte på en eller annen måte å sjarmere henne. Hun ble faktisk interessert etter min kamikaze approach Man får også en super god følelse etter man har gjort noe slikt, det krever jo litt mot Endret 16. mai 2014 av .-L-. 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2014 #14 Skrevet 16. mai 2014 Jeg er et levende eksempel på at det er en treningssak, men man er faktisk avhengig av å trosse frykten sin for at det skal bli bedre. Jeg blir veldig sjeldent betatt av noen med en gang, men det var en jente på skolen jeg ble betatt av forrige semester. En dag jeg så henne bestemte jeg meg for at det var på tide å gå bort til henne, så jeg tok og knep meg selv hardt i foten og gikk bort Liker i grunn å presse meg selv til å gjøre slike ting. I det jeg gikk bort gikk adrenalinet i taket og jeg fremsto sikkert ikke som den mest selvsikre personen, men jeg klarte på en eller annen måte å sjarmere henne. Hun ble faktisk interessert etter min kamikaze approach Ut fra innleggene jeg har lest av dere så virker det som dere har en del suksess hos damene. Hvorfor er dere single egentlig? Går dere lei av damene dere treffer? Synes bare det virker litt rart. Hadde jeg kommet så lett i kontakt med det motsatte kjønn som dere, så hadde jeg hatt lyst å ha en kjæreste. Jeg er kvinne, så jeg driver ikke og sjekker opp menn. Og det er sjelden menn som sjekker meg opp. Anonymous poster hash: 7b7ff...ffc
Gjest frk_Molly Skrevet 16. mai 2014 #15 Skrevet 16. mai 2014 Jeg startet å late som at alle var opptatt eller på annet vis utilgjengelige. Det funka så fint på han ene kjekkasen(fast skravlete kunde) jeg plutselig så med dame og barn, gikk jo plutselig ann å føre en samtale med han, ikke bare glise og nikke. Så jeg overførte det til resten av befolkningen. Er så mye lettere å være den du egentlig er når det ikke ligger noen forhåpninger i bunn. Funker for meg i alle fall. Dette gjør jeg også! Funker fett!
Gjest .-L-. Skrevet 16. mai 2014 #16 Skrevet 16. mai 2014 (endret) Ut fra innleggene jeg har lest av dere så virker det som dere har en del suksess hos damene. Hvorfor er dere single egentlig? Går dere lei av damene dere treffer? Synes bare det virker litt rart. Hadde jeg kommet så lett i kontakt med det motsatte kjønn som dere, så hadde jeg hatt lyst å ha en kjæreste. Jeg er kvinne, så jeg driver ikke og sjekker opp menn. Og det er sjelden menn som sjekker meg opp. Anonymous poster hash: 7b7ff...ffc Em, for min del så er det nok fordi jeg har gjort litt dumme valg når det kommer til hvilke damer jeg har gått etter. For eksempel, etter at jeg traff henne jeg skrev om over, så traff jeg en annen jeg også likte godt. Hun nye jeg traff er tre år eldre enn meg, mens hun på skolen er to år yngre enn meg. Jeg synes hun som var elsdt naturlig nok var mest moden og voksen og jeg tiltrekkes veldig av det. Det er kjekt å ha noen man kan for eksempel snakke litt politikk med og ha voksne samtaler med. Jeg gjorde det klart for hun på skolen at jeg hadde truffet en annen rett og slett fordi jeg synes det teit å holde folk på gress. Hun er i grunn litt sur på meg i dag fordi jeg først var på og så plutselig av, men ja, jeg liker ikke å sjonglere flere damer samtidig så derfor ble det slik. Til slutt ble det ingenting med meg og henne jeg likte best. Hun skulle, som de 4 siste damene jeg har gått ut med på utveksling/vekk fra der jeg bor. Vet ikke jeg altså, jeg skremmer tydeligvis alle damene jeg går ut med vekk fra området/Norge Jeg har gjort dumme valg og vært litt uheldig, rett og slett. Endret 24. mai 2014 av .-L-.
Gjest Leo Nardo Skrevet 16. mai 2014 #17 Skrevet 16. mai 2014 (endret) Ut fra innleggene jeg har lest av dere så virker det som dere har en del suksess hos damene. Hvorfor er dere single egentlig? Går dere lei av damene dere treffer? Definer suksess. Sist gang jeg var sterkt betatt eller forelsket var det ikke gjensidig, noe som gjorde meg emosjonelt nummen for en lang periode og lite interessert i andre kvinner utover tull og tøys. Selv om jeg opplever at kvinner liker meg, opplever jeg selvsagt også det motsatte. Konklusjonen er vel det at jeg er en veldig sær person med en hektisk timeplan (jobber og er fulltidsstudent) som har blitt meget kresen. Har møtt en kvinne nå som jeg synes virker helt nydelig, men jeg er usikker på om jeg kan forelske meg i henne. Jeg har faktisk lyst å forelske meg og få en kjæreste. Vi får se. Endret 16. mai 2014 av Leo Nardo
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2014 #19 Skrevet 16. mai 2014 Er kvinne, og har ikke opplevd dette selv faktisk. Kanskje det er fordi jeg har kjæreste? Kan ikke huske at jeg var slik før jeg fikk kjæreste heller. Anonymous poster hash: b36a3...0ab
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2014 #20 Skrevet 17. mai 2014 Jeg gjorde det i grunn klart for hun på skolen at jeg hadde truffet en annen rett og slett fordi jeg synes det teit å holde folk på gress. Hun er i grunn litt sur på meg i dag fordi jeg først var på og så plutselig av, men ja, jeg liker ikke å sjonglere flere damer samtidig så derfor ble det slik. Det verste å oppleve er at en mann først er veldig på og så plutselig helt av. Jeg har helt mistet selvtilliten nå etter en slik opplevelse. Er vel egentlig litt deprimert om dagen. For man føler seg veldig mislykket når en mann mister så totalt interessen. Anonymous poster hash: 7b7ff...ffc
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå