Gå til innhold

Kunne du datet meg?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Nå er det ikke akkurat mannfolk som sitter på kvinneguiden man vil date.. så om du får negative svar her ville jeg ikke tenkt så mye på om jeg var deg.

Anonymous poster hash: 4d135...871

Og med det mener du at du med all sannsynlighet finner en mer interessant partner blant alle de mennene dere disser i ulike tråder av grunner som dårlig kommunikasjon, "typisk menn"- fakter osv, enn menn som faktisk kan diskutere på linje med dere selv? Det var vel en litt rar holdning?

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er kvinne, 40+, voksne barn, vil bo alene. Og jeg er ufør. Min hverdag er enkel og jeg forsøker å leve så balansert jeg kan. Ikke røyk og ellers noenlunde frisk, men kan ikke leve et liv med mye stress og kaos.

Jeg ser mange skrive at dersom en kvinne er ufør, er hun uaktuell som partner. Jeg har derfor null forventninger til å møte en mann. Men hva slags utfordringer tror dere egentlig at jeg vil ha i et forhold når dere ikke vet hvorfor jeg er ufør?

Noen balanserte mennesker her som vil svare?

Anonymous poster hash: ce467...0a2

Hvis man ser bort i fra aldersforskjellen, så tror jeg ambisjonsnivået og tempoet mitt kunne ha skapt problemer. Vi snakker om dyre utenlandsreiser etc.

Men jeg ville ha vært åpen for å date deg allikevel, dersom jeg så at "her er det muligens noe" :-P.

Ellers er du inne på et viktig spørsmål. Ingen vet hva slags utfordringer det vil by på før man faktisk har tatt seg tid til å bli kjent med hverandre.

Anonymous poster hash: 3396e...9d6

Skrevet

Jeg er kvinne, 40+, voksne barn, vil bo alene. Og jeg er ufør. Min hverdag er enkel og jeg forsøker å leve så balansert jeg kan. Ikke røyk og ellers noenlunde frisk, men kan ikke leve et liv med mye stress og kaos.

Jeg ser mange skrive at dersom en kvinne er ufør, er hun uaktuell som partner. Jeg har derfor null forventninger til å møte en mann. Men hva slags utfordringer tror dere egentlig at jeg vil ha i et forhold når dere ikke vet hvorfor jeg er ufør?

Noen balanserte mennesker her som vil svare?

Anonymous poster hash: ce467...0a2

Ingen forhold er perfekte, men hva som ikke er godt nok oppfattes nok ulikt fra mann til mann. For min del vil eksempelvis det at kvinnen har barn fra før være helt uten betydning, mens det for mange menn er diskvalifiserende. Lav inntekt, 0 formue og mye gjeld vil for meg være diskvalifiserende. Å være ufør kan jo også ha sine fordeler, så jeg måtte nesten visst mye mer om hva du hadde av utfordringer, hvordan dette påvirker deg og din hverdag og hvordan dette i neste rekke ville påvirket meg og min hverdag.

AnonymBruker
Skrevet

Hvis man ser bort i fra aldersforskjellen, så tror jeg ambisjonsnivået og tempoet mitt kunne ha skapt problemer. Vi snakker om dyre utenlandsreiser etc.

Men jeg ville ha vært åpen for å date deg allikevel, dersom jeg så at "her er det muligens noe" :-P.

Ellers er du inne på et viktig spørsmål. Ingen vet hva slags utfordringer det vil by på før man faktisk har tatt seg tid til å bli kjent med hverandre.

Anonymous poster hash: 3396e...9d6

Hvor mange år forskjell snakker du om? Og med dyre reiser, mener du slike "all inclusive"? Ikke at jeg forstår hvorfor dyre reiser er all verden egentlig. Foretrekker litt fornuft.

Jeg har innsett at jeg nok kommer til å være veldig tilbakeholden og satse på å virkelig bli kjent med en person før jeg går inn for et forhold. Men samtidig er det så mange dumme regler mange følger for dating i dag at jeg spyr nesten.. Så, å finne gode venner er vel egentlig første steg før det kan utvikles til noe mer. Men jeg tar det som det kommer.

Anonymous poster hash: ce467...0a2

AnonymBruker
Skrevet

Ingen forhold er perfekte, men hva som ikke er godt nok oppfattes nok ulikt fra mann til mann. For min del vil eksempelvis det at kvinnen har barn fra før være helt uten betydning, mens det for mange menn er diskvalifiserende. Lav inntekt, 0 formue og mye gjeld vil for meg være diskvalifiserende. Å være ufør kan jo også ha sine fordeler, så jeg måtte nesten visst mye mer om hva du hadde av utfordringer, hvordan dette påvirker deg og din hverdag og hvordan dette i neste rekke ville påvirket meg og min hverdag.

Ja, det skjønner jeg godt. Jeg har tenkt mye av dette selv om den evt nye kjæresten. Mine barn er heldigvis voksne, men de er en viktig del av meg for det. Mine utgifter vil i all hovedsak knyttes til egen bolig osv. Det blir ikke snakk om noen fellesøkonomi, ikke når jeg skal bo for meg selv.

Anonymous poster hash: ce467...0a2

AnonymBruker
Skrevet

Hvor mange år forskjell snakker du om? Og med dyre reiser, mener du slike "all inclusive"? Ikke at jeg forstår hvorfor dyre reiser er all verden egentlig. Foretrekker litt fornuft.

Jeg har innsett at jeg nok kommer til å være veldig tilbakeholden og satse på å virkelig bli kjent med en person før jeg går inn for et forhold. Men samtidig er det så mange dumme regler mange følger for dating i dag at jeg spyr nesten.. Så, å finne gode venner er vel egentlig første steg før det kan utvikles til noe mer. Men jeg tar det som det kommer.

Anonymous poster hash: ce467...0a2

Det er all-inclusive gruppe- og temareiser. Jeg bruker ca. 70 000 kr fordelt på et par turer i løpet av året.

Om det er noen trøst, så er jeg helt enig ang. alle "reglene" folk setter for seg. Gode venner er nok veien i første omgang :-).

Anonymous poster hash: 3396e...9d6

AnonymBruker
Skrevet

Og med det mener du at du med all sannsynlighet finner en mer interessant partner blant alle de mennene dere disser i ulike tråder av grunner som dårlig kommunikasjon, "typisk menn"- fakter osv, enn menn som faktisk kan diskutere på linje med dere selv? Det var vel en litt rar holdning?

Det der var da en rar holdning. Finnes nok av menn der ute som kan diskutere normalt. Man behøver ikke sitte inne på kvinneguiden for å være i stand til noe sånt.

Anonymous poster hash: 4d135...871

AnonymBruker
Skrevet

Det er all-inclusive gruppe- og temareiser. Jeg bruker ca. 70 000 kr fordelt på et par turer i løpet av året.

Om det er noen trøst, så er jeg helt enig ang. alle "reglene" folk setter for seg. Gode venner er nok veien i første omgang :-).

Anonymous poster hash: 3396e...9d6

For all del, har du glede av reisene og penger til å betale for det selv, så nyt det. Du glemte å si hvilken vei aldersforskjellen gikk..

Anonymous poster hash: ce467...0a2

Skrevet

Jeg er kvinne, 40+, voksne barn, vil bo alene. Og jeg er ufør. Min hverdag er enkel og jeg forsøker å leve så balansert jeg kan. Ikke røyk og ellers noenlunde frisk, men kan ikke leve et liv med mye stress og kaos.

Jeg ser mange skrive at dersom en kvinne er ufør, er hun uaktuell som partner. Jeg har derfor null forventninger til å møte en mann. Men hva slags utfordringer tror dere egentlig at jeg vil ha i et forhold når dere ikke vet hvorfor jeg er ufør?

Noen balanserte mennesker her som vil svare?

Anonymous poster hash: ce467...0a2

* Ufør i de fleste tilfeller betyr ingen penger; det betyr sterk begrrensning om hva man kan fylle livet med.

* Det er ikke lett å bli ufør, så en uførdiagnose plaserer deg i en av to situasjoner 1: tung fysisk handikapp som aktivt påvirker livet og 2. tungt psykisk handikapp .... som aktivt påvirker livet ditt.

Så strater man med "Jeg er ufør, skal vi date", så ville jeg nok ikke investere noe tid i prosjektet. Men hvis jeg møtte deg i en annen setting der jeg ble kjent med deg på ett annet nivå og vi hadde fungerende sex, så kunne situasjonen fort være en annen.

AnonymBruker
Skrevet

* Ufør i de fleste tilfeller betyr ingen penger; det betyr sterk begrrensning om hva man kan fylle livet med.

* Det er ikke lett å bli ufør, så en uførdiagnose plaserer deg i en av to situasjoner 1: tung fysisk handikapp som aktivt påvirker livet og 2. tungt psykisk handikapp .... som aktivt påvirker livet ditt.

Så strater man med "Jeg er ufør, skal vi date", så ville jeg nok ikke investere noe tid i prosjektet. Men hvis jeg møtte deg i en annen setting der jeg ble kjent med deg på ett annet nivå og vi hadde fungerende sex, så kunne situasjonen fort være en annen.

Unnskyld at jeg spør, men er du ufør selv? Eller kjenner noen? Og dermed vet hvor stor forskjell det er mellom de uføre?

Du lever tydeligvis etter: Treffes, pules, deretter kanskje vi snakkes.....

Det er jo litt bakvendt, spesielt her på Kg.

Anonymous poster hash: ce467...0a2

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Og Druid, tok d deg tid til å lese alle innlegg før du svarte? Spesielt der jeg forklarte hva slags person jeg er osv?



Anonymous poster hash: ce467...0a2
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har ikke noe konkret svar å komme med til TS, dessverre.
Men jeg er litt i samme båt, bare litt yngre.
21 år og skal etter mye tenking og samtale me leger/spesialister mest sannsynligvis bli 50% ung ufør i løpet av året/neste år. Og det er et valg som jeg er tilfreds med. Jeg jobber 50% på en barneskole som barne og ungdomsarbeider og trives kjempe godt med det!
Har samboer som jeg har vært sammen med i snart 3 år, før det var jeg i et annet forhold i 3 år.
Ingen av disse partnern hadde store problemer med mine begrensinger, men skal sies at det tok sin tid før jeg ble helt trygg på de. Og så ærlig som jeg er, ventet jeg ikke lenge med å fortelle de om mine problemer. Men sa også med de at hvis de ville satse så skulle jeg gjøre mitt for å få forholdene til å fungere.

Grunnen til at jeg blir ung ufør, er det at jeg er født med Cerebral Parese(Spastisk diplegi). Har CP "kun" fra hoftene og ned. Plages mest av voksesmertende smerter i legger (i perioder) og balanse. Litt vel bambi på glattisen, men går til jobb hver dag, året rundt, ca 1,5 km hver vei.

Så, hvis man virkelig ønsker å satse på personer med handikap, så bli kjent med personen før man evt forhaster seg inn i forhold! Det er bedre å bli kjent å ha en sjangs for forhold enn å starte forhold for så å finne ut om problemer ect. :takke:

Uansett, du får ha lykke til TS, drømmemannen som passer deg finnes nok der ute :hug:



Anonymous poster hash: bb665...a99
  • Liker 1
Skrevet (endret)

Nei, målet var å svare før du hadde utdypt, slik at svaret i størst mulig grad reflekterte utgangspunktet for spørsmålet.

Hvilket også ble poengtert med den delen som gikk på at jeg ville kunne date deg hvis min kontakt begynte fra en annen vinkel enn at du var ufør.

Jeg kjenner en del som har ulike diagnoser. Naturlig konsekvens av min jobb. Men jeg har ikke møtt noen som man kan kalle typisk NAV'er, altså fullt funksjonell person uten noen problem som velger vekk jobb. Alle jeg har forholdt meg til har en kombinasjon av diagnoser som forklarer hvorfor de er ufør og som derfor får trygd. Og jeg har ikke sett folk som får vannvittige summer i uføretrygd som gir dem mulighet til å bade i champagne og russisk kaviar. De fleste leverhelt nøkterne liv.

Når det gjelder min tilnærming til kvinner, så er ikke den bare problematisk i forhold til KG, jeg ser den er problematisk for de fleste. Er veldig glad jeg er gift, så jeg slipper å måtte forholde meg til det. :-)

Endret av Druid
AnonymBruker
Skrevet

Det som hadde vært viktig for meg, er om du hadde vært et sutrehue eller ikke. Fyller du dagene dine med ting som er bra for deg, så spiller det ingen rolle hva du driver med.



Anonymous poster hash: be7c0...db8
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har ikke noe konkret svar å komme med til TS, dessverre.

Men jeg er litt i samme båt, bare litt yngre.

21 år og skal etter mye tenking og samtale me leger/spesialister mest sannsynligvis bli 50% ung ufør i løpet av året/neste år. Og det er et valg som jeg er tilfreds med. Jeg jobber 50% på en barneskole som barne og ungdomsarbeider og trives kjempe godt med det!

Har samboer som jeg har vært sammen med i snart 3 år, før det var jeg i et annet forhold i 3 år.

Ingen av disse partnern hadde store problemer med mine begrensinger, men skal sies at det tok sin tid før jeg ble helt trygg på de. Og så ærlig som jeg er, ventet jeg ikke lenge med å fortelle de om mine problemer. Men sa også med de at hvis de ville satse så skulle jeg gjøre mitt for å få forholdene til å fungere.

Grunnen til at jeg blir ung ufør, er det at jeg er født med Cerebral Parese(Spastisk diplegi). Har CP "kun" fra hoftene og ned. Plages mest av voksesmertende smerter i legger (i perioder) og balanse. Litt vel bambi på glattisen, men går til jobb hver dag, året rundt, ca 1,5 km hver vei.

Så, hvis man virkelig ønsker å satse på personer med handikap, så bli kjent med personen før man evt forhaster seg inn i forhold! Det er bedre å bli kjent å ha en sjangs for forhold enn å starte forhold for så å finne ut om problemer ect. :takke:

Uansett, du får ha lykke til TS, drømmemannen som passer deg finnes nok der ute :hug:

Anonymous poster hash: bb665...a99

Jeg har hatt to lengre forhold tidligere, og ett av de med barnefar, så jeg vet jo at det ikke er helt håpløst. Men jeg var ikke ufør den gang. Og det kjenner jeg at jeg tygger litt på.

CP er ikke en enkel diagnose å leve med, så gratulere for å klare de 50 % og lykke til videre med alt sammen :)

Anonymous poster hash: ce467...0a2

AnonymBruker
Skrevet

Nei, målet var å svare før du hadde utdypt, slik at svaret i størst mulig grad reflekterte utgangspunktet for spørsmålet.

Hvilket også ble poengtert med den delen som gikk på at jeg ville kunne date deg hvis min kontakt begynte fra en annen vinkel enn at du var ufør.

Jeg kjenner en del som har ulike diagnoser. Naturlig konsekvens av min jobb. Men jeg har ikke møtt noen som man kan kalle typisk NAV'er, altså fullt funksjonell person uten noen problem som velger vekk jobb. Alle jeg har forholdt meg til har en kombinasjon av diagnoser som forklarer hvorfor de er ufør og som derfor får trygd. Og jeg har ikke sett folk som får vannvittige summer i uføretrygd som gir dem mulighet til å bade i champagne og russisk kaviar. De fleste leverhelt nøkterne liv.

Når det gjelder min tilnærming til kvinner, så er ikke den bare problematisk i forhold til KG, jeg ser den er problematisk for de fleste. Er veldig glad jeg er gift, så jeg slipper å måtte forholde meg til det. :-)

Men da svarer jo du egentlig på noe jeg ikke spør deg om, siden du tross alt er gift. Og ikke foorstår jeg ditt behov for å dra dette inn i temaet. Jeg er ingen Naver.

Anonymous poster hash: ce467...0a2

AnonymBruker
Skrevet

Det som hadde vært viktig for meg, er om du hadde vært et sutrehue eller ikke. Fyller du dagene dine med ting som er bra for deg, så spiller det ingen rolle hva du driver med.

Anonymous poster hash: be7c0...db8

Som du sikker ser ut fra svarene mine så er jeg ikke et sutrehode. Takk for et fint svar ellers.

Anonymous poster hash: ce467...0a2

Skrevet

Jeg er kvinne, 40+, voksne barn, vil bo alene. Og jeg er ufør. Min hverdag er enkel og jeg forsøker å leve så balansert jeg kan. Ikke røyk og ellers noenlunde frisk, men kan ikke leve et liv med mye stress og kaos.

Jeg ser mange skrive at dersom en kvinne er ufør, er hun uaktuell som partner. Jeg har derfor null forventninger til å møte en mann. Men hva slags utfordringer tror dere egentlig at jeg vil ha i et forhold når dere ikke vet hvorfor jeg er ufør?

Noen balanserte mennesker her som vil svare?

Anonymous poster hash: ce467...0a2

Nei! Mest fordi jeg ønsker en partner med en grei inntekt, så vi kan opprettholde en høy levestandard. Dessuten har jeg en jobb som tar mye tid, så jeg tror jeg ville blitt plaget av dårlig samvittighet når jeg visste at den andre bare satt hjemme. Jeg tror fort maktbalansen i forholdet kunne blitt veldig skjev, og det hadde føltes veldig feil for meg.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Nei! Mest fordi jeg ønsker en partner med en grei inntekt, så vi kan opprettholde en høy levestandard. Dessuten har jeg en jobb som tar mye tid, så jeg tror jeg ville blitt plaget av dårlig samvittighet når jeg visste at den andre bare satt hjemme. Jeg tror fort maktbalansen i forholdet kunne blitt veldig skjev, og det hadde føltes veldig feil for meg.

Det er et ærlig svar det.

Anonymous poster hash: ce467...0a2

AnonymBruker
Skrevet

Nei! Mest fordi jeg ønsker en partner med en grei inntekt, så vi kan opprettholde en høy levestandard. Dessuten har jeg en jobb som tar mye tid, så jeg tror jeg ville blitt plaget av dårlig samvittighet når jeg visste at den andre bare satt hjemme. Jeg tror fort maktbalansen i forholdet kunne blitt veldig skjev, og det hadde føltes veldig feil for meg.

Bare ett spørsmål: Hva hvis kona blir pensjonist noen år før deg? Og ikke er så opptatt av høy levestandard?

Anonymous poster hash: ce467...0a2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...