Særeie...

[Gjest Gjesta]

Når vi gifter oss ønsker sambo særeie. Han eier huset vi bor i, vi har ikke gjeld på det - ingen annen gjeld heller, og han har betalt oppussing, nye møbler osv.

Forstår jo hans ønske om særeie - "i disse skillsmissetider" som han sier...

MEN - hva med meg da...Skal ikke jeg noen gang få eie noe da? Hva med meg den dagen det hele skjærer seg...da står jeg på bar bakke!

Hvilke rettigheter/avtaler har dere i ekteskapet deres?

K

[14062003]

Ingen avtaler her.

Det man tar med seg inn eller erverver som gift via gaver eller arv forblir ens eget...

[Gjest Gjesta]

Forstår din samboer..jeg hadde gjort det samme hvis jeg hadde eigd ett fullt møblert hus...

Jeg er riktignok ikke gift, men hvis jeg noengang blir gift, skal jeg ha særeie-avtale, for å beskytte både meg og darlingen mot hverandre ved en mulig skilsmisse....(Har sett de snilleste folk forandre seg til grådige beist under en skilsmisse...)

Clea

[Arkana]

Som Clea forstår jeg samboeren din. Hva om det hadde vært omvendt, at du hadde brukt tid og mye penger på å kjøpe og pusse opp et hus og så skal du bare gi fra deg halvparten "bare" fordi dere har vært gift noen år? Nei, hadde jeg vært i den situasjonen hadde jeg også gjort som din samboer. At du ikke eier eiendom selv bør ikke gå utover ham.

[punkyB]

Når vi gifter oss ønsker sambo særeie. Han eier huset vi bor i, vi har ikke gjeld på det - ingen annen gjeld heller, og han har betalt oppussing, nye møbler osv.

Forstår jo hans ønske om særeie - "i disse skillsmissetider" som han sier...

MEN - hva med meg da...Skal ikke jeg noen gang få eie noe da? Hva med meg den dagen det hele skjærer seg...da står jeg på bar bakke!

Hvilke rettigheter/avtaler har dere i ekteskapet deres?

K

Det er jo ikke rettferdig at du skal ha halve av det som han har skaffet tilveie. Men du kan jo kjøpe deg inn ? Hvis han nekter deg det så ville jeg stusset litt.

Jeg regner med at dere deler likt på andre utgifter.

[Fakse]

Jeg forstår at han vil ha særeie. Om du ønsker å eie noe bør du etter hvert sette av like mye penger som han bruker på huset til å kjøpe noe som er bare ditt. Dette kan for eksempel være en leilighet til utleie. Dermed vil du være økonomisk forsikret om det skulle skjære seg mellom dere.

[monja]

Jeg har særeie på 80 000 i huset vårt ettersom det var penger jeg la inn da vi kjøpte det. Resten av gjelda har vi delt. Bortsett fra det har vi særeie på alt vi har tatt med oss inn i boet. Mannen har kjøpt sofa, PC, et spisebord etc. Jeg har kjøpt komfyr, TV, kjøleskap, alt av andre møbler på stua, spisebord etc. Sammen har vi kjøpt seng og annet nødvendig. Det vi har kjøpt selv tar vi med ut, men det vi har kjøpt felles deles. Bortsett fra det har vi ingen avtaler.

Forstår at samboeren din vil ha særeie på det han har ervervet til husstanden, men du kan tilby å kjøpe deg inn. Eller du kan glede deg over å bo i et hus som er gjeldsfritt. Da vil du stå mye sterkere den dagen det eventuelt skjærer seg og du fritt kan få lån til leilighet eller lignende. Det er ikke enkelt å komme i banken med negativ kapital og skulle ha lån til ny plass å bo.

[Dagensdiva]

Er ikke helt med sikkert..men som noen har sagt, de man tar med seg inn skal man ta med seg ut. Det kalles for skjevdeling..se ekteskapsloven §59. Men her finnes unntak..hvis mannen din og du er gift i 15 år..så vil antakelig ikke mannen din få skjevdele huset..i og med at du sikkert har bidratt med ungepassing/opppusssning, andre ting osv..

Særeie..får man med seg ut..hvis dere skriver ektepakt.

sjekk ut lovdata.no og se §§32,33 , 58 og 59..mener jeg det er..

[Gjest Poirot]

Hva med deg?

Du får jo små utgifter til bolig siden den er nedbetalt, og kan dermed spare mer selv.

Evt be ham om å få kjøpe deg inn.

[Gjest Muslingen]

Jeg forstår at man vil ha særeie når man eier et helt hus, med alt innbo.

Da vi forlovet oss, tok jeg det som en selvfølge at sambo skulle ha særeie. Og ble veldig overrasket da han sa at vi skal ha felleseie. Bortsett fra noen møbler er alt hans. Han sa at han gifter seg med meg for å leve resten av sitt liv sammen med meg, og hva er vitsen med særeie da? Han er nå litt søt da...

I ettertid har vi tatt opp et stort lån sammen, så det er liten vits med særeie.

[Gjest gjesta]

Jeg forstår godt at mannen din ønsker særeie, og hadde jeg vært deg ville jeg vurdert ulike måter å investere/spare penger på. En her foreslo at du kjøper en leilighet og så leier ut - alternativt kan du jo kjøpe en hytte eller noe annen som gir verdistigning.

Det er lurt å tenke fremover, lurt å tenke realistisk og vite at ting kan gå galt om man er aldri så forelsket.

Meg og mannen min eier alt felles, men så har vi bodd sammen i femten år. Den gangen vi flyttet sammen hadde jeg med meg klær og en hvit kommode - han et TV, klær og to rosa lamper....

Men hadde jeg skulle etablert meg på nytt i dag med en annen mann - da hadde jeg helt klart villet ha særeie, siden jeg da ville hatt en god del egenkapital.

[Flowery]

Er ikke helt med sikkert..men som noen har sagt, de man tar med seg inn skal man ta med seg ut. Det kalles for skjevdeling..se ekteskapsloven §59. Men her finnes unntak..hvis mannen din og du er gift i 15 år..så vil antakelig ikke mannen din få skjevdele huset..i og med at du sikkert har bidratt med ungepassing/opppusssning, andre ting osv..

Om det har gått 15 år, kan mannen likevel skjevdele dersom han kan vise hvor denne verdien er. Altså han må kunne klart vise frem verdiene. Dette kan være vanskelig etter lang tid fordi han kan ha solgt verdier og kjøpt noe annet som igjen er solgt. Men dersom han kan vise dette (av ligningen, el.) kan han skjevdele uansett hvor mange år det har gått.

Jeg skal gifte meg 23. juni. Jeg skal ha særeie på leiligheten, innbo, oppsparte penger, osv. Dette fordi jeg har kjøpt leiligheten som jeg nå kan tjene 700.000,- på dersom jeg selger. Alt innbo har jeg kjøpt alene, osv. Synes ikke det er riktig at dersom det skjærer seg mellom oss at jeg må gi ham halvparten. Jeg har også ett barn som jeg ønsker å sikre. Dersom man lager en særeie avtale, kan man jo endre denne senere dersom man ønsker det. Eller man kan avtale at når man har vært gift i f.eks. 10 år, så blir særeie til felleseie.

Jeg skjønner samboeren din godt. Du kan jo gjøre som sagt over her. Kjøpe deg noe eller spare som skal være ditt.

[Dreyer]

Jeg har flyttet inn i samboers leilighet, han hadde en god del egenkapital i den etter å ha eid i mange år. Den første tiden betalte jeg bare to tusen i husleie til han. Beløpet var satt så lavt for at jeg skulle ha mulighet til å spare penger siden jeg ikke eide noe. (Jeg måtte betalt det to-tredobbelte i husleie dersom jeg fortsatt var singel.)

Alle utgifter vedr. leiligheten betalte han, så som kommunale avgifter, husleie til sameiet her vi bor, forsikring osv.

Og det er her du bør være påpasselig: Dersom du ikke har eierandel i boligen så bør du heller ikke være med på å betale f.eks oppussing og vedlikehold. Du bør heller ikke betale mat og "daglig drift" utover din andel slik at han kan bruke hele sin lønn på huset. Ofte havner kvinner i den fella, de bruker lønna på mat og klær og barnehage mens mannen investerer sin lønn i bil og hus. Dere må dele på de daglige utgiftene, felles konto til "daglig drift" er bra!

[Dagensdiva]

wow..høres ut som om man forbereder seg på å skilles før man gifter seg! Rart ting ender galt! :-)

Ville aldri greid å face slike problemer..klarer aldri tenke eller si.."vi to..det kan gå sånn og sånn en dag...og da..."nei uff..vi to skal være sammen io evigheter sier man alltid...men men...

[Dreyer]

Nå er jeg blitt medeier, eller har kjøpt meg inn som det også heter.

Vi ble enige om verdien på leiligheta (ved hjelp av gratis verdivurdering fra megler). Jeg har kjøpt min andel (50%) for halvparten av denne verdien, har tinglyst skjøte.

Hvordan hadde jeg råd til det, jeg som ikke hadde egenkapital? Her er oppskrifta:

Lånet som han hadde er nå omgjort til å være begges lån.

I tillegg har jeg "lånt" halve egenkapitalen hans. Vi har laget gjeldsbrev på det, så lånet er reelt - men det er ingen forfallsdato på det (forfaller selvsagt hvis vi det blir slutt mellom oss). Fikk en advokat til å hjelpe oss med dette (og samboeravtale forøvrig).

Nå er jeg medeier, og nå er jeg også med på å betale på utgiftene til leiligheten. Men så er jeg også med på verdistigningen. Hvis det blir slutt mellom oss idag så kan vi selge leiligheten for 200' mer enn verdien var da jeg kjøpte meg inn, da har jeg tjent hundretusen og han kan legge samme beløp til sin egenkapital.

Dette er et prinsipp jeg går ut fra at du også kan bruke, du som har en mann med gjeldfritt hus.

Finn verdien på boligen nå, og kjøp din halvdel. Du trenger ikke å betale kjøpesummen til han, dere kan lage et gjeldsbrev der du skylder han summen. Få hjelp av en advokat til detaljene rundt dette.

Lykke til med egen bolig!

[Gjest Poirot]

wow..høres ut som om man forbereder seg på å skilles før man gifter seg! Rart ting ender galt! :-)

Ville aldri greid å face slike problemer..klarer aldri tenke eller si.."vi to..det kan gå sånn og sånn en dag...og da..."nei uff..vi to skal være sammen io evigheter sier man alltid...men men...

Tåpelig. REALISME heter det.

Forøvrig forekommer det at folk har meget gode grunner til særeie, slik som særkullsbarn, egen bedrift, famileieiendommer osv.

Handler ikke bare om å sikre seg ved skilsmisse, men også ved barns evt arv, kreditorers krav på verdier osv.

[Dreyer]

wow..høres ut som om man forbereder seg på å skilles før man gifter seg!

Det er jo nettopp skilsmissen man bør bli enig om mens man enda er gode venner. Høres dumt ut, men det er nok mange som sitter der etter samlivsbrudd og angrer på at de ikke gjorde nok papirarbeid før de flyttet sammen med drømmemannen.

[Arkana]

Det er jo nettopp skilsmissen man bør bli enig om mens man enda er gode venner. Høres dumt ut, men det er nok mange som sitter der etter samlivsbrudd og angrer på at de ikke gjorde nok papirarbeid før de flyttet sammen med drømmemannen.

Det tror jeg også! Man planlegger jo ikke å bli skilt, det er bare tåpelig. Men det er greit å være realistisk, for man vet ikke hva som kan skje på et senere tidspunkt. Og når man kanskje har mange sinte og triste følelser og tanker så er det ikke lett å tenke fornuftig i forhold til en skillsmisse, deling av eiendeler og alt papirarbeidet.

I følge din tankegang burde man kanskje ikke skrive testamente heller?

[Dagensdiva]

selvfølgelig! Er veldig enig med dere alle! Men jeg mente mer sånn moralsk sett fra min side..er vanskelig å si til en du elsker..som du lover å dele livet med+++ "en eller annen dag kan vi skilles og da er det og detmitt"..jeg er hvertfall veldig åpen sånnsett og føler alltid at alt jeg eier/vil eie vil han eie..alt mitt er hans..alt hans er mitt...vanskelig å forklare..

Men som en sa.."realistisk"..man må jo gjøre dette, det er jo direkte smart..noe annet ville vært rart..og man vil joikke skilles som fiender..men det er bare såå rart..

[Arkana]

selvfølgelig! Er veldig enig med dere alle! Men jeg mente mer sånn moralsk sett fra min side..er vanskelig å si til en du elsker..som du lover å dele livet med+++ "en eller annen dag kan vi skilles og da er det og detmitt"..jeg er hvertfall veldig åpen sånnsett og føler alltid at alt jeg eier/vil eie vil han eie..alt mitt er hans..alt hans er mitt...vanskelig å forklare..

Men som en sa.."realistisk"..man må jo gjøre dette, det er jo direkte smart..noe annet ville vært rart..og man vil joikke skilles som fiender..men det er bare såå rart..

Ja, det er jo litt rart. Det får meg til å tenke på den "kontrakten" som Mette-Marit måtte skrive under på, om de skilles får hun ikke et rødt øre av det Haakon eier og hun mister også barna sine. Det må være litt tungt å svelge sånn med det samme.