Er facebook den nye sosiale arena? The ironi of it...

[AnonymBruker]

Jeg er på facebook. Selvklart! Må jo følge med.

Jeg deltar i diskusjoner på KG med mine nettvenner.

På facebook observerer jeg. Jeg ser andres suksesser og pene bilder, spennende ferier, familieforøkelser og nye jobber, kule fester og i det siste også en helg haug med badevideor.

Jeg deler svært lite selv. Det føles som om jeg titter inn i en verden jeg ikke hører hjemme i, som jeg har falt litt utenfor. Og det igjen føles litt som om man ikke har et sosialt liv, hvis du ikke kan dele det på facebook. Folk ser ikke hva jeg tenker jeg og hvilke aktiviteter og hva som skjer i livet sitt, så jeg føler meg litt usynlig.

Jeg er på facebook og observerer, og lengter etter et sosialt liv. Av og til lengter jeg etter å ha poste spennende innlegg og fine bilder, og få masse tilbakemeldinger og være "in the zone". Men herregud,; det jeg virkelig lengter etter er et EKTE sosialt liv, utenfor facebook. Jeg vil heller ha 2 varme og levende bursdagsklemmer fra nære venner, enn 100 "gratulerer så mye! smilefjes" på facebook.

Ironien er altså at jeg sitter på nett og savner et sosialt liv, avhengig og "fanget" føles det som. Har veldig lyst å ditche hele facebook, det har begynt å føles som en tvangstrøye. Jeg vil at mitt sosiale liv skal være å få besøk, besøke, ta en telefon, sende en mail full av bilder etc etc... alt er bedre enn facebook. Allikevel er det på facebook jeg sitter og observerer, og lengter.

Tilsvarende med kvinneguiden... det er absolutt subsitutt for et ekte sosialt liv.

Jeg er i full jobb og sosial på jobb, og travel, gravid småbarnsmamma i et nabolag der det ikke er så vanlig å snakke sammen. Så ja, det sosiale livet mitt blør om dagen. Og facebook er IKKE et godt alternativ!

Noen som har brutt??

Hvis flere eller alle hoppet av facebook, ville jo flere hatt behov og ønske om å faktisk se hverandre IRL, gratulere hverandre med dagen på gamlemåten, osv osv. Skal liksom nettet være den sosiale arenaen for fremtiden? Hvorfor er det tabu å komme på besøk til folk uanmeldt lengre? *skeptisk til utviklingen*

Hilsen ei som vil ha mennesker og ikke bare mennesker bak en skjerm

(men som er bak en skjerm selv)

Anonymous poster hash: 93056...48c

[Gjest Pheel]

Det er jo klart sammenheng mellom å være sosial "irl" og på FB, altså de som er veldig sosiale er gjerne aktive der og får mange kommentarer og likes.

Sånn er det jo bare, med mindre man har mange venner der som man kun "kjenner" over nett?

Åh, besøk som kommer uanmeldt er det noe av det frekkeste jeg vet om! Helt ærlig, snik heller foran meg i køen, "lån" lunchen min, sjekk telefonen min, det er virkelig mindre frekt i mine øyne.

[AnonymBruker]

Facebook er ikke mer sosial arena enn det du gjør det til selv. Skal du ha et liv IRL så er det bare å klappe sammen pc'n å gjøre noe med det. Det er nok av mennesker i den virkelige verden også.

Anonymous poster hash: 9ffb7...317

[Chloe-]

Jeg syns faktisk Facebook kan være et pluss for sosialt liv. La meg ta noen eksempeler:

- Ei gammel klassevenninne la ut noe i en salgsgruppe, som jeg gjerne ville kjøpe. Etter kjøpet fortsatte vi å skravle, og jeg ble bedt inn på kaffe. Vi skal ha ny mimrekaffe til uken.

- Jeg skulle til en annen by for en konferanse, og da husket jeg at jeg hadde sett den-og-den bo i byen nå. Det ble en sosial helg, istedet for å sitte alene på hotellrommet.

- Ei i nabolaget la ut et hobbyprosjekt. Da var terskelen lav for å ringe på døra å spørre om hjelp når jeg holdt på med det samme.

Merk deg at jeg er en person som aldri legger ut statuser, og profilbildet har jeg ikke byttet siden 2012.

Det blir for dumt å sitte bak en pute å skylde på Facebook for at man ikke lenger får/tar telefoner eller besøk på døra. Har man venner er det helt naturlig å kontakte dem som vanlig på andre arenaer. Har man ikke venner blir det for dumt å peke fingeren mot Facebook, da må man ta grep på andre måter.

Facebook blir hva man gjør det til selv.

[monstergospel]

Klapp sammen pcen og lev😊 Jeg var lenge en som postet mye rart. Helt til jeg forsto at det ga meg jo ingenting å få 50 likes på bildet eller hendelsen. Jeg hadde et liv før fb også! De fleste jeg kjenner har også begynt å bli mindre aktive der. Tror trenden er i ferd med å snu.

Det er så mye mer givende å oppleve og se, fremfor å se i en skjerm hele dagen. Det meste er bare en falsk fasade uansett:)