Juni40 Skrevet 15. mai 2014 #1 Skrevet 15. mai 2014 Faller jo helt ut av alle sosiale relasjoner vvi hadde som gift. Ingen inviterer på noe lenge. Nå alene på 17. Mai også, med barna mine gruer meg og føler meg mislyket og venneløs. Er jeg ikke kjempeaktiv kan jeg fint gå en mnd uten kontakt med venniner. Men siste mnd har jeg klart å fikset meg to lunchdater.. Vært skilt i tå år, og alltid alene i helger, ferier etc både når jeg har barna, og ukene jeg er barnefri. Er så lei alle lykkelige gamle parvenninne inviterer aldri når de har festligheter og parmiddager. Hvorfor blir det sånt?
Doge Skrevet 15. mai 2014 #2 Skrevet 15. mai 2014 Har ikke noe godt svar på hvorfor det ofte blir sånn, men har du prøvd å invitere venninnene dine på kaffe, middag eller noe sånt selv? Selv om de ikke er skilt så betyr ikke det at de ikke kan finne på ting med deg
Juni40 Skrevet 15. mai 2014 Forfatter #3 Skrevet 15. mai 2014 Første året inviterte jeg hele tiden; middag m barn, uten barn, kafebesk, vinkveld, lunsj, kveldsbesøk, byturr etc fikk aldri noe igjen..nåhar jeg insett at jeg ikke har noen å ringe når jeg har det tøft engang.
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2014 #4 Skrevet 15. mai 2014 Skaff deg noen fantasivenner da. Du må ikke gi opp så lett. Har du ikke venner, så dikter du dem opp. Det funker for mange. Anonymous poster hash: afd71...200 1
AnonymBruker Skrevet 15. mai 2014 #5 Skrevet 15. mai 2014 Skaff deg noen fantasivenner da. Du må ikke gi opp så lett. Har du ikke venner, så dikter du dem opp. Det funker for mange. Anonymous poster hash: afd71...200 Min Skybert kan stille opp hvis noen trenger en venn og ikke klarer å dikte opp en selv. Anonymous poster hash: 2d963...9e8 1
Gjest tinbjo1 Skrevet 15. mai 2014 #6 Skrevet 15. mai 2014 Du kan jo ta kontakt med dem og spørre hva de skal på 17. mai? Kanskje de gikk ut ifra at du har andre planer. 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2014 #7 Skrevet 16. mai 2014 Faller jo helt ut av alle sosiale relasjoner vvi hadde som gift. Ingen inviterer på noe lenge. Nå alene på 17. Mai også, med barna mine gruer meg og føler meg mislyket og venneløs. Er jeg ikke kjempeaktiv kan jeg fint gå en mnd uten kontakt med venniner. Men siste mnd har jeg klart å fikset meg to lunchdater.. Vært skilt i tå år, og alltid alene i helger, ferier etc både når jeg har barna, og ukene jeg er barnefri. Er så lei alle lykkelige gamle parvenninne inviterer aldri når de har festligheter og parmiddager. Hvorfor blir det sånt? Anonymous poster hash: e0569...7ed
Trulte1234 Skrevet 16. mai 2014 #8 Skrevet 16. mai 2014 Faller jo helt ut av alle sosiale relasjoner vvi hadde som gift. Ingen inviterer på noe lenge. Nå alene på 17. Mai også, med barna mine gruer meg og føler meg mislyket og venneløs. Er jeg ikke kjempeaktiv kan jeg fint gå en mnd uten kontakt med venniner. Men siste mnd har jeg klart å fikset meg to lunchdater.. Vært skilt i tå år, og alltid alene i helger, ferier etc både når jeg har barna, og ukene jeg er barnefri. Er så lei alle lykkelige gamle parvenninne inviterer aldri når de har festligheter og parmiddager. Hvorfor blir det sånt?
Trulte1234 Skrevet 16. mai 2014 #9 Skrevet 16. mai 2014 Vet ikke hvorfor det blir slik , men føler det slik jeg også , Tror man må finne single venner for i det hele tatt ha ett nettverk ,
AnonymBruker Skrevet 16. mai 2014 #10 Skrevet 16. mai 2014 Jeg skaffet meg et nytt nettverk da jeg ble alene med barn. Noen ble jeg kjent med via ungene mine. Vi er alle i samme bås og backer hverandre opp.Anonymous poster hash: 0366b...f01
Gjest Corto Maltese Skrevet 16. mai 2014 #11 Skrevet 16. mai 2014 vist du lærer deg og trives i ditt eget selskap vil du aldri føle deg ensom. 2
2a1m Skrevet 16. mai 2014 #12 Skrevet 16. mai 2014 Kjenner meg igjen i dette selv også. Ensomheten kan være veldig vanskelig.... Men, jeg tror også at man må få nye single venner. Jeg har blitt kjent med noen få og det er hyggelig når vi får til og treffes. 17.mai skal barna være til pappa'n og da har jeg heldigvis ei venninne som også er alene. Hvor gamle er barna dine da?
Gjest extra Skrevet 17. mai 2014 #13 Skrevet 17. mai 2014 Faller jo helt ut av alle sosiale relasjoner vvi hadde som gift. Ingen inviterer på noe lenge. Nå alene på 17. Mai også, med barna mine gruer meg og føler meg mislyket og venneløs. Er jeg ikke kjempeaktiv kan jeg fint gå en mnd uten kontakt med venniner. Men siste mnd har jeg klart å fikset meg to lunchdater.. Vært skilt i tå år, og alltid alene i helger, ferier etc både når jeg har barna, og ukene jeg er barnefri. Er så lei alle lykkelige gamle parvenninne inviterer aldri når de har festligheter og parmiddager. Hvorfor blir det sånt? Norge er et kjipt land å være singel i. Forskjellen mellom kollektivistiske kulturer og indivdualistiske blir spesielt merkbart under slike dager og høytider. Trist. 1
Gjest Steamboat Skrevet 17. mai 2014 #14 Skrevet 17. mai 2014 Første året inviterte jeg hele tiden; middag m barn, uten barn, kafebesk, vinkveld, lunsj, kveldsbesøk, byturr etc fikk aldri noe igjen..nåhar jeg insett at jeg ikke har noen å ringe når jeg har det tøft engang. Du må finne deg nye venner. Alt for mange som tror at man har de samme vennene evig, men sånn er det jo ikke.
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2014 #15 Skrevet 17. mai 2014 Faller jo helt ut av alle sosiale relasjoner vvi hadde som gift. Ingen inviterer på noe lenge. Nå alene på 17. Mai også, med barna mine gruer meg og føler meg mislyket og venneløs. Er jeg ikke kjempeaktiv kan jeg fint gå en mnd uten kontakt med venniner. Men siste mnd har jeg klart å fikset meg to lunchdater.. Vært skilt i tå år, og alltid alene i helger, ferier etc både når jeg har barna, og ukene jeg er barnefri. Er så lei alle lykkelige gamle parvenninne inviterer aldri når de har festligheter og parmiddager. Hvorfor blir det sånt? hvis du vil kan vi være alene, men sammen Anonymous poster hash: 3967b...4a5
Trulte1234 Skrevet 17. mai 2014 #16 Skrevet 17. mai 2014 Du må finne deg nye venner. Alt for mange som tror at man har de samme vennene evig, men sånn er det jo ikke.
Trulte1234 Skrevet 17. mai 2014 #17 Skrevet 17. mai 2014 Ja , man må finne nye men Gud vet hvordan, når man bor på landsbygda der det ikke er noe kafé resturant eller noe som helst er det svert vanskelig, Er mest att alle er i slekt og holder sammen her jeg bor og da blir det vanskelig ,
Helise Skrevet 20. mai 2014 #18 Skrevet 20. mai 2014 Er det et alternativ for deg å flytte til et nytt sted å begynne på nytt med nye impulser? Eller.. Tenk litt over hvilke interesser du har. Liker du for eksempel å strikke, så hiver du deg med om det finnes en strikkeklubb eller strikkecafe der du bor. Liker du å gå turer i fjellet, så blir du med dersom det blir organisert fjellturer gjennom turistforeningen. Nå kan det hende du hverken strikker eller går i fjellet, men du skjønner sikkert poenget mitt. Finn noe som engasjerer deg, og hiv deg med :-) Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå