Mannen har blitt en "god nummer 2"

[AnonymBruker]

Hei,

Vet jeg kommer til å ble dømt nord og ned nå, og har sikkert fortjent det.

Mannen min og jeg har vært sammen i snart ti år, gift i fem av de, og har to små barn sammen..

Vi har det egentlig veldig bra sammen, vi fungerer godt som et team, og ler mye sammen. Problemet er at vi er veldig forskjellige, han liker best innekos, jeg vil heller ut å finne på ting. Det har seg også sånn at det er en viss aldersforskjell på oss, men det merkes ikke fordi han rett og slett oppfører seg som en fem åring.

Det er så mye barnsligheter, hver dag at jeg faktisk blir sprø.

Med å tulle og være useriøs uansett, føler at jeg aldri kan ha en samtale lenger om noe, uten at det blir tullet med eller tullet vekk rett å slett.

Jeg er helt for å ha et lekent forhold, men jeg har nådd grensa mi.

Vi snakker altså prompehumor, det er "kjempe" gøy..

For fire år tilbake i tid var jeg utro mot han, det ble nesten slutt, men vi kom over det, for barna og alt det felles vi har.

Han er jo alt det jeg har alt med, barn, investeringer, alt

Men nå er jeg så lei at jeg mister følelsene for han

Og at følelsene jeg har for en annen kommer sterkere.

Jeg har ikke kontakt med han, så det er ren fantasi jeg har følelser for, men de slipper ikke taket.

De kommer bare mer og mer.

Jeg møtte han tilfeldig her for noen uker siden, og jeg ble meget lei meg og kjente det boblet igjen.

Hilste bare på hverandre og gikk videre, ikke noe nærhet altså.

Problemet er jo at det ikke nytter å snakke med mannen om det her.

JEg får bare høre(det var jo artig før) du lo jo før osv osv.

Han gjemmer seg bak at jeg har ledd av det en gang så er det ALLTID like morsomt.

Nå har det gått så langt at jeg vurderer å bare gå, gi slipp på alt, bare for å slippe dette.men barna og alt det stopper meg.

Parterapi er prøvd.

Noen som har noen gode råd?

Anonymous poster hash: 74312...c5c

[AnonymBruker]

Det ser ikke ut som det er så mye håp... Er det egentlig meningen at mennesker skal holde sammen et helt liv?

Anonymous poster hash: 3774a...cbf

[Tarsan97]

Han har sluppet opp for vitser alltså. Hva med en vitsebok ?

Ofte er det vel sånn att om fundamentet du bygger noe på er dårlig i utgangspunktet så kan du ikke forvente att det skal være topp hele livet. Han tilga deg når du var utro. Det er det er det ikke mange som hadde gjort.

Men det er opp til dere selfølgelig.

Endret 13. mai 2014 av Tarsan97

[Zinnia]

Tja.... ikke lett. Har du på et tidligere tidspunkt vært helt lykkelig sammen med din mann? I så fall tenker jeg at det er mulighet for håp.

Men hva sier han til alt dette, det virker jo som det har vært ganske nær ved å bli slutt med parterapi og tidligere utroskap. Har han ikke skjønt alvoret? Har han forstått utfordringene dere har sammen, som må løses for at det skal holde?

Hvis han fremdeles da bare vitser det bort, og nekter å ha en alvorlig samtale om det, så hadde jeg tatt det som et tegn på at han også innerst inne ønsker å avslutte.

[MissEi]

jeg tenker at det er oppturer og nedturer i et samliv, å at det er i nedturene det er mange som gir opp. Jeg tror det å snakke sammen, åpent kan hjelpe ?

[AnonymBruker]

Han tok deg tilbake etter utroskap faktisk.. For en tøffelhelt du har.

Anonymous poster hash: 24ab0...247

[AnonymBruker]

Han tok deg tilbake etter utroskap faktisk.. For en tøffelhelt du har.

Anonymous poster hash: 24ab0...247

For en idiot du er.

Anonymous poster hash: 5c964...a65