Har alle i Norge en god oppvekst?

[AnonymBruker]

Hele tiden hører jeg at her i Norge har vi det så fryktelig godt, at alt er så bra osv. Det virker som om folk tror at alt er så bra å perfekt, men det er det så absolutt ikke.

Jeg begynte å barnehagen når jeg var et år, byttet en gang (eller flere), og gikk der helt til jeg ble seks år gammel. Husker hvor lei jeg var, slik at etter hvert bestemte min mor seg for at jeg skulle få slippe å gå der annenhver dag, noe jeg kan huske jeg var veldig glad for.

Ble glad for å begynne på skolen og det var fint. Selv om det var litt trøbbel der og, som med alle. Jeg flyttet så igjen til en ny by, der jeg begynte i tredjeklasse. Noe som gikk helt fint og fikk nye venner. Derimot ble jeg mobba virkelig alvorlig etter jeg begynte i sjuende. Det var hver eneste dag, og jeg gruet meg for å gå på skolen hver eneste dag. Det var helt grusomt. Folk aksepterte meg ikke, folk brydde seg ikke noe om meg og hvordan jeg hadde det, selv om jeg sa i fra, fikk de bare en preken fra lærerne og ut igjen med de. Etter en liten stund begynte det på igjen og dette skjedde i vertfall tre ganger, med en av de to personene som holdt på. Ungdomskolen var ikke gøy for meg, svært, svært ilt. Grusomt. Heldigvis hadde jeg noen venner å være med, men likevel.

Heldigvis kunne jeg komme meg bort fra dem som mobbet meg, fordi det ødela mulighetene mine for å ha god kontakt med andre igjen. Siden de var så populære. Så jeg reiste med buss 1 time frem og tilbake for å gå på salg og service... Her trivdes jeg svært godt, men det opplevelsene på barneskolen hadde laget et stort arr i brystet mitt. Jeg begynte å føle på en sterk angst (jeg viste ikke hva det var da), sosial angst er det vel det heter. Det ødela mye for meg, og gjorde at jeg ble mindre sosial. Greidde ikke å frigjøre meg selv, slik at jeg kunne prate naturlig med andre. Jeg var rett og slett redd for det andre mennesker kunne gjøre mot meg i mitt indre. At de skulle si stygge ting osv.

Alt når jeg begynte på universitetet begynte jeg å kjenne at noe virkelig ble galt med meg. Angsten gjorde at jeg hele tiden anspente meg, ikke turde å være meg selv osv., og svettet av og til. Følte at andre kanskje syntes jeg var rar og de at de mest sannsynlig gjorde det. For hvorfor skulle ellers folk være så stygge mot meg, hvorfor ville de ikke være venner med meg (tror jeg var tanken). På grunn av arbeid utover 3 semester, og jeg hadde fortsatt ikke mange venner, og annet stress. Flommet det på en måte over, og jeg fikk en angstlidelse kalt for OCD. Svelgte stoltheten, som jeg burde ha gjort lenge, lenge før. Å søkte hjelp. Heldigvis fikk jeg det relativt fort. Det skal i vertfall Norge ha, at de i vertfall har tilbud til de som sliter med helsen.

Ble med deres hjelp etter hvert friskere og friskere, fordi de lærte meg å bli mer rasjonell og kognitiv terapi. I tillegg til antidepressiva. Er frisk igjen et år etter.

Jeg blir så sint når folk sier at "vi" har det så godt her i Norge. Hvem er "vi"? Jeg har ikke hatt det så veldig godt, bedre enn de som sulter og lider av verre helseproblemer, men ikke godt. Det har gjort meg til en person som bryr meg fryktelig sterkt om de ingen andre bryr seg om, de som i realiteten trenger hjelp. Men samtidig fryktelig irritert på de menneskene som skal få og få, men egentlig ikke har noen grunn til å få det. Er veldig konservativ, på familie og hele pakka. Fordi jeg følte vel at jeg mistet foreldrene (ble sett så mye i fra dem i barnehagen) mine når jeg var liten, at jeg ikke hadde noen til å beskytte meg (i skolen mot andre) osv. Arbeider hardt, hele tiden for å komme meg dit jeg vil uansett hva som skjer med meg.

Så jeg har et tips, om så det er verdt noe. Og det gjelder alle, lær ungene deres å beskytte seg selv i skolen, fordi det trenger de. Spesielt guttungene. Lær dem å ha respekt for seg selv og andre, at de er like mye verd som alle andre. Ikke minst, bry dere om ungene deres mest i verden, ikke tenk kun på arbeid.

Anonymous poster hash: 24359...a32

[Gjest heihade]

Nei.

[AnonymBruker]

Så vær så snill og ikke si at alt er så godt og fantastisk. Fordi for mange andre, som de som blir mobbet veldig grusomt, slik som meg. Eller de som ikke har foreldre og andre viktige deler av livet som noe penger ikke kan gjøre noe med. Er forøvrig ikke alle som har det heller. Si at de fleste av oss har det godt i vertfall og andre ikke.

Anonymous poster hash: 24359...a32

[Vulpes]

Jeg tror at når mange sier at vi har det så godt her i Norge mener de ikke at alle er lykkelige, men at vi i Norge har et mye bedre utgangspunkt enn gjennomsnittet, sånn for eksempel med tanke på det økonomiske, rettssikkerhet, helsevesenet m.m. Det er bra å snakke om det som er vondt og det som kan bli bedre, men samtidig synes jeg vi alle bør annerkjenne at vi tross alt kan være takknemlige for at vi ble født i Norge, og ikke i et land med borgerkriger, sult og nød.

Historien din er trist å lese da, absolutt. Og godt å høre at du fikk hjelp da du ba om det, og at det går bedre for deg nå! Jeg ser bare ikke helt sammenhengen mellom hvordan du har hatt det vondt og fremdeles sliter, og hvorfor det skal være galt å si at vi har det godt i Norge. Som sagt tror jeg ikke folk flest mener det du tror de mener når de sier det.

PS: Jeg skjønte ikke helt hva du mente med menneskene som får og får, uten å ha noen grunn til å få det. Få hva da? Penger, hjelp, oppmerksomhet?

[AnonymBruker]

Jeg tror at når mange sier at vi har det så godt her i Norge mener de ikke at alle er lykkelige, men at vi i Norge har et mye bedre utgangspunkt enn gjennomsnittet, sånn for eksempel med tanke på det økonomiske, rettssikkerhet, helsevesenet m.m. Det er bra å snakke om det som er vondt og det som kan bli bedre, men samtidig synes jeg vi alle bør annerkjenne at vi tross alt kan være takknemlige for at vi ble født i Norge, og ikke i et land med borgerkriger, sult og nød.

Historien din er trist å lese da, absolutt. Og godt å høre at du fikk hjelp da du ba om det, og at det går bedre for deg nå! Jeg ser bare ikke helt sammenhengen mellom hvordan du har hatt det vondt og fremdeles sliter, og hvorfor det skal være galt å si at vi har det godt i Norge. Som sagt tror jeg ikke folk flest mener det du tror de mener når de sier det.

PS: Jeg skjønte ikke helt hva du mente med menneskene som får og får, uten å ha noen grunn til å få det. Få hva da? Penger, hjelp, oppmerksomhet?

Takk, men hva tenker du på når du sier at du ikke forstår sammenhengen mellom det at jeg sliter nå og det som har skjedd før? Jeg begynte først å slite med angst muligens når jeg var overdrevent mye i barnehagen, sikkert medfødt usikkerhet i tillegg til veldig gale mobbing. Som gjorde at angsten ble så sterk at jeg utviklet en angstlidelse etter hvert. Med arbeid, studering osv. Nå er ca. 1,5 år etter jeg måtte begynne å gå i terapi.

Ja, det kan være alt fra oppmerksomhet, hjelp og penger. Som de egentlig ikke trenger.

Anonymous poster hash: 24359...a32

[Vulpes]

Takk, men hva tenker du på når du sier at du ikke forstår sammenhengen mellom det at jeg sliter nå og det som har skjedd før? Jeg begynte først å slite med angst muligens når jeg var overdrevent mye i barnehagen, sikkert medfødt usikkerhet i tillegg til veldig gale mobbing. Som gjorde at angsten ble så sterk at jeg utviklet en angstlidelse etter hvert. Med arbeid, studering osv. Nå er ca. 1,5 år etter jeg måtte begynne å gå i terapi.

Ja, det kan være alt fra oppmerksomhet, hjelp og penger. Som de egentlig ikke trenger.

Anonymous poster hash: 24359...a32

Nå misforstod du helt, jeg formulerte meg kanskje dårlig. Det jeg mente var at jeg ikke ser sammenhengen mellom hvordan du har hatt det vondt/fremdeles sliter, og hvorfor det skal være galt å si at vi har det godt i Norge.

Også synes jeg det høres litt rart ut at du snakker om hvordan du mener at mange (?) folk får og får uten å fortjene det. Hva er relevansen her, og bør vi ikke alle være litt forsiktig med å komme med pekefingre når det gjelder akkurat det der? Mange sliter jo mer enn man tror, det være seg med psyken eller fysiske sykdommer.

[Måndagsbarn]

Enig med Tonje her,

når vi sier at vi har det fint i Norge, er det sett utifra et verdensperspektiv. I et universalt perspektiv er vi noen av de heldigste menneskene som noengang har blitt født gjennom hele verdenshistorien. Det er en god tanke for mange, men du har helt rett TS, i at mange har hatt eller har en dårlig oppvekst eller et leit liv, også i Norge.

Også her skjer det ulykker, her skjer det mord, vold, mobbing, trusler, undertrykkelse og urettferdighet.

Som deg, har jeg hatt en tøff barndom, men jeg tror at det er viktig at man skiller mellom "Vi har det så bra" og "Norge er så bra". For Norge er svært bra generelt sett, selv om vi har hatt et tøft liv.

Heldigvis er det også sånn at mennesker som deg og meg får lettere, bedre og mer hjelp i Norge enn det vi ville gjort i mange andre land. Jeg håper at du får det bedre med deg selv og at du en dag også kan si at du har det bra

[AnonymBruker]

Naturligvis har ikke ALLE en god oppvekst. Det finnes ikke et land i verden der ALLE har en god oppvekst. Men andelen som har en god oppvekst i Norge er svært høy, og vi har svært mange ressurser og systemer som legger til rette for en best mulig oppvekst. I mange land ville du ikke hatt mulighet til å gå i barnehage eller på skole i det hele tatt.

Det er alltid et forbedringspotensiale, og vi må være flinke til å informere når noe er galt/for dårlig. Vi kan likevel med god samvittighet slå fast at Norge er et av verdens beste land å vokse opp i, og det nyter de fleste godt av.

Anonymous poster hash: 5893d...56c

[AnonymBruker]

Nå misforstod du helt, jeg formulerte meg kanskje dårlig. Det jeg mente var at jeg ikke ser sammenhengen mellom hvordan du har hatt det vondt/fremdeles sliter, og hvorfor det skal være galt å si at vi har det godt i Norge.

Også synes jeg det høres litt rart ut at du snakker om hvordan du mener at mange (?) folk får og får uten å fortjene det. Hva er relevansen her, og bør vi ikke alle være litt forsiktig med å komme med pekefingre når det gjelder akkurat det der? Mange sliter jo mer enn man tror, det være seg med psyken eller fysiske sykdommer.

Vel, det er bare det at folk sier det hele tiden. Ikke klag, vi har det så godt her i Norge. Det gjør meg irritert når en ikke skal kunne nevne noe, fordi vi liksom har det så godt her i Norge. Det eneste jeg har lyst å si er, du har det godt i Norge. Du og alle de andre som i vertfall ikke har måtte gått igjennom tortur.

Når folk som ikke trenger f.eks. overføringer fra staten, eksempelvis navere. Og slikt. Eller kanskje det er de av en "dårligerestilt" gruppe, der noen er sterke og noen er svake. Så skal alle tjene på det. Da hjelper man ikke de som trenger hjelp.

Anonymous poster hash: 24359...a32

[AnonymBruker]

Heldigvis er det også sånn at mennesker som deg og meg får lettere, bedre og mer hjelp i Norge enn det vi ville gjort i mange andre land. Jeg håper at du får det bedre med deg selv og at du en dag også kan si at du har det bra

Jeg hadde ærlig talt trivdes bedre dersom jeg vokst opp i en annen tid, kanskje for 150 år siden. Da hadde jeg stått opp hver dag, arbeidet hardt og har ingen problemer med det. Ja, vi hadde dårligere helsehjelp, men likevel bedre liv på andre måter. Ikke noen offentlige institusjoner som folk satt deg i, ingen mas, bare planlegging og arbeiding på gård Ahh. Da jeg hadde blitt lært opp til å bedre beskytte meg selv osv., stå opp mot folk. Perfekt.

Anonymous poster hash: 24359...a32

[Gjest Blomst83]

Jeg tror at når mange sier at vi har det så godt her i Norge mener de ikke at alle er lykkelige, men at vi i Norge har et mye bedre utgangspunkt enn gjennomsnittet, sånn for eksempel med tanke på det økonomiske, rettssikkerhet, helsevesenet m.m. Det er bra å snakke om det som er vondt og det som kan bli bedre, men samtidig synes jeg vi alle bør annerkjenne at vi tross alt kan være takknemlige for at vi ble født i Norge, og ikke i et land med borgerkriger, sult og nød.

Du tok ordene ut av munnen på meg,så da får jeg bare signere innlegget ditt

[MajorasMaske]

Ja, alle barn i Norge har en god oppvekst og har ikke noe å klage for. Barna i Afrika derimot, de har en dårlig oppvekst. Hvis noen mener de hadde en dårlig oppvekst i Norge var dem kravstore rakkerunger.

[Gjest Blomst83]

Ja, alle barn i Norge har en god oppvekst og har ikke noe å klage for. Barna i Afrika derimot, de har en dårlig oppvekst. Hvis noen mener de hadde en dårlig oppvekst i Norge var dem kravstore rakkerunger.

Den der var vel noe drøy.

[MajorasMaske]

Den der var vel noe drøy.

Nei, rett skal være rett. En kan ikke mene at en hadde en forferdelig oppvekst i Norge. En hadde trossalt mat, vann, ly og skolegang. Det er ingen selvfølge rundt i verden.

[Gjest Blomst83]

Nei, rett skal være rett. En kan ikke mene at en hadde en forferdelig oppvekst i Norge. En hadde trossalt mat, vann, ly og skolegang. Det er ingen selvfølge rundt i verden.

Jeg er enig med de helt konkrete tingene du nevner.Der er vi heldige,men man kan ha hatt en forferdelig oppvekst for det.Jeg må si at å vokse opp i et mishandlings hjem,utsatt for overgrep av far og vært mobbeoffer gjennom hele barneskolen og ungdomskolen ikke kan ketegoriseres som en flott oppvekst selvom jeg fikk mat,vann ly og skolegang.

[MajorasMaske]

Jeg er enig med de helt konkrete tingene du nevner.Der er vi heldige,men man kan ha hatt en forferdelig oppvekst for det.Jeg må si at å vokse opp i et mishandlings hjem,utsatt for overgrep av far og vært mobbeoffer gjennom hele barneskolen og ungdomskolen ikke kan ketegoriseres som en flott oppvekst selvom jeg fikk mat,vann ly og skolegang.

Der er jeg uenig. Det er kanskje ikke den beste oppveksten sammenliknet med norske forhold, men sånn sett i forhold til verden er den ganske grei.

[Gjest Blomst83]

Der er jeg uenig. Det er kanskje ikke den beste oppveksten sammenliknet med norske forhold, men sånn sett i forhold til verden er den ganske grei.

Ganske grei faktisk.

[MajorasMaske]

Ganske grei faktisk.

Det ble jo folk av deg til slutt. Det er da ikke så halv galt.

Endret 15. mai 2014 av MajorasMaske

[Gjest Blomst83]

Det ble jo folk av deg til slutt. Det er da ikke så halv galt.

Det kommer ann på hvordan du ser jeg. Jeg er ødelagt psykisk som følge av det jeg opplevde så blir vel litt provosert når noen sier at ingen i Norge har en forferdelig oppvekst,og at bardommen min var ganske grei.Og nei jeg mener ikke å syte eller synes synd på meg selv for dette er ikke noe jeg går rundt og prater om,men når jeg føler meg "tråkk beina" sier jeg i fra

[MajorasMaske]

Det kommer ann på hvordan du ser jeg. Jeg er ødelagt psykisk som følge av det jeg opplevde så blir vel litt provosert når noen sier at ingen i Norge har en forferdelig oppvekst,og at bardommen min var ganske grei.Og nei jeg mener ikke å syte eller synes synd på meg selv for dette er ikke noe jeg går rundt og prater om,men når jeg føler meg "tråkk beina" sier jeg i fra

Å så synd. Vel det mitt råd til deg er å prøve å se det positive. Det kunne ha vært så uendelig mye verre bare husk det. Men det er det ikke, og det er iallefall godt.