Far har dårlig råd - ?

[AnonymBruker]

Jeg ble skilt for sju år siden og har et barn på 14 fra dette ekteskapet. Barnet bor halvtid hos oss hver, vi betaler ikke bidrag.

Eksen min har hatt samboer siden kort tid etter at jeg flyttet ut, hun har to barn som bor der på heltid og hun er ikke i jobb. De har også pusset opp huset, så jeg ser at de har nok å bruke penger på.

Jeg er gift på ny og vi jobber begge fullt og vel så det, så jeg ser at vi har ganske ulik økonomi.

Vanlige "driftsutgifter" betaler vi selvsagt hver for oss. Problemet - for min del også irritasjonsmomentet - oppstår når det er snakk om utgiftene vi i utgangspunktet er enige om at vi skal dele - på kontingenter ifbm fritidsaktiviteter og andre løpende utgifter av noe størrelse og innkjøp av større ting/ting som koster en del; eksempelvis sykkel, skiutstyr (Vi har også en avtale om at slike innkjøp skal diskuteres på forhånd)

Det er ALLTID jeg som kjøper og betaler de store tingene - noe som i utgangspunktet er helt greit for meg - men når vi skal gjøre opp dette så har far ikke penger akkurat da, eller han tenker at jeg burde kjøpt noe billigere (jeg kjøper ikke dyre ting, ser meg tvert om som ganske prisbevisst - men ski er selvsagt langt billigere på denne tiden enn i desember), så han vil ikke dele 50/50, eller han foreslår at hvis jeg bare betaler denne gangen, så kan han kjøpe neste gang... (Det har ikke skjedd til nå, i alle fall)

Jeg kjøper også det aller meste av klær og sko - altså det kjedelige, det man må ha. Far mener at dette blir det ikke så store summene av, så det vil han ikke ha med i "regnskapet" en gang.

Hver gang vi skal "gjøre opp regnskapet" ender det med at han ikke betaler halvparten for ting vi er enige om at vi skal kjøpe.

Hvordan ordner andre dette?

Hvordan ordner andre dette?

Anonymous poster hash: ace7d...308

[Chanchan]

stå på krava? vær litt sinnadame!

[Gjest brutal_mann]

Hvis du vet at barnets far har dårlig råd så vil det ikke hjelpe din sønn at du er vrang mot faren. Det er fire år igjen der dere har forsørgeransvar for gutten, er det verdt å starte en krig om dette nå? Hvordan vil en slik krig påvirke din sønn sitt forhold til både deg og hans far? Det er mange slag å kjempe i løpet av et liv, er alle verdt å ta?

[AnonymBruker]

Mener ikke å starte noen krig, Husvarm, jeg bare lurer på om dette er vanlig/hvordan andre ordner slikt.

Det er jo nettopp fordi jeg ikke vil at verken farens dårlige (?) økonomi eller samarbeidsvansker skal gå ut over sønnen min at jeg betaler og tier stille.

Men er jeg VRANG MOT FAR om jeg mener at han også skal betale noe av det det koster å ha en tenåring?

Og når jeg her setter et spørsmåltegn bak dårlige så er det blant annet fordi de for eksempel er på ferie i syden hvert år (uten barn) og fordi de akkurat nå nettopp har kjøpt ny bil... Er det da bare min nye mann og jeg som skal prioritere barn?

TS

Anonymous poster hash: ace7d...308

[Gjest brutal_mann]

Det er jo dette som er det vanskelige for oss, vi kjenner ikke detaljene. Det er ingen tvil om at han må sette sin sønn fremfor sin nåværende kjæreste. Men så har en da den delikate balansegangen mellom han, deg, hans kjæreste, deres forhold, hans lykke i det forholdet, hans evne til å bry seg om sin sønn osv. Bildet er veldig komplekst, men, uansett er det ikke urimelig å kreve noe dekket fra ham. Du får vurdere hvor langt du kan strekke strikken uten at det ender opp i utriveligheter som går utover alle. Så lenge du er rolig og saklig så bør det gå greit om han er en mann som en kan snakke fornuftig med.

[Zilas]

Det er klart det er irriterende hvis han i det ene øyeblikket har råd til sydenferie, mens han i det andre ikke kan betale halvparten av en sykkel.

Likevel er det jo åpenbart at du/dere har bedre økonomi, og det er jo ikke så mange år igjen (forhåpentligvis) til ungen flytter ut. Mitt forslag er: Dere begge lager en liste over hva dere har betalt for ungen det siste året. Da får han se hva ting koster, så kan dere bli enige om fordeling. Du kan for eksempel betale 70 prosent, siden du har bedre råd, mens han betaler 30. Det viktigste er jo at dere finner en løsning begge kan leve med. Gjør dere ikke det går det jo bare ut over ungen...

[AnonymBruker]

Sosial: Takk for saklig og greit svar. Jeg lager nettopp slike oversikter over de litt større tingene, slik at det skal være greit - likevel blir det diskusjoner, og jeg ender opp med å stå for det hele rett og slett fordi han ikke setter det han skal betale meg inn på konto.

Zilas: Jeg har heller ikke noe å si på at han har forpliktelser overfor den nye familien sin - men betyr det at han ikke i det hele tatt skal behøve å bidra i forhold til tenåringen sin?

Jeg ønsker ikke at det skal gå ut over sønnen vår, og slik det er nå så gjør det ikke det fordi han får det han trenger av oss.

Anonymous poster hash: ace7d...308

[AnonymBruker]

På meg virker det som det ikke bare er betalingsevne det skorter på, men betalingsvilje også. Han oppfører seg som den reneste "Ove" fra Solsidan. Kanskje eksen din tror du har bedre råd enn du faktisk har, siden han inngår disse avtalene som han ikke akter å holde?

Du må vel bare spørre hva han selv syns om sitt bidrag til barnet og hvorfor han gjør det han gjør. Når du hører hva han svarer på det, kan du kanskje lettere legge en ny strategi som lar seg gjennomføre. Du kan f.eks ikke legge ut for ting dere skal spleise på. Han må betale og du refunderer ham utlegget. Du må i det hele tatt gjøre det vanskeligere for ham å snike seg unna.

Anonymous poster hash: 9bf46...b7c

[AnonymBruker]

Skjønner at du irriterer deg- men dersom du har god økonomi og ikke problemer med å betale så hadde jeg bare gjort det.

Sønnen merker fort irritasjonen og føler seg kanskje i en skvis.

Det er få år til han er voksen, så velg kampene dine ogsvelg unna irritasjonen er mitt råd..

Anonymous poster hash: 98766...47f

[AnonymBruker]

Ta med far på handlerunde neste gang. Vil han ikke det, så tar du tlf og sier at det du skal kjøpe koster x kroner, så han får føre over disse til deg innen x dato,før du handler

Anonymous poster hash: 417ac...e71

[Daraya]

Helt uenig med dere som skriver at TS bare skal betale alene fordi hun har bedre råd. Barnet er straks tenåring og det blir skikkelig dyrt i drift. Det er helt urimelig at bare en foreldre skal betale, men problemet er nok at faren er rett og slett blitt vant til at han slipper unna. Og vaner er som kjent vonde å vende.

Likevel ville jeg tatt det opp med far. La ham betale beløp x før du kjøper noe neste gang.

[AnonymBruker]

Det der er jo ingen liten ting, og skal man velge sine kamper, hadde jeg valgt å kjempe denne.

Man kan kanskje få noen råd fra et familievernkontor, det er nok ingen ukjent problemstilling. Kanskje bør far betale en fast sum hver måned for dekning av slike utgifter. Kanskje nav kan arrangere et lønnstrekk? Kanskje kan man endre samværsordning, så han må betale bidrag? Det er jo helt urimelig (og et brudd på samværsavtalen?) at alle store utgifter faller på deg.

Anonymous poster hash: bdd59...96f

[KissKissBang]

Skriftlig avtale.

[Pinkee]

Hvorfor er det alltid du som kjøper inn slike ting? Kan det løses med at far er den som fysisk går å kjøper? Evnt at dere blir enige om sum før innkjøp, så må han overføre til deg, eller motsatt, før tingen blir kjøpt?