Umulig forhold som drar meg ned..

[AnonymBruker]

Jeg har klart å havne i et forhold som ikke gjør meg godt, men klarer ikke avslutte.. For å ta det fra starten; jeg er snart 40 og forelsket meg kraftig i denne typen, som er 7 år yngre og barnløs, for 3 år siden. Litt flørting på byn, og han fortalte bl a han ble betatt fra første blikk, og følelsene mine gikk tilslutt helt over styr. Jeg klarte ikke holde det hemmelig for han jeg var gift med. Men ønsket ikke bryte. Selv om vi hadde mye problemer visste jeg tross alt at jeg hadde en som elsket meg, og barna mine hadde tryggheten med å ha gifte foreldre. Men det ble for tøft for mannen min, etter noen mnd var skilsmissen et faktum.

Ble mye sex i helgene med denne yngre typen, men han var veldig klar på at han ville ikke noe mer. Så etter noen mnd avsluttet han sex-forholdet og prøvde lykken med ei ung jente. Barnløs som han er ønsket han å stifte familie.. Men, 3 måneder etterpå havnet vi tilbake der vi var. Nå har det gått over ett år. Når jeg ikke har barna mine bor vi sammen, men han har ingen ønsker om å involveres med de. Han har noen få ganger sagt han elsker meg, av og til kan han prate som om vi har en framtid sammen, andre ganger ser han ikke hvordan vi skal få det til. Han blir sjalu, han har introdusert meg for hele familien, han setter av alle kvelder til meg og fridager når jeg har barnefri (50/50).. Men vil ikke bli kjæresten min :-( jeg sier det føles nedverdigende å ha det som vi har det, men han påstår alle forstår ham, siden vi har så dårlig framtidsutsikter. Alle mine venner mener jeg må gå. Problemet mitt er alt for sterke følelser, og ikke minst avhengighet. Jeg har ingen nære venner,og vil være alene nesten hele tiden om jeg går.. Til jeg evnt treffer en ny. Og jeg fikser dårlig ensomhet. Det jeg ikke forstår er hvorfor han gidder.. Han ser utrolig bra ut, damer henger etter han på byn og maser støtt på FB. Så ingen problem å bytte meg ut. Og jeg syns det er vanskelig å vite jeg en dag vil bli dumpa, og at han tydeligvis ikke har nok følelser. Selvtilliten daler, selv om han daglig gir komplimenter.. Hvavil han egentlig.. Alt jeg ønsker er jo å vite at han er offisielt kjæresten min, og kunne blitt en familie med barna mine..

Anonymous poster hash: 489ad...93a

[AnonymBruker]

Gå videre og finn en mann som faktisk vil ha deg.

Anonymous poster hash: 464ea...5d4

[AnonymBruker]

Ja jeg vet, men jeg lever vel i et slags håp om at han ikke klarer å gå.. At han innser det blir oss.

Han melder meg fra morgen til kveld når vi ikke treffes, savner meg, og sier han aldri har hatt det så bra med noen. Hvordan kan du holde på sånt uten å ha de rette følelsene?

Anonymous poster hash: 489ad...93a

[AnonymBruker]

Ja jeg vet, men jeg lever vel i et slags håp om at han ikke klarer å gå.. At han innser det blir oss.

Han melder meg fra morgen til kveld når vi ikke treffes, savner meg, og sier han aldri har hatt det så bra med noen. Hvordan kan du holde på sånt uten å ha de rette følelsene?

Anonymous poster hash: 489ad...93a

Han får jo tømt seg regelmessig, er grei nok motivasjon for de fleste menn det.

Anonymous poster hash: 464ea...5d4

[AnonymBruker]

Han kunne tømt seg så ofte han ville med alle 10-18 år yngre jentene som står i kø.. Ellers hadde jeg også tenkt det.. Får det bare ikke til å rime. Og pulevenner uten følelser pleier vel ikke ha samboerlignende forhold? Og gå på søndagsmiddag til familen hans..?

Anonymous poster hash: 489ad...93a

[AnonymBruker]

Han kunne tømt seg så ofte han ville med alle 10-18 år yngre jentene som står i kø.. Ellers hadde jeg også tenkt det.. Får det bare ikke til å rime. Og pulevenner uten følelser pleier vel ikke ha samboerlignende forhold? Og gå på søndagsmiddag til familen hans..?

Anonymous poster hash: 489ad...93a

Grtis mat er aldri å forakte.

Anonymous poster hash: 464ea...5d4

[AnonymBruker]

Men menn er kanskje skrudd sammen utrolig anderledes enn menn..? Han syns iallfall det iflg han er godt å ha meg i livet, og kikker ikke etter andre(trofasthet har vært et must fra starten, og han var mest nazi på det.. Tilog med når vi kun hadde sex i helgene så var det ikke aktuelt for han at vi var med andre).

Anonymous poster hash: 489ad...93a

[AnonymBruker]

Men menn er kanskje skrudd sammen utrolig anderledes enn menn..? Han syns iallfall det iflg han er godt å ha meg i livet, og kikker ikke etter andre(trofasthet har vært et must fra starten, og han var mest nazi på det.. Tilog med når vi kun hadde sex i helgene så var det ikke aktuelt for han at vi var med andre).

Anonymous poster hash: 489ad...93a

Og du finner deg i dette fordi?

Er dere ikke sammen har du ingen forpliktelser.

Anonymous poster hash: 464ea...5d4

[AnonymBruker]

Personlig foretrekker jeg heler å betale for maten enn spise hos hans familie

Anonymous poster hash: 489ad...93a

[Guybrush]

Du sier han er sjalu. Han liker tydeligvis å ha kontroll. Med deg vet han hvor han har deg. Du har latt ham holde på i 1 år allerede. Ynte jenter ville mest sannsynlig lagd mer bråk, endt opp med å finne noen andre, kanskje sjonglert flere slik at han ikke hadde henne for seg selv. Dette er ikke noe nytt. Det er noe med utrykket "bedre med en fugl i hånda enn ti på taket".

Dette vil kun fungere til han eller du finner noen annen. Eller du avslutter. For der virker som han er strålende fornøyd med status quo helt til han finner en jente han vil bli sammen med.

Han liker deg sikker på mange vis, elsker sexen også garantert. Men han føler ikke nok til at ønsker noe mer. Istedet for å skape fantasier bør du se realiteten. Ønsker du en helgekjæreste på lånt tid så værsågod. Men om du ønsker noe mer ville jeg gått videre.

[AnonymBruker]

Jeg finner meg i det pga alt for sterke følelser, pga vi har det utrolig fint sammen, aldri fungert så godt med noen mann før. Forde jeg sitter med det jævla lille håpet.. Og forde jeg får angst for å sitte alene igjen. Vært mye deprimert etter skilsmissen og hovedpronlemet er ensomhet. Foruten faren min har jeg svært få andre å være med, finne på ting med etc.. Alle parvenner forsvant etter skilsmissen, og jeg satt ofte ensom og gråt meg gjennom barnefrie helger og helligdager når unga var hos faren. Så det er selvsagt med på at jeg aksepterer for mye. Selv om vi ikke kan få barn burde han vært mann nok til å offeltliggjort forholdet.. Men de aller fleste vet nå om oss. Og syns selvsagt vi har et merkelig forhold. Innimellom lurer jeg på om han skammer seg over alderen min.. Hun forrige var 15 år yngre enn meg.

Anonymous poster hash: 489ad...93a

[AnonymBruker]

Takk for svar guybrush.. Ja du har sikkert rett, men så attraktiv som han er ville han nok funnet ei ny som fant seg i det. Vi er med hverandre annenhver uke nan-søn, så ikke bare helger. Fungerer da som samboere, og krangler iinnimellom og ja, sexen syns han er fantastisk. Men ærlig, kan en type gidde være så mye med ei dame bare pga sex?? Vi har meldtes snart 40 000 meldi ger på FB på under to år, pluss sms. Om du bare ønsker sex, hvorfor vise dama du tenker på hu morgen, lunsj, middag, kvelds, ringer når du komer full slene hjem fra byn, kjøper diamantsmykke, flotte smågaver, roser etc.. For å si det sånt, jeg er i utgangspkt ikke naiv, men han gir så mye.. Så jeg tror at han kanskje ikke klarer å gå..

Anonymous poster hash: 489ad...93a

[JamesHardy]

Vet ikke helt hva du vil her. Virker som at du ønsker at noen skal stryke deg med hårene og si at eventyret ditt vil gå i oppfyllelse. Tror faktisk det motsatte vil skje og at du er nødt til å gå igjennom mer av det som er vanskelig for å vokse opp.

Vet ikke hva som ligger i fortiden din, men du har ganske mange tegn på ting du trenger å jobbe med og i den situasjonen du er i så vil det være vanskelig fordi du har ikke noe stabilt og trygt å forholde deg til. Du er lekedokka til denne fyren og finner deg tydeligvis fordi han er så fin og det ligger en viss kontakt der som ei heller er spesielt bra for deg.

Det du bürde gjøre er å si til ham at enten så blir dere sammen fullt ut på godt og vondt eller så får han pakke sammen og finne noen andre å leke med. Disse "for sterke følelser" som du unnskylder deg med handler mer om din frykt for at du er gått ut på dato og vil ende opp ensom og alene enn noe annet. Det er vanskelig å innrømme det, men det er der.

Så.. Hva du trenger på veien videre er support. I stor grad må den komme fra deg selv og der er du ikke spesielt villig siden du også nevner avhengigheten til denne fyren. Så der kommer enda en ting du er redd for dersom dere skiller veier.

Du vet hva du har nå, men du er redd for hvor ting skal ende. Spørsmålet er jo om du er villig til å satse her eller om du vil seigpine deg selv til han finner ut at han ikke gidder å leke med deg lenger.

Dette er harde ting og jeg er fullstendig klar over hva det er snakk om da jeg har vært borti lignende situasjoner med både yngre og eldre på nært hold. Det som er viktig er hva du trenger og det "forholdet" som du holder på med nå gjør ingen noen tjenester. Det er skummelt med forandring, men du ville hatt større nytte av en som vil være der fullt og helt med deg i alt du er og alt du gjør enn en som vil leve ut fantasien sin med deg.

Vær klar over at jeg drar det litt ekstra ut i kantene her for å gjøre deg oppmerksom på hvor du står. Vi kan godt snakke konsekvenser, men jeg regner med at du forstår at det ikke kommer til å bli noe enklere med tiden. På tide å ta litt ansvar for deg selv og hva du vil ha. Kan du ikke få det der du er nå så må du komme deg dit du kan få det. Annars kan du ha det som du har det nå, men da mister du din rett til å klage over det fordi da velger du det selv og bare nekter å innse det som er rett foran deg.

Det er ikke meningen å være hard, men for mange så trengs det for å skjønne hva dem holder på med. Håper du kan tilgi meg for den biten og at du kan få opp øynene for hva du faktisk trenger i livet ditt. Du er iallefall verdt mer enn den situasjonen du er i nå.

[Forglemmegei]

Han over her har rett i alt han sier.

Hvis han etter et år fortsatt ikke vil treffe barna dine så kan du bare glemme det.

Han kommer ikke til å endre seg, og du kan ikke endre han.

Selv om du truer med å gjøre det slutt, og han skulle prøve å endre seg, så kommer han til å gå tilbake til den han var. Tro meg, jeg har erfaring, og det går ikke bra.

Enten er du villig til å ha det sånn du har det, eller du ønsker noe annet: Da må du finne en annen!!

Uansett hvordan du vrir og vender på det så er det den rene sannhet.

Jeg vet det er jævlig å skulle være alene en periode, men når du ser tilbake så kommer du til å takke deg selv.

[AnonymBruker]

Takk for svar guybrush.. Ja du har sikkert rett, men så attraktiv som han er ville han nok funnet ei ny som fant seg i det. Vi er med hverandre annenhver uke nan-søn, så ikke bare helger. Fungerer da som samboere, og krangler iinnimellom og ja, sexen syns han er fantastisk. Men ærlig, kan en type gidde være så mye med ei dame bare pga sex?? Vi har meldtes snart 40 000 meldi ger på FB på under to år, pluss sms. Om du bare ønsker sex, hvorfor vise dama du tenker på hu morgen, lunsj, middag, kvelds, ringer når du komer full slene hjem fra byn, kjøper diamantsmykke, flotte smågaver, roser etc.. For å si det sånt, jeg er i utgangspkt ikke naiv, men han gir så mye.. Så jeg tror at han kanskje ikke klarer å gå..

Anonymous poster hash: 489ad...93a

Har et forhold til en gift mann, vi har mldt ca 35.000 mld på FB på 1,5 år. Og vi er ikke "forelsket".

Følelser ja, men det kommer aldri til å bli oss.

Tipper han av din vil bli pappa en gang, og det kan han ikke bli med deg, derfor holder han deg på avstand, slik at du ikke skal få forhåpninger ang fremtiden.

Anonymous poster hash: 2a766...c52

[Gjest]

Høres ut som om du har havnet i samme 40-års krisa som en del menn er i.

Bytter ut den gamle og gode partneren til fordel for en hodeløs forelskelse som det aldri blir noe mer ut av.

Du er ikke en varig løsning for han, du er en midlertidig løsning. Han ønsker en masse ting som du ikke kan gi han. Samtidig liker han å ha full kontroll på deg og ditt sex-liv, uten at han vil involveres eller forplikte seg.

Røsk hue ut av ræva, og kom deg videre!

[Gjest Genic]

Lever du etter regelen om at smuler er også brød?

[AnonymBruker]

Jeg har klart å havne i et forhold som ikke gjør meg godt, men klarer ikke avslutte.. For å ta det fra starten; jeg er snart 40 og forelsket meg kraftig i denne typen, som er 7 år yngre og barnløs, for 3 år siden. Litt flørting på byn, og han fortalte bl a han ble betatt fra første blikk, og følelsene mine gikk tilslutt helt over styr. Jeg klarte ikke holde det hemmelig for han jeg var gift med. Men ønsket ikke bryte. Selv om vi hadde mye problemer visste jeg tross alt at jeg hadde en som elsket meg, og barna mine hadde tryggheten med å ha gifte foreldre. Men det ble for tøft for mannen min, etter noen mnd var skilsmissen et faktum.

Ble mye sex i helgene med denne yngre typen, men han var veldig klar på at han ville ikke noe mer. Så etter noen mnd avsluttet han sex-forholdet og prøvde lykken med ei ung jente. Barnløs som han er ønsket han å stifte familie.. Men, 3 måneder etterpå havnet vi tilbake der vi var. Nå har det gått over ett år. Når jeg ikke har barna mine bor vi sammen, men han har ingen ønsker om å involveres med de. Han har noen få ganger sagt han elsker meg, av og til kan han prate som om vi har en framtid sammen, andre ganger ser han ikke hvordan vi skal få det til. Han blir sjalu, han har introdusert meg for hele familien, han setter av alle kvelder til meg og fridager når jeg har barnefri (50/50).. Men vil ikke bli kjæresten min :-( jeg sier det føles nedverdigende å ha det som vi har det, men han påstår alle forstår ham, siden vi har så dårlig framtidsutsikter. Alle mine venner mener jeg må gå. Problemet mitt er alt for sterke følelser, og ikke minst avhengighet. Jeg har ingen nære venner,og vil være alene nesten hele tiden om jeg går.. Til jeg evnt treffer en ny. Og jeg fikser dårlig ensomhet. Det jeg ikke forstår er hvorfor han gidder.. Han ser utrolig bra ut, damer henger etter han på byn og maser støtt på FB. Så ingen problem å bytte meg ut. Og jeg syns det er vanskelig å vite jeg en dag vil bli dumpa, og at han tydeligvis ikke har nok følelser. Selvtilliten daler, selv om han daglig gir komplimenter.. Hvavil han egentlig.. Alt jeg ønsker er jo å vite at han er offisielt kjæresten min, og kunne blitt en familie med barna mine..

Anonymous poster hash: 489ad...93a

Her er det bare en ting å gjøre: bryr og gå videre. Vær den voksne mora du burde være og prøv å være alene en stund.

Du hadde nok sikkert hatt godt av det....

Anonymous poster hash: b6020...4db

[zingeling]

Takk for svar guybrush.. Ja du har sikkert rett, men så attraktiv som han er ville han nok funnet ei ny som fant seg i det. Vi er med hverandre annenhver uke nan-søn, så ikke bare helger. Fungerer da som samboere, og krangler iinnimellom og ja, sexen syns han er fantastisk. Men ærlig, kan en type gidde være så mye med ei dame bare pga sex?? Vi har meldtes snart 40 000 meldi ger på FB på under to år, pluss sms. Om du bare ønsker sex, hvorfor vise dama du tenker på hu morgen, lunsj, middag, kvelds, ringer når du komer full slene hjem fra byn, kjøper diamantsmykke, flotte smågaver, roser etc.. For å si det sånt, jeg er i utgangspkt ikke naiv, men han gir så mye.. Så jeg tror at han kanskje ikke klarer å gå..

Anonymous poster hash: 489ad...93a

Unnskyld meg kjære trådstarter- Jeg tror at uansett hva noen "sier" til deg her så virker det ikke som du helt ønsker å høre....men så må du altså til syvende og sist finne ut av det selv. Du har "hundrevis" av forklaringer på hvorfor du fortsetter. Han her har faktisk sagt til deg at han ikke ønsker noe forhold,og du velger allikevel å la han ha kontrollen fordi - du har så sterke følelser og fordi du er livredd for å bli alene. Du kommer ikke til å bli alene om du velger han vekk. Du skaffer deg hobbyer,oppsøker nye steder,tar kontakt med gamle venner,inviterer kollegaer,familie, nye bekjentskaper til deg. Du har all verdens tid,og mangt og meget vil skje i fremtiden. Tenk på han som en rebound...på alle måter. Både før du skilte deg og nå i etterkant. Du er nok pr i dag nokså hjelpeløs i forhold til å ta tak i ditt eget liv og dine egne følelser og hvordan du vil ha det. Ikke la deg "bruke"..smerten blir ikke mindre med tiden.. Lykke til

Endret 15. mai 2014 av zingeling

[Gjest brutal_mann]

Her MÅ du få deg selvrespekt! Du lar han holde deg på gress!