Trekker meg unna forelskelsen

[AnonymBruker]

Jeg ønsker meg noen gode råd fra dere her inne. Det har seg sånn at jeg har blitt kjent med en fyr over nettet. Det var ikke gjennom en date-side og var ganske tilfeldig. Vi pratet sammen hver dag og hadde god kjemi. Vi har møtt hverandre også.

Jeg har begynt å trekke meg unna, av en så ulogisk grunn som at jeg kjenner jeg har følelser for han. Føler at han har trekt seg litt unna og. Om det er på grunn av mindre kontakt fra min side eller hans egne grunner vet jeg ikke.

Mitt siste forhold var destruktivt og voldelig, så da jeg ble singel hadde jeg planer om å forbli det lenge. Men brått dukket han opp.. Jeg er redd for å bli såret. Et forhold virker umulig ettersom vi bor såpass langt fra hverandre. Vet ikke hva jeg skal gjøre.

På en side tenker jeg det er best å kutte kontakten helt, det vil aldri kunne bli noe annet enn følelser.

Hva er deres erfaringer med dette? Jeg er redd for å bli såret og føler det er det eneste utfallet her..

Anonymous poster hash: b5cf5...485

[AnonymBruker]

Hva om han tenker det samme?

Anonymous poster hash: d27fd...aff

[Gjest brutal_mann]

Å trekke seg unna når en er på det mest sårbare er naturlig. Du sier du kommer fra et destruktivt forhold. Da er det ekstra vanskelig å tro på at det finnes menneske som vil en godt. Det tar lang tid å bygge opp tilliten. I buskene lurer alltid faren for å atter en gang ta feil av et menneske og bli sviktet. Det siste er prisen vi må betale for å finne noen som elsker oss.

Det er veldig forståelig at du tenker på den enkle løsningen som er å flykte. Jeg vil aldri klandre deg for å ha tatt det valget, det ville være å kaste stein i glasshus. Likevel vil jeg be deg om å se etter mulighetene. Mulighetene for å se denne mannen oftere. Stil deg spørsmålet; "Behandler han meg bra og løfter han meg opp når jeg trenger det?" Hvis svaret på dette er ja, så ta en sjanse. Velg å omgi deg med mennesker som vil deg godt.

[Ferny]

Å trekke seg unna når en er på det mest sårbare er naturlig. Du sier du kommer fra et destruktivt forhold. Da er det ekstra vanskelig å tro på at det finnes menneske som vil en godt. Det tar lang tid å bygge opp tilliten. I buskene lurer alltid faren for å atter en gang ta feil av et menneske og bli sviktet. Det siste er prisen vi må betale for å finne noen som elsker oss.

Det er veldig forståelig at du tenker på den enkle løsningen som er å flykte. Jeg vil aldri klandre deg for å ha tatt det valget, det ville være å kaste stein i glasshus. Likevel vil jeg be deg om å se etter mulighetene. Mulighetene for å se denne mannen oftere. Stil deg spørsmålet; "Behandler han meg bra og løfter han meg opp når jeg trenger det?" Hvis svaret på dette er ja, så ta en sjanse. Velg å omgi deg med mennesker som vil deg godt.

Støtter denne.

Selvfølgelig er det skummelt å falle for noen, man blir utrolig sårbar. Og dersom man har vonde opplevelser fra tidligere forhold, så er det jo ekstra vanskelig å tenke at det fører noe godt med seg å bli forelsket. Men det finnes faktisk gode menn der ute. Man kan jo aldri være helt sikker, men dersom en person fremstår som snill og bra, så er han kanskje det? Og hvis du ikke tilbringer mer tid sammen med han, så får du jo aldri vite om dette kan bli et godt kjæresteforhold. Den som intet våger osv.