Kunne du datet meg?

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, 40+, voksne barn, vil bo alene. Og jeg er ufør. Min hverdag er enkel og jeg forsøker å leve så balansert jeg kan. Ikke røyk og ellers noenlunde frisk, men kan ikke leve et liv med mye stress og kaos.

Jeg ser mange skrive at dersom en kvinne er ufør, er hun uaktuell som partner. Jeg har derfor null forventninger til å møte en mann. Men hva slags utfordringer tror dere egentlig at jeg vil ha i et forhold når dere ikke vet hvorfor jeg er ufør?

Noen balanserte mennesker her som vil svare?

Anonymous poster hash: ce467...0a2

Bortsett fra at jeg er kvinne, hetrofil og alt for ung så jepp

Anonymous poster hash: a29c0...b37

[AnonymBruker]

Bortsett fra at jeg er kvinne, hetrofil og alt for ung så jepp

Anonymous poster hash: a29c0...b37

Du får finne en mann du hehe

Anonymous poster hash: ce467...0a2

[AnonymBruker]

Mange menn som er veldig mer tilbøyelige til å si at slikt er greit. Hadde det vært omvendt så hadde det ikke vært greit.

Anonymous poster hash: 67691...faf

[AnonymBruker]

Mange menn som er veldig mer tilbøyelige til å si at slikt er greit. Hadde det vært omvendt så hadde det ikke vært greit.

Anonymous poster hash: 67691...faf

Er du så sikker på det?

Anonymous poster hash: ce467...0a2

[AnonymBruker]

For all del, har du glede av reisene og penger til å betale for det selv, så nyt det. Du glemte å si hvilken vei aldersforskjellen gikk..

Anonymous poster hash: ce467...0a2

Jeg er nok yngre enn deg :-P.

Sorry, men jeg klarer ikke å få interesse for damer når aldersforskjellen er for stor... Men jeg unner deg allikevel at du finner deg en bra kar. Som du ser er ikke svarene her så mye å blomstre på. Ikke ta det til deg. Husk at de fleste som kommenterer slik sitter i "uløkka" selv ;-).

Anonymous poster hash: 3396e...9d6

[Ferny]

Nå er jeg kvinne da, men på generelt grunnlag tenker jeg at om jeg hadde truffet en mann jeg likte veldig godt, og som jeg hadde mye til felles med, og som fungerte sånn at vi kunne skape fine opplevelser sammen - da hadde jeg ikke brydd meg om han var ufør.

Penger er jeg i stand til å tjene selv, og trenger ikke akkurat noen "forsørger".

Kanskje kjipt for han når jeg er opptatt store deler av ukedagene, men om han er selvstendig nok til at dette ikke går ut over forholdet, så skjønner jeg ikke at det skal ha noe å si.

Kommer selvfølgelig an på grunnen til at han er ufør. Heller en med fysiske handikap, enn en som er psykisk ustabil og ikke kan jobbe.

Det er mine tanker.

[AnonymBruker]

For min del - sett bort fra aldersforskjellen - ville det nok handlet om hva uførheten skyldtes og hvordan hun forholdt seg til den i hverdagen og i hvilken grad vi hadde hatt sammenfallende interesser som evt. blir begrenset av uførheten. Hadde ikke forventet 110% aktivitetsnivå, for har selv en krevende jobb, en del ansvar og behøver ofte selv også å slappe av litt etter jobb de dagene jeg ikke trener. Samtidig hadde jeg nok også ønsket å ha muligheten for å ta både kortere og lengere turer/ferier men ikke nødvendigvis luksusferie. De beste turene jeg har hatt er derimot de man ordner helt selv og ikke nødvendigvis med høy "turiststandard" og der man kommer tettere innpå lokalbefolkningen og får oppleve stedet slik det egentlig er og ikke bare turistfellene, slik det lettere blir om man bare går for de etablerte reiseselskapene.

Når det gjelder ønsket om å bo alene tror jeg ikke det hadde vært problematisk. Det viser at du greier deg fint i hverdagen selv om du er ufør noe som ville telt positivt.

Anonymous poster hash: eaa1f...8f3

[AnonymBruker]

Er du så sikker på det?

Anonymous poster hash: ce467...0a2

Det er det jeg har hørt.

Må si at jeg egentlig ikke skjønner folk som vil date andre men bo alene.

Hva er da "vitsen"?

Anonymous poster hash: 67691...faf

[AnonymBruker]

Jeg er nok yngre enn deg :-P.

Sorry, men jeg klarer ikke å få interesse for damer når aldersforskjellen er for stor... Men jeg unner deg allikevel at du finner deg en bra kar. Som du ser er ikke svarene her så mye å blomstre på. Ikke ta det til deg. Husk at de fleste som kommenterer slik sitter i "uløkka" selv ;-).

Anonymous poster hash: 3396e...9d6

Ingen fare, jeg er ikke så overbegeistret for stor aldersforskjell selv Takk, men nå var meningen med tråden å finne ut litt mer om hva menn på kg tenkte om min situasjon. Og jeg tror ikke på at de fleste er fengselsfugler og det som er verre.

Anonymous poster hash: ce467...0a2

[AnonymBruker]

Det er det jeg har hørt.

Må si at jeg egentlig ikke skjønner folk som vil date andre men bo alene.

Hva er da "vitsen"?

Anonymous poster hash: 67691...faf

Praktiske hensyn pga helsa.

Anonymous poster hash: ce467...0a2

[AnonymBruker]

Nå er jeg kvinne da, men på generelt grunnlag tenker jeg at om jeg hadde truffet en mann jeg likte veldig godt, og som jeg hadde mye til felles med, og som fungerte sånn at vi kunne skape fine opplevelser sammen - da hadde jeg ikke brydd meg om han var ufør.

Penger er jeg i stand til å tjene selv, og trenger ikke akkurat noen "forsørger".

Kanskje kjipt for han når jeg er opptatt store deler av ukedagene, men om han er selvstendig nok til at dette ikke går ut over forholdet, så skjønner jeg ikke at det skal ha noe å si.

Kommer selvfølgelig an på grunnen til at han er ufør. Heller en med fysiske handikap, enn en som er psykisk ustabil og ikke kan jobbe.

Det er mine tanker.

Jeg er faktisk veldig enig med deg, bortsett fra at når det gjelder psyke er mennesker forskjellige der også.

Anonymous poster hash: ce467...0a2

[Gjest Coolaid]

Jeg er kvinne, 40+, voksne barn, vil bo alene. Og jeg er ufør. Min hverdag er enkel og jeg forsøker å leve så balansert jeg kan. Ikke røyk og ellers noenlunde frisk, men kan ikke leve et liv med mye stress og kaos.

Jeg ser mange skrive at dersom en kvinne er ufør, er hun uaktuell som partner. Jeg har derfor null forventninger til å møte en mann. Men hva slags utfordringer tror dere egentlig at jeg vil ha i et forhold når dere ikke vet hvorfor jeg er ufør?

Noen balanserte mennesker her som vil svare?

Anonymous poster hash: ce467...0a2

Tja, dersom jeg ikke var gift og personlighetene våre passet sammen. Stress og kaos fritt liv høres jo befriende ut. Har ikke lest hele tråden, men hvorfor er du ufør ?

[Erazor]

Jeg er kvinne, 40+, voksne barn, vil bo alene. Og jeg er ufør. Min hverdag er enkel og jeg forsøker å leve så balansert jeg kan. Ikke røyk og ellers noenlunde frisk, men kan ikke leve et liv med mye stress og kaos.

Jeg ser mange skrive at dersom en kvinne er ufør, er hun uaktuell som partner. Jeg har derfor null forventninger til å møte en mann. Men hva slags utfordringer tror dere egentlig at jeg vil ha i et forhold når dere ikke vet hvorfor jeg er ufør?

Noen balanserte mennesker her som vil svare?

Anonymous poster hash: ce467...0a2

Utfordringen din er, som for så mange andre, å finne en som er kompatibel med dine ønsker og behov. At du er ufør må ikke nødvendigvis være et stort problem. Ofte blir det til det du gjør det til selv. En som hele tiden trekker frem begrensninger oppleves annerledes enn en som i stedet velger å fokusere på det positive. Også de uten diagnoser kan ha ønsker eller behov for å ta det med ro og leve enkelt uten stress og kaos.

Det vil være summen av begrensningene dine som gjør det vanskeligere å finne en partner. For eksempel vil det at du vil bo alene mest sannsynlig også innskrenke mulige kandidater. Men ut fra det du har skrevet så langt, kan jeg ikke se at det på noen måte skal være umulig å finne noen.

[AnonymBruker]

For min del - sett bort fra aldersforskjellen - ville det nok handlet om hva uførheten skyldtes og hvordan hun forholdt seg til den i hverdagen og i hvilken grad vi hadde hatt sammenfallende interesser som evt. blir begrenset av uførheten. Hadde ikke forventet 110% aktivitetsnivå, for har selv en krevende jobb, en del ansvar og behøver ofte selv også å slappe av litt etter jobb de dagene jeg ikke trener. Samtidig hadde jeg nok også ønsket å ha muligheten for å ta både kortere og lengere turer/ferier men ikke nødvendigvis luksusferie. De beste turene jeg har hatt er derimot de man ordner helt selv og ikke nødvendigvis med høy "turiststandard" og der man kommer tettere innpå lokalbefolkningen og får oppleve stedet slik det egentlig er og ikke bare turistfellene, slik det lettere blir om man bare går for de etablerte reiseselskapene.

Når det gjelder ønsket om å bo alene tror jeg ikke det hadde vært problematisk. Det viser at du greier deg fint i hverdagen selv om du er ufør noe som ville telt positivt.

Anonymous poster hash: eaa1f...8f3

Takk for en av de bedre svarene i tråden. Du vet sikkert selv hvilke svar som ligger i samme gruppe Og det du skriver om reiser er nøyaktig det jeg selv mener.

Anonymous poster hash: ce467...0a2

[Druid]

Men da svarer jo du egentlig på noe jeg ikke spør deg om, siden du tross alt er gift. Og ikke foorstår jeg ditt behov for å dra dette inn i temaet. Jeg er ingen Naver.

Anonymous poster hash: ce467...0a2

Du spør om jeg kunne datet; det at jeg er gift forrandrer ikke min vurdering av hvem jeg hypotetisk kunne datet. Jeg har de samme holdninger og fordommer og forutsetninger uansett.

Du satte spørsmål til min vurdering av uførheten din, Jeg forklarte hvorfor jeg forventer at uansett hvorfor og hvordan DIN uførhet utspiller seg, vil det ha konsekvenser på min vurdering av deg som date.

Eneste måten det IKKE kunne ha påvikning, var hvis du faktisk ikke var ufør, og da ville problemet handle om moral.

[AnonymBruker]

Tja, dersom jeg ikke var gift og personlighetene våre passet sammen. Stress og kaos fritt liv høres jo befriende ut. Har ikke lest hele tråden, men hvorfor er du ufør ?

Pga flere ting som til sammen gjør at jeg må unngå stress og stressende mennesker. Har en nerve som gir intense smerter når den slår ut. Går på medisin for å balansere det.

Anonymous poster hash: ce467...0a2

[Gjest Coolaid]

Pga flere ting som til sammen gjør at jeg må unngå stress og stressende mennesker. Har en nerve som gir intense smerter når den slår ut. Går på medisin for å balansere det.

Anonymous poster hash: ce467...0a2

Da kunne vi gjerne gått på date. Hvordan er personligheten din da? Den er mye viktigere enn at du er ufør.

[AnonymBruker]

Utfordringen din er, som for så mange andre, å finne en som er kompatibel med dine ønsker og behov. At du er ufør må ikke nødvendigvis være et stort problem. Ofte blir det til det du gjør det til selv. En som hele tiden trekker frem begrensninger oppleves annerledes enn en som i stedet velger å fokusere på det positive. Også de uten diagnoser kan ha ønsker eller behov for å ta det med ro og leve enkelt uten stress og kaos.

Det vil være summen av begrensningene dine som gjør det vanskeligere å finne en partner. For eksempel vil det at du vil bo alene mest sannsynlig også innskrenke mulige kandidater. Men ut fra det du har skrevet så langt, kan jeg ikke se at det på noen måte skal være umulig å finne noen.

Jeg er helt enig med deg. Men, jeg frykter at mange har en viss holdning til uføre, og dermed vil slå av meg hånden før de lærer meg å kjenne. Det er noe jeg har opplevd en del ganger opp igjennom livet også, derfor tar jeg ingenting som en selvfølge og jeg er veldig bevisst mitt eget ansvar for et godt liv og et godt forhold.

Anonymous poster hash: ce467...0a2

[Druid]

Det er det jeg har hørt.

Må si at jeg egentlig ikke skjønner folk som vil date andre men bo alene.

Hva er da "vitsen"?

Anonymous poster hash: 67691...faf

Både jeg og kona hadde elsket det.

Det at vi elsker hverandre og liker å bruke tid på hverandre , betyr ikke at vi er enig om hvordan huset skal innredes og stelles og hva som er viktig å bruke tid og ressurser på i huset. Hvilket betyr at vi hadde hatt færre tåpelige og slitsomme diskusjoner og mere følelse av kontroll over eget bo.

[AnonymBruker]

Du spør om jeg kunne datet; det at jeg er gift forrandrer ikke min vurdering av hvem jeg hypotetisk kunne datet. Jeg har de samme holdninger og fordommer og forutsetninger uansett.

Du satte spørsmål til min vurdering av uførheten din, Jeg forklarte hvorfor jeg forventer at uansett hvorfor og hvordan DIN uførhet utspiller seg, vil det ha konsekvenser på min vurdering av deg som date.

Eneste måten det IKKE kunne ha påvikning, var hvis du faktisk ikke var ufør, og da ville problemet handle om moral.

Hele innlegget ditt sydet over av en slik arroganse at det var rett og slett usmakelig. Og jeg er ufør, men det aner meg at du er en av de som ville kranglet om det var en gyldig og god nok årsak.

Anonymous poster hash: ce467...0a2