Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei alle kloke hoder. Han (26 år) som jeg (25 år) har datet i to fantastiske måneder har så mye godt ved seg, og vi har det veldig fint sammen. Han erter meg mye og liker å forsøke å trigge meg, noe jeg nå har lært meg og igrunn syns er ganske morsomt. Men i fasen hvor man stadig blir bedre kjent blir jeg også litt usikker på om alt bunner i humor og godhet eller om det ligger noen stikk i siden til meg som undertone.

Han avsluttet et forhold som hadde vært av og på gjennom syv år for at vi skulle kunne begynne å date, de omgås en sjelden gang pga jobbsituasjon, men jeg merker jeg stoler overraskende mye på han til at det er så tidlig og ferskt - han har gjort mange tøffe valg for seg selv, oss og meg, og det gjør at jeg føler meg trygg.

MEN, noe av det han sier gjør meg i tvil om han tenker på eksen, eller om han bare er for ærlig og mye handler om kropp og utseende.

Han er 186 cm og 90 kilo, eksen er en såkalt søt "petit", altså 160 cm, spe (sikkert 48-52 kg), blondt hår.. Jeg er 175 cm, 60 kg og brunette. Rake motsetninger. Hele livet har jeg kjent på å være lang og har en "liten" jente inni meg som trenger den gode armkroken. Jeg trener mye for løp, klatring og langrenn og alltid ansett meg som atletisk. Han velger f.eks å si helt ut av det blå at jeg er mer kompakt enn eksen, at det er vanskeligere å ha meg i armkroken, han spør omtrent daglig om jeg har trent (ikke som "hva har du gjort i dag da?") og da jeg til slutt fikk nok av at han spurte og sa med en liten tone at han måtte si ifra hvis han syntes jeg ble litt rund i kantene for han - så svarer han at "vil du virkelig ha svaret mitt på det?". Jeg setter pris på ærligheten, men den er litt tøff. Jeg har tidligere slitt med svært anstrengt forhold til mat og har de to siste årene endelig klart å bli mer avslappet og fornøyd. Jeg vet helt rasjonelt at jeg både er veldig slank og med litt muskler nå, men det gjøre meg tydeligvis veldig usikker på han siden jeg i det hele tatt har et behov for å skrive dette ned.

Hvordan skal jeg ta det, jeg har ikke så lyst til å fortelle han om min fortid med matproblematikk ennå, det tilhører fortiden og jeg ønsker ikke å identifisere meg med det lenger. Samtidig vekker det en usikkerhet i meg når jeg føler at han gransker meg.

Jeg forstår bare ikke helt behovet hans for å påpeke disse tingene, han er også veltrent og flott, men jeg går ikke etter han i sømmene for å se etter eventuelle "feil" eller sammenlikne han med noen andre. Det er jo HAN jeg liker..



Anonymous poster hash: df72a...6ed
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har vell kanskje ingen svar, men historie...
Min forloved og samboer ble sammen med meg da jeg veide 75kg, etter noen måneder hadde jeg gått opp til 83kg, jeg så ikke selv at jeg var feit, følte meg fin jeg. Men tilslutt sa samboeren min at jeg var feit og måtte gå ned i vekt, det såret selvfølgelig.

Nå veier jeg 71kg og er fortsatt på vei nedover, han spør meg også nesten hver dag om jeg har trent.
Menn sier ofte ting rett ut, ærlige er de oftest også...mest sannsynelig mener ikke kjæresten din noe vondt med hva han sier.

Gjest Blomsterert
Skrevet

Er da unødvendig av han å kommentere utseendet ditt på den måten!

Syns faktisk han er frekk.

AnonymBruker
Skrevet

Høres ut som at:

1. Han er ikke ferdig med forrige forhold,.

2. Han bryter ned selvbildet ditt.

Når du har en historikk med matforstyrrelser synes jeg du bør ta vare på deg selv, og unngå personer som kan være åpenbare triggere for dette.



Anonymous poster hash: fe667...2ad
  • Liker 4
Gjest Elseby13
Skrevet

I all verden!! Hvordan kan si at han er perfekt når han spør om du har trent HVER BIDIGE DAG?!

Dette sier jeg ikke ofte, men DUMP han!

Skrevet

Så ubehagelig. Er du virkelig sikker på at dette forholdet er noe for deg... Klart du kan snakke med han, men vil du ikke alltid huske det han har sagt frem til nå, likevel? Mtp. på dine problemer så virker dette ganske uheldig.

Da jeg var 16 hadde jeg en veldig trent kropp, type tennisspiller (og ikke som de tennisspillerne som er litt lubne, men muskuløse lår, rumpe og brede skuldre, flat mage). Dum og usikker som jeg var, spurte jeg alltid kjæresten om jeg var feit. Han sa aldri nei, men svarte "Du er fin". Jeg klarte ikke å se den jeg var den gangen med de samme øynene jeg gjør nå, jeg ser tilbake og ser en slank og sterk jente. Men han ødela meg helt og jeg fikk etter hvert store problemer med mat, som jeg fortsatt har. Beklager avsporingen, men det er virkelig utrolig hvor mye sånt kan ødelegge for en person

AnonymBruker
Skrevet

Høres ut som at:

1. Han er ikke ferdig med forrige forhold,.

2. Han bryter ned selvbildet ditt.

Når du har en historikk med matforstyrrelser synes jeg du bør ta vare på deg selv, og unngå personer som kan være åpenbare triggere for dette.

Anonymous poster hash: fe667...2ad

Ja, jeg er forsåvidt klar over at han ikke er helt over henne for man glemmer ikke syv år på to måneder, men at det er meg han har valgt. Han er en samvittighetsfull fyr, så jeg har også latt han snakke fritt om hvordan det var å avslutte alt, jeg vil heller at han lufter det til meg enn at han blir gående med det alene. Slik sett var det et par dager hvor jeg følte vi var tre stykker i forholdet og da satte jeg ned foten.

Samtidig føler jeg litt på å beskytte meg selv og bli tøffere på at hvis det er meg han vil ha, så er det jeg som står her foran han. Jeg vil selvsagt la meg bli inspirert til å ta vare på meg selv i stor grad, men jeg trenger kanskje å vite at jeg er bra nok som jeg er. Jeg får ta det opp med han når jeg er klar..

Anonymous poster hash: df72a...6ed

Skrevet

Hvis du er 175 og veier 60 kg, så kan du jo umulig være en kompakt jente! Kommentarer som sammenligner nåværende og tidligere partneres kropp/utseende er unødvendig, men min erfaring er at noen gutter gjerne gjør dette uten å tenke seg så nøye om. Tror heller ikke de skjønner at det kan være sårende for oss. Hvis han har jobbet hardt for at det skal bli dere to, og du i bunn og grunn føler deg trygg på han, så tror jeg ikke det nødvendigvis handler om at han ikke er ferdig med den forrige. Har litt erfaring med dette selv, og det er selvsagt ikke så gøy å høre at man har rynker her og der når man vet at den forrige kjæresten hans var 10 år yngre enn meg (jeg er i slutten av 20-åra). Men han ga seg da jeg sa i fra om det, og jeg vet at det er meg han vil ha. Jeg tror rett og slett du bare må snakke med han om det, og si at du synes det er ubehagelig. Og hvis han ikke skjønner det, så kan du begynne å vurdere om han er gutten for deg eller ikke.

AnonymBruker
Skrevet

Så ubehagelig. Er du virkelig sikker på at dette forholdet er noe for deg... Klart du kan snakke med han, men vil du ikke alltid huske det han har sagt frem til nå, likevel? Mtp. på dine problemer så virker dette ganske uheldig.

Da jeg var 16 hadde jeg en veldig trent kropp, type tennisspiller (og ikke som de tennisspillerne som er litt lubne, men muskuløse lår, rumpe og brede skuldre, flat mage). Dum og usikker som jeg var, spurte jeg alltid kjæresten om jeg var feit. Han sa aldri nei, men svarte "Du er fin". Jeg klarte ikke å se den jeg var den gangen med de samme øynene jeg gjør nå, jeg ser tilbake og ser en slank og sterk jente. Men han ødela meg helt og jeg fikk etter hvert store problemer med mat, som jeg fortsatt har. Beklager avsporingen, men det er virkelig utrolig hvor mye sånt kan ødelegge for en person

Jeg er ikke helt sikker alltid, det har vært et par røde flagg underveis. Samtidig har jeg sagt til han slik som du poengterer, alt han sier og alle kommentarene - de har en effekt på meg. Jeg husker de, samme hvor ubetydelige de var for han. Derfor etterlyser jeg hensikten bak det han velger å si.

Vondt å høre at du ikke klarte å se deg selv slik du var, det er utrolig hvordan det kan sette sår.

Anonymous poster hash: df72a...6ed

AnonymBruker
Skrevet

Hvis du er 175 og veier 60 kg, så kan du jo umulig være en kompakt jente! Kommentarer som sammenligner nåværende og tidligere partneres kropp/utseende er unødvendig, men min erfaring er at noen gutter gjerne gjør dette uten å tenke seg så nøye om. Tror heller ikke de skjønner at det kan være sårende for oss. Hvis han har jobbet hardt for at det skal bli dere to, og du i bunn og grunn føler deg trygg på han, så tror jeg ikke det nødvendigvis handler om at han ikke er ferdig med den forrige. Har litt erfaring med dette selv, og det er selvsagt ikke så gøy å høre at man har rynker her og der når man vet at den forrige kjæresten hans var 10 år yngre enn meg (jeg er i slutten av 20-åra). Men han ga seg da jeg sa i fra om det, og jeg vet at det er meg han vil ha. Jeg tror rett og slett du bare må snakke med han om det, og si at du synes det er ubehagelig. Og hvis han ikke skjønner det, så kan du begynne å vurdere om han er gutten for deg eller ikke.

Du har veldig rett. Takk. Jeg føler at kommentarene hans blir så unødvendige, de har ingen konstruktiv verdi og det blir liksom flere "stein i skoen" som gnager med tiden. Jeg tror han tror jeg er full av selvtillit, selv om jeg mener å ha formidlet en usikkerhet. Men akkurat dette punktet er ekstremt sårt, så tålegrensen min er mindre enn på andre områder.

Anonymous poster hash: df72a...6ed

Skrevet

Er du sikker på at det ikke er at han hr dårlig ordforråd? At når han sier "kompakt" så mener han "fast i fisken". Hvis du er 175 cm og 60 kg, er du slank, og trener du så er der endel muskler. Det vil alltid kjennes annerledes ut en en utrent kropp.

Men, spør han, hva han mener med uttalelsene sine, enten det er kompakt, eller trent i dag. Så får du vite hva han mener, ikke sikkert det er negativt ment på noen som helst måte.

At han sammenligner litt med eksen, etter 7 år, blir vel litt naturlig. Men, hun er X, du er nåtid!

Skrevet

Så ubehagelig. Er du virkelig sikker på at dette forholdet er noe for deg... Klart du kan snakke med han, men vil du ikke alltid huske det han har sagt frem til nå, likevel? Mtp. på dine problemer så virker dette ganske uheldig.

Da jeg var 16 hadde jeg en veldig trent kropp, type tennisspiller (og ikke som de tennisspillerne som er litt lubne, men muskuløse lår, rumpe og brede skuldre, flat mage). Dum og usikker som jeg var, spurte jeg alltid kjæresten om jeg var feit. Han sa aldri nei, men svarte "Du er fin". Jeg klarte ikke å se den jeg var den gangen med de samme øynene jeg gjør nå, jeg ser tilbake og ser en slank og sterk jente. Men han ødela meg helt og jeg fikk etter hvert store problemer med mat, som jeg fortsatt har. Beklager avsporingen, men det er virkelig utrolig hvor mye sånt kan ødelegge for en person

Ikke for å være frekk eller avspore her: men du ble ødelagt pga kjæresten din som sa du var fin? Hvordan kan det ødelegge så voldsomt lurer nå jeg på :(

AnonymBruker
Skrevet

Er du sikker på at det ikke er at han hr dårlig ordforråd? At når han sier "kompakt" så mener han "fast i fisken". Hvis du er 175 cm og 60 kg, er du slank, og trener du så er der endel muskler. Det vil alltid kjennes annerledes ut en en utrent kropp.

Men, spør han, hva han mener med uttalelsene sine, enten det er kompakt, eller trent i dag. Så får du vite hva han mener, ikke sikkert det er negativt ment på noen som helst måte.

At han sammenligner litt med eksen, etter 7 år, blir vel litt naturlig. Men, hun er X, du er nåtid!

Jeg hadde elsket å spørre han om ordforrådet hans. Ved å sette spørsmålstegn ved hans intelligens så hadde vi vært "skulls" på en svært sær måte. Hun har holdt på aktivt med friidrett, så hun er ingen slappfisk akkurat, men ja. Jeg blir nødt til å spørre han. Og takk for påminnelsen om nåtid :-) Det gjør godt i det man blir usikker.

Anonymous poster hash: df72a...6ed

  • Liker 1
Skrevet

Husk bare, at med menn må man spørre der&da, ikke vente, for da har dem glemt hva dem tenkte/mente!!!

  • Liker 1
Skrevet (endret)

.

Endret av FalconPunch
  • Liker 1
Gjest Chloe87
Skrevet

"Vil du virkelig ha svaret mitt på det?". Da han sa dette, sa du ja og hva svarte han? Uansett: dette virker som en forfengelig fjott og hvertfall ikke en jeg ville ha kastet bort mer tid på.

Skrevet

Huff, her fikk jeg flashbacks til x-en min! Jeg er ganske sikker på at han mente han var morsom, det var ihvertfall det han sa når jeg konfronterte han - "det var jo bare en spøk."

Alle spøker skulle gjøres på bekostning av meg (enten han snakket med meg eller kompiser eller hva), han sa sårende ting i en spøkende tone, men uten å le, si at han tulla e.l. - som for eksempel gjentatte ganger å si at jeg var dårlig i senga, noe jeg selvfølgelig ble; jeg ble jo livredd for å gjøre feil. Og han tok konstant bilder av meg, fant de minst flatterende og trykte de opp i trynet mitt mens han lo og sa "se så stygg du er". Kompliment kunne jeg bare drømme om, selv når jeg bokstavelig talt ba om det.

Nå skal det sies at jeg gikk inn i det forholdet med selvtilliten på bunn, det hadde akkurat skjedd noe ganske traumatisk og jeg burde nok ikke ha vært sammen med noen i det hele tatt, men selvtilliten ble ihvertfall ikke bedre av å være sammen med han.

Nå sier jeg ikke at din kjæreste er sånn, TS, det virket bare så kjent det du skrev..

AnonymBruker
Skrevet

"Vil du virkelig ha svaret mitt på det?". Da han sa dette, sa du ja og hva svarte han? Uansett: dette virker som en forfengelig fjott og hvertfall ikke en jeg ville ha kastet bort mer tid på.

Jeg ble litt overrasket og sa "nei, da vil jeg ikke det" og da lo han litt og sa "nei, da lar vi det ligge". Han sier det med et slags smil over ansiktet, men for meg er ikke dette morsomt i det hele tatt..

Anonymous poster hash: df72a...6ed

Skrevet (endret)

Ikke for å være frekk eller avspore her: men du ble ødelagt pga kjæresten din som sa du var fin? Hvordan kan det ødelegge så voldsomt lurer nå jeg på :(

Ja, jeg skjønner spørsmålet ditt :) Det gikk vel mer på at det at dette med vekt for den 16-årige DSilva21 var et uhyre sårt tema og at hun tok svaret som "Du er feit, men du er ok likevel". I tillegg sa han flere ganger at "Du hadde kanskje ikke hatt vondt av å gå ned noen kilo".Vi kvinner lærer oss tidlig å bli vanskelige:P Men nok avsporing.

Endret av DSilva21
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Huff, her fikk jeg flashbacks til x-en min! Jeg er ganske sikker på at han mente han var morsom, det var ihvertfall det han sa når jeg konfronterte han - "det var jo bare en spøk."

Alle spøker skulle gjøres på bekostning av meg (enten han snakket med meg eller kompiser eller hva), han sa sårende ting i en spøkende tone, men uten å le, si at han tulla e.l. - som for eksempel gjentatte ganger å si at jeg var dårlig i senga, noe jeg selvfølgelig ble; jeg ble jo livredd for å gjøre feil. Og han tok konstant bilder av meg, fant de minst flatterende og trykte de opp i trynet mitt mens han lo og sa "se så stygg du er". Kompliment kunne jeg bare drømme om, selv når jeg bokstavelig talt ba om det.

Nå skal det sies at jeg gikk inn i det forholdet med selvtilliten på bunn, det hadde akkurat skjedd noe ganske traumatisk og jeg burde nok ikke ha vært sammen med noen i det hele tatt, men selvtilliten ble ihvertfall ikke bedre av å være sammen med han.

Nå sier jeg ikke at din kjæreste er sånn, TS, det virket bare så kjent det du skrev..

Jeg har følt at han har vært ute etter å "ta" meg litt på flere punkter, akkurat som om han ønsker å finne noen feil. Jeg har levd et litt mer uskyldig og ordentlig liv enn han, og han har gjort mange grep i det siste for å bli en skikkelig mann. Jeg er glad for at du deler din historie, jeg får stadig bekreftet at jeg må fortelle han hvordan dette er for meg - slik at jeg kan bli tryggere på han.

Anonymous poster hash: df72a...6ed

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...