Vil han noen gang elske meg?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om kjæresten min elsker meg. Men jeg har et håp om at han en gang gjør det. At det bare tar litt tid, og st følelsene ville komme snart.

Han har endel negative sider, men også endel positive sider. Kanskje mest negative, men vi er så kompitable ellers at det kan jeg leve med.

Han er snarsint og kan reagere med å true med å slå om jeg pusher grensene hans. Han slår aldri da, men han vet at trusselen holder meg unna når jeg blir for nærgående og ikke gir han pusterom.

Han er en rotekopp, ser ikke rot og rydder ikke etter seg. Samtidig som han blir sur og sint dersom det ikke er ryddig.

Han er veldig glad i å drikke, og går på byen hver fredag og lørdag, selv om han selv sier han har lyst til å trappe med drikkingen. Jeg vet han vil gjøre noe med det, men han er vel i en negativ spiral jeg ser er vanskelig å komme ut av.

Han forventer veldig mye av meg. Husarbeid, matlaging, klesvask og slikt er mitt ansvarsområde. Samtidig som han synes jeg ikke jobber nok, og at vi har for lite penger. Men jeg tjener likevel mer enn han ettersom jeg har bedre utdanning. Akkurat dette med penger er noe vi har slitt veldig med i det siste. Det tærer ordentlig på forholdet vårt. Han er mellom jobber og har ikke hatt ordentlig inntekt på snart ett år. Så pengene våre går tom etter to uker og vi lever veldig sparsomt til neste lønn.

Han er fryktelig dårlig med komplimenter. Kan ikke huske sist gang han sa jeg var pen, søt, flink til å lage mat eller andre småting. Derimot er han veldig flink på det motsatte. Han spøker om at jeg ikke kan lage mat, at jeg ikke gjør noe i huset(når han vet jeg har ryddet i timesvis), at jeg er en dårlig hundeeier osv. Han tuller bare og prøver å provosere. For han synes jeg er så søt når jeg blir sinna, og han vet jeg ikke er sinna mer enn et minutt eller to. Men dette har jeg tenkt å ta opp nærmere, for det blir jeg veldig sliten av.

Han blir helt forferdelig når han ikke får snus, og dette skjer jo de to ukene vi ikke har penger. Da sier han masse stygge ting og selv om jeg vet han tuller er set vanskelig å ikke reagere. Tar jeg igjen eller "klager" blir han skikkelig kranglete og kan si ting som at han ikke liker personligheten min.

Men selv etter alle disse negative tingene, så elsker jeg han. Jeg tror og håper at grunnen til vi har det så vanskelig og han er så vond er på grunn av våre økonomiske problemer, og at han føler seg mislykket når det kommer til jobb og skole.

For ellers er han en god kar. Han vil alltid kose og være nær meg. Hvis jeg ikke er nær han så kan han bli veldig usikker og lure på hvorfor jeg ikke vil. Han vil alltid ha meg med på ting han skal gjøre, og spør meg alltid om råd når det er noe han vil vite.

Vi er sammen hver eneste dag, noe spm skjer på hans initiativ. Jeg har sagt at det bare er å dra til kompiser, men han foretrekker å ha dem på besøk hos oss. Han får også dårlig samvittighet om han skal la meg være alene.

Vi kan gå lange turer hånd i hånd med hunden, og ha gode samtaler. Han kaller oss for en liten familie, og hvor hunden er vår lille baby. Han er interessert i min familie, og han vil også at jeg skal være nær hans familie.

På hverdager lager vi god mat sammen og ser på film. Som oftest lager jeg maten, men iblant slår han til og lager noe til oss. Senest i går lagde han livretten min, og husket til og med en relativ sær ting jeg pleier å tilsette.

Hver kveld har vi sex og sovner i armene til hverandre. Vi kysser hverandre god natt og sier alltid at vi er glade i hverandre. Hver morgen får jeg et nytt kyss før enten han eller jeg drar.

Vi koser og tuller hele dagen. Er gode på nærkontakt. Vi tafser og klår, men holder også bare rundt hverandre.

Men likevel sitter jeg igjen med denne følelsen av at han ikke elsker meg. For det første fordi han bare sier det når han er full, men også fordi alle de negative sidene hans hadde vel ikke vært så fremtredende om han virkelig elsket meg.

Dette ble veldig rotete og langt. Men håper noen kan komme med noen støttende ord, råd eller erfaringer. På forhånd takk.

Anonymous poster hash: 4ac9c...c12

[AnonymBruker]

Ser jeg la denne i feil forum, skulle vært lagt under samliv.

Anonymous poster hash: 4ac9c...c12

[Gjest chisandra]

Huff, ble mest bekymret over at dere to har ansvar for noe annet med puls enn dere selv, jeg.

[AnonymBruker]

Huff, ble mest bekymret over at dere to har ansvar for noe annet med puls enn dere selv, jeg.

Hvorfor det? Jeg elsker hunden min over alt. Når han sier jeg er en dårlig hundeeier er det fordi han vet det er noe som sårer. Når han er sint og provosert så vil han provosere tilbake. Dette tar han tilbake om han sier det såklart. Så det synes jeg var en litt unødvendig kommentar.

TS

Anonymous poster hash: 4ac9c...c12

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymous poster hash: 4ac9c...c12

[AnonymBruker]

Fælt som du troller i dag da.

Anonymous poster hash: a5e3b...7c6

[Gjest Blyanten]

Sorry og måtte si det, men han høres ikke ut til å være bra for deg.

[Gjest brutal_mann]

Jeg håper dette ikke er sant TS. Dessverre har en erfart mang en gang at virkeligheten overgår de villeste fantasier. I så fall er dette en destruktiv kjærlighet som vil skade dere begge. Mitt råd er et minumum at han tar et kurs i sinnemestring. Blir han ikke bedre og snur kraftig om på felre sider av sin personlighet så vil det beste for deg være å uten denne mannen i ditt liv. Ingen av dere virker å være en person som løfter den andre og gjør den andre til en bedre utgave av seg selv. Da er det noe galt med forholdet.