AnonymBruker Skrevet 13. mai 2014 #1 Skrevet 13. mai 2014 Jeg møtte for noen måneder siden en mann, en som egentlig har det meste jeg leter etter. Jeg liker han jo, og jeg vet han er skikkelig forelsket. Jeg klarer bare ikke falle helt for han. Jeg har nylig (6 mnd) kommet ut av et forhold hvor han var voldelig. Jeg har ingen følelser for eksen, men jeg tror ikke jeg klarer å stole på menn med det første.. Han nye virker ikke som noe annet enn snill, og han lover meg gull og grønne skoger (noe som skremmer meg litt det og). Hva bør jeg gjøre her? Droppe han så ikke han blir såra? Roe ned? Møte han oftere og se om følelsene kommer? Anonymous poster hash: 5cb40...7c0
Gjest Blomsterert Skrevet 13. mai 2014 #2 Skrevet 13. mai 2014 Hva vil du? Skjønner ikke vitsen med å være sammen noen..for bare å være det liksom. Det fins mange gode menn. Vær singel til du møter en du vil føle noe for. Skjønner virkelig ikke sånne som deg. Følelser er jo første bud!
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2014 #3 Skrevet 13. mai 2014 Hva vil du? Skjønner ikke vitsen med å være sammen noen..for bare å være det liksom. Det fins mange gode menn. Vær singel til du møter en du vil føle noe for. Skjønner virkelig ikke sånne som deg. Følelser er jo første bud! Jeg vet ikke hva jeg vil. Det er vel problemet. Jeg ville være singel lenge, men så kom han, og følelsene var vel der først, men så ble det litt mye for meg når han ville ha et forhold med en gang.Anonymous poster hash: 5cb40...7c0
AnonymBruker Skrevet 13. mai 2014 #4 Skrevet 13. mai 2014 Nå blir det jo sagt at forelskelsen går over etter hvert. Vet det er ulike meninger om dette, men forelskelsen trenger ikke nødvendigvis være der, dersom du er glad i han, trives med han og føler det fysisk tiltrukket til ham. Overskriften din var som å lese om min egen erfaring siste månedene. Jeg datet en fyr, han var fantastisk på papiret, men jeg klarte ikke forelske meg i han, men var glad i han. Fikk etterhvert en usikker klump i magen som ikke var god å bære, så jeg måtte rett og slett avslutte det. Har det veldig vondt nå, men for min del var det det riktige. Men jeg sier ikke at dette trenger gjelde for deg og. Hadde jeg ikke fått den usikre klumpen i magen, hadde jeg satset. Men jeg ble rett og slett ulykkelig og bekymret av hele greia. Gledde meg ikke lengre til å treffe han heller, fordi jeg var så usikker. Det er en klisje og si det, men lytt til magefølelsen. Blir du glad av å se ham? Gleder du deg til å treffe ham? Blir du glad når du får en melding på mobilen fra han? Savner du han når dere ikke er sammen? Og prøv å vær glad du har funnet en som ikke er som eksen, men forstår godt at du bærer preg av dette <3 Anonymous poster hash: cb56d...dc7
Gjest Blomsterert Skrevet 13. mai 2014 #5 Skrevet 13. mai 2014 Jeg vet ikke hva jeg vil. Det er vel problemet. Jeg ville være singel lenge, men så kom han, og følelsene var vel der først, men så ble det litt mye for meg når han ville ha et forhold med en gang.Anonymous poster hash: 5cb40...7c0 Du vil ikke dette. Så vent på ham du får følelser for. Vi er ikke objekter,men mennesker. Du fortjener bedre,og han også. Eksen din er i fåtall,heldigvis. Så ikke ta det første og beste pga ham. Det er en tabbe. Du vet hva du vil. For noe tull å påstå annet! Du vil ha en fin fyr og følelser :-) Det får du. Om du har tålmodighet og tro :-). Sant!
Gjest Blomsterert Skrevet 13. mai 2014 #6 Skrevet 13. mai 2014 Nå blir det jo sagt at forelskelsen går over etter hvert. Vet det er ulike meninger om dette, men forelskelsen trenger ikke nødvendigvis være der, dersom du er glad i han, trives med han og føler det fysisk tiltrukket til ham. Overskriften din var som å lese om min egen erfaring siste månedene. Jeg datet en fyr, han var fantastisk på papiret, men jeg klarte ikke forelske meg i han, men var glad i han. Fikk etterhvert en usikker klump i magen som ikke var god å bære, så jeg måtte rett og slett avslutte det. Har det veldig vondt nå, men for min del var det det riktige. Men jeg sier ikke at dette trenger gjelde for deg og. Hadde jeg ikke fått den usikre klumpen i magen, hadde jeg satset. Men jeg ble rett og slett ulykkelig og bekymret av hele greia. Gledde meg ikke lengre til å treffe han heller, fordi jeg var så usikker. Det er en klisje og si det, men lytt til magefølelsen. Blir du glad av å se ham? Gleder du deg til å treffe ham? Blir du glad når du får en melding på mobilen fra han? Savner du han når dere ikke er sammen? Og prøv å vær glad du har funnet en som ikke er som eksen, men forstår godt at du bærer preg av dette <3 Anonymous poster hash: cb56d...dc7 Akkurat :-).
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå