Dere som har slått opp med en langtidskjæreste...

[AnonymBruker]

Dvs., etter noen år sammen. Hvorfor? Angret dere noen gang? Tenker dere ofte på eksen?

Anonymous poster hash: 185fa...ac4

[AnonymBruker]

Fordi vi ikke passet til å dele livet sammen. Aldri angret, tenker ikke ofte på han. Det var vel gjennomtenkt fordi det egentlig ikke var noe feil med han, men vi passet ikke sammen. Ulike interesser, ulike stadier i livet, ulik livssyn, ulik standpunkt for normer, regler og etikk osv. En flott fyr, men til noen andre.

Anonymous poster hash: d4ef1...896

[AnonymBruker]

Vi var sammen i tre år, og jeg tenker ofte på han. Vi opplevde mye bra i løpet av årene, men også veldig mye dårlig. Til syvende og sist så er det store grunner til at han nå er en eks, så jeg savner han ikke på den måten. Kun tenker på det fine vi hadde av og til

Anonymous poster hash: 40104...0fe

[AnonymBruker]

^ AB over. Glemte å nevne at vi gjorde det slutt fordi han ville eksperimentere med andre jenter, samt løy mye. Tilliten ble borte, og det ble også interessen i hverandre.

Anonymous poster hash: 40104...0fe

[AnonymBruker]

Var sammen i fem år. Jeg slo opp fordi jeg følte at jeg hadde vokst fra han. Da vi ble sammen var vi 17 og 18. Da vi slo opp var vi 22 og 18, for å si det sånn. Angrer ikke i det hele tatt! Tenker svært lite på han og om jeg gjør det er det med sorg over hvor mye av tiden min jeg har kastet bort på han. Har det veldig bra nå. Veldig!

Anonymous poster hash: fe321...102

[AnonymBruker]

Var sammen i 17år.

Ja, angrer, ofte...

Vi passet rett og slett ikke sammen, men nå seks år senere savner jeg han like mye

Anonymous poster hash: 938fe...7de

[AnonymBruker]

Gikk fra ham etter seks år som samboere. Jeg var utrolig forelsket i ham i starten av forholdet, men da behandlet han meg dårlig og hadde ikke noe særlig følelser for meg. Tre år senere, når han ble forelsket i meg, var interessen min borte. Vi hold sammen og hadde et vennskapelig forhold i tre år til, men til slutt sa det stopp. Jeg behandlet ham ikke godt lenger, og bar nag for alle årene hvor jeg hadde gjort alt for ham, uten at han enset meg. Han er fantastisk fyr, og han er nå en fantastisk kjæreste - for hun som var min beste venninne. Jeg er utrolig glad på deres vegne, men savner ham aldri. Vi var rett og slett ikke ment for hverandre.

Anonymous poster hash: 7749e...323

[Anglofil]

Fordi han behandlet meg dårlig. Jeg savner han ikke i det hele tatt, prøver å gå videre.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Var sammen i 9 år, to barn sammen. Jeg gikk fordi det funka rett og slett ikke. Jeg angrer ikke, og jeg blomstret etter det ble slutt. Burde gjort det lenge før.

Anonymous poster hash: 89077...8be

[Chifru]

Fordi han behandlet meg dårlig. Jeg har ikke tenkt på han siden dagen jeg gikk fra han.

[Susan Sto Helit]

Var sammen med ex i 7 år, og det ble slutt fordi vi hadde vokst veldig fra hverandre og ikke lenger hadde samme mål og perspektiv. Ikke så mange felles interesser heller.

Jeg forberedte meg lenge på bruddet, og forsøkte mange ganger å redde forholdet også. Men det ble bare dårligere for hver gang.

Da bruddet var et faktum, var jeg allerede over han, og felte ikke en tåre. De hadde jeg grått ferdig det siste året vi var sammen. Han derimot var tydeligvis helt uforberedt, og gikk rett inn i full kjærlighetssorg.

Jeg savner han ikke det minste, og holder han godt ute av mitt liv.

Ser mer og mer hvor ulike vi var, og kjenner at jeg ikke liker han som person lenger heller... Dessverre...

Han er egentlig en snill fyr, altså, men han passer ikke for meg i det hele tatt...

[AnonymBruker]

Helt som min historie. Jeg gjorde alt for gan. Reise land og strand rundt for han. Han aksepterte og bekreftet ved å si at gan elsket meg, men hans handlinger talte for noe annet. Utro, løy, firnærmet og krenket. Det var vondt. Etter 3 år ble forholdet nornalt og jeg så klare tegn til at han var blitt en god kjæreste, dessverre klarte jeg aldri å glemme alt det vonde han gjorde. Nå etter 5 år gjorde jeg det slutt. Klarte ikke å tilgi.

Gikk fra ham etter seks år som samboere. Jeg var utrolig forelsket i ham i starten av forholdet, men da behandlet han meg dårlig og hadde ikke noe særlig følelser for meg. Tre år senere, når han ble forelsket i meg, var interessen min borte. Vi hold sammen og hadde et vennskapelig forhold i tre år til, men til slutt sa det stopp. Jeg behandlet ham ikke godt lenger, og bar nag for alle årene hvor jeg hadde gjort alt for ham, uten at han enset meg. Han er fantastisk fyr, og han er nå en fantastisk kjæreste - for hun som var min beste venninne. Jeg er utrolig glad på deres vegne, men savner ham aldri. Vi var rett og slett ikke ment for hverandre.

Anonymous poster hash: 7749e...323