Dere som har kjæreste: Var dere noen gang usikre på ham/henne når dere datet?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har nå kommet til et punkt hvor jeg føler meg usikker på han jeg holder på med, og jeg VET ikke hvorfor. Gutten er helt herlig, både i handliger og i ord. Vi har datet en stund nå (ca et halvt år). Jeg har aldri følt et snev av usikkerhet før, men plutselig de to siste ukene har jeg bare gått rundt med en dårlig magefølelse. Ikke fordi jeg er usikker på MINE følelser for ham, men fordi jeg av en eller annen grunn er usikker på HANS følelser for meg!

Han har aldri gjort noe som tilsier at det skulle være tilfelle at han ikke er interessert, det eneste jeg merker er at antall meldinger fra ham har tatt litt av med tiden. Ellers har vi det veldig fint sammen.

I tilfeller hvor jeg har følt en slik magefølelse tidligere har den alltid hatt rett hver gang, uten unntak. Derfor skremmer det meg veldig at jeg føler det slik nå, er redd for at den skal ha rett denne gangen også. Men vet ikke om den har rot i virkeligheten, eller om det bare er jeg som surrer uten grunn. Jeg har virkelig ingen grunn til å skulle føle det slik, den bare er der.

Er det normalt å føle slik innimellom? Og er det andre som har følt det slik i mellomfasen, men som det har gått bra med?

Jeg ønkser gjerne å høre historier fra dere

På forhånd takk

Anonymous poster hash: 87b4c...247

[AnonymBruker]

Ja jeg var usikker på den måten at jeg tenkte.. er det noen bedre der ute? Men det er det ikke :-)

Anonymous poster hash: 2b429...4de

[Anglofil]

Jeg var sikker på mine egne følelser, men litt usikker på om han virkelig var forelsket i en som meg. Nå er jeg ikke i tvil lenger, men i starten synes jeg det var vanskelig å forstå. Han som var så flott og snill var forelsket i meg var en merkelig og fantastisk følelse.

Det går seg nok til skal du se, men det kan være litt overveldende i starten av et forhold.

Mvh Yvonne

[skyflakes]

Ja, jeg var veldig usikker. Usikker på hans følelser, og på mine egne. Mye av det tror jeg handlet om min egen dårlige selvtillit. Tenkte mange tanker ala "jeg er pen nok for han? han kan gjøre det bedre, hvorfor vil han være med meg" etc. Jeg hadde også fått hjertet knust før, og var egentlig redd for å være i et forhold.

Men så kommer man til et punkt der man er nødt til å hoppe utfor stupet. Enten flyr man, eller så faller man, og det er bare en måte å finne det ut på. Det gikk veldig bra for vår del, og hvertfall når han hjalp meg til å bli tryggere på meg selv

[AnonymBruker]

Ja, jeg var veldig usikker. Usikker på hans følelser, og på mine egne. Mye av det tror jeg handlet om min egen dårlige selvtillit. Tenkte mange tanker ala "jeg er pen nok for han? han kan gjøre det bedre, hvorfor vil han være med meg" etc. Jeg hadde også fått hjertet knust før, og var egentlig redd for å være i et forhold.

Men så kommer man til et punkt der man er nødt til å hoppe utfor stupet. Enten flyr man, eller så faller man, og det er bare en måte å finne det ut på. Det gikk veldig bra for vår del, og hvertfall når han hjalp meg til å bli tryggere på meg selv

Takk for bra svar Så hva mener du jeg bør gjøre?

Anonymous poster hash: 87b4c...247

[Froz1]

Morsomt. TS, høres helt ut som om jeg skulle skrevet innlegget

Jeg har rundet 6 måneder nå med typen og jeg er så usikker! På hans følelser for meg altså.

Jeg hører ikke romantiske ord ofte, men handlingene hans viser jo at han bryr seg og vil møte meg. Føler meg kravstor som trenger å høre det oftere sagt i ord også...:S

Og.... jeg vil ikke miste han. Kanskje han går fra meg hvis jeg blir en sånn irriterende dame som må snakke om følelser hele tia.

[Gjest brutal_mann]

Det er unaturlig å ikke være usikker i et forhold. Når en finner noen som en virkelig elsker med hud og hår så blittlegger en sin sjel. Sine sårbare sider. Da skal en være usedvanlig reflektert og rygg på seg selv for å tåle nedturene like trygt og godt som oppturene.

En måte å bøte på usikkerheten er å gi han en lang god klem som viser at han betyr noe for deg. Det gjør noe med de fleste mennesker å kjenne armene rundt seg fra noen som er oppriktig glad i en.

[AnonymBruker]

Vi datet egentlig ikke. Ble bare sammen. Kysset etter to dager. Sex etter 3 dager. Hang sammen som erteris. Tvilte ikke. Dessverre overså jeg mange faresignaler

Anonymous poster hash: e5023...696

[skyflakes]

Takk for bra svar Så hva mener du jeg bør gjøre?

Anonymous poster hash: 87b4c...247

i HI skriver du at "jeg har virkelig ingen grunn til å skulle føle det slik", men også at du har hatt denne magefølelsen før. En skal ikke kimse av magefølelsen, men hva er det spesifikt som har skjedd før? Det kan godt bare være en generell frykt for at "noe skal gå galt".

[AnonymBruker]

i HI skriver du at "jeg har virkelig ingen grunn til å skulle føle det slik", men også at du har hatt denne magefølelsen før. En skal ikke kimse av magefølelsen, men hva er det spesifikt som har skjedd før? Det kan godt bare være en generell frykt for at "noe skal gå galt".

Ja, det kan godt være du har rett i det. Det har skjedd flere ganger før, men sist gang var det da jeg var sammen med en fyr i tre år, vi hadde det bra. Jeg fikk plutselig en dårlig magefølelse der også, følte meg plutselig litt stressa hele tiden, visste ikke helt hvorfor da heller. Mulig at det var signaler som underbevisstheten min oppfatta, men som jeg selv ikke helt klarte å skjønne. Plutselig dumpa han meg ganske brått, og jeg fant senere ut at han hadde vært utro mot meg i flere måneder. Det gjorde så utrolig vondt.

Av den grunn blir jeg veldig redd når jeg nå plutselig kjenner igjen denne magefølelsen her, for jeg vet ikke hvor den kommer fra, og det visste jeg ikke forrige gang heller. Det er såklart mulig at det kun er magefølelsen som spiller meg et puss, men allikevel er det vanskelig å skyve den bort når den først er der.

Anonymous poster hash: 87b4c...247

[Red-Ruby]

Noen blir veldig forelsket og samtidig veldig desperat, så de tenker aldri over det,jeg er en av de som er nødt til å tenke over alle muligheten før jeg tar et valg. Ja, jeg var usikker.

Ingen kan egentlig vite hva fremtiden kommer til å bringe, og ingen kan love deg at den mannen du er forelsket i akkurat nå,kommer til å være samme person etter at dere har vært sammen en stund. Så ja,noen blir redde, redde for å såre seg selv og partneren. Det er helt normalt.

[AnonymBruker]

Ja... Jeg er fortsatt usikker. Og det er ikke en god følelse, nei.

Anonymous poster hash: fb768...96d