Hva mener omgivelsene om deg...

[Gjest Blomsterert]

Og stemmer det med hvordan du oppfatter deg selv?

Mener venner og familie det samme? Jeg er en god venn,det får jeg høre,og mener jeg er det da jeg har lært meg hvor viktig lojalitet er. Får høre jeg er litt gal også. Sær,men snill. Og så hater alle når jeg blir sint. Eller om jeg skulle gråte! Det skjer en gang i skuddåret. Er høflig og hyggelig,men veldig privat. Det får jeg høre,og jeg er enig. Hva ned deg?

[AnonymBruker]

Kunne ikke brydd meg mindre om hva de synes...

Anonymous poster hash: 851d2...e56

[Gjest Tris]

Nei, det er noen i familien som tror de vet nøyaktig hvordan jeg er, mens sannheten er at de ikke kjenner meg på noe vis. Det er kun de nærmeste som vet hvem jeg er og hva jeg står for. Og dere som leser her da.

[AnonymBruker]

Familien kjenner meg ganske greit tror jeg, men foreldrene mine er nok som foreldre flest på den måten at de tviholder på mitt barne-"image". Mennesker forandrer seg jo og jeg vet det er plager dem litt. Mamma holder litt på hvordan jeg var som "liten pike".

Ellers tror jeg tanter og onkler har et bilde av meg som langt mer forsiktig enn jeg er. Jeg deler aldri "ville" historier og har aldri tatt med noen gutter hjem.

Jeg er også veldig privat og noe konfliktsky, så det stemmer.

Anonymous poster hash: 35a78...87f

[AnonymBruker]

Tror egentlig ingen rundt meg har rett i det de mener.

Jeg er alt fra grusom styggedom som har stjålet stakkars lille barnet deres og har det i min hule hånd til verdens snilleste og mest søte lille fjong.

Anonymous poster hash: 9c806...ac8

[AnonymBruker]

En del av det folk sier og mener, stemmer nok med hvordan jeg er. Jeg har f.eks. alktid vært ganske rolig og det meste av ungdomsårene utrolig sjenert. Sikkert mange som synes jeg er, eller har vært, ufattelig kjedelig. Har kommet mer ut av "skallet" det siste året, og jeg har nok noen ville sider som de fleste ikke tror jeg har. Stilleste vann, dypeste grunn ;-)

Anonymous poster hash: e8272...27e

[Cascade]

Bryr jeg meg ikke om, jeg er meg selv og vil ikke være noen annen.

[AnonymBruker]

Omgivelsene rundt meg på hjemplassen tror nok mye rart. Her som jeg bor nå så får de se den ekte meg. Hva de vil tro om meg, får være opp til dem. Jeg tror jeg framstår som hyggelig, litt masete og rar. Men det er faktisk ok her.

Anonymous poster hash: f3df1...b37

[Irovar]

Vel, overraskende nok er jeg enig i mye de mener. Blant annet at jeg er åpen som person. En person man kommer til når man vil åpne seg uten å bli dømt, eller sett ned på. Forståelsesfull. Empatisk. Omsorgsfull. Chill. Humor. Reflektert. Moden. Snill. Lojal. Tar vare på de jeg bryr meg om.

Tja, negative ting også. Litt for engasjert til tider. Kan le for høyt. Kan kverrulere. Brutal ærlig i noen settinger. Snakker mye. For dårlig til å sette meg selv foran andre, enda man noen ganger burde. Kan virke kald og innesluttet. Litt for dårlig humor etter noen glass øl. Litt for kresen hva det gjelder menn, samtlige har "gitt opp" tanken på at jeg slår meg ned. Helt ok, man må da kreve litt. Litt for mye meninger om altfor mye.

Sikkert annet negativt og positivt også, men det jeg blir fortalt, kjenner jeg meg igjen i. Kanskje ikke 100% alltid, men forstår at de kan mene det utifra hvordan de opplever meg i ulike situasjoner. Syntes også det er fint å bli minnet på at man ikke er perfekt, og at det mye som kan forandres. Personlighet er en konstant jobb. Man vil jo gjerne jobbe mot en stadig bedre versjon av seg selv når man er bevisst de signaler og inntrykk man gir. Likevel slitsomt med mennesker som tror de kan lese mennesker og har deg all figured out, før du egentlig har åpnet deg. Men det skjer relativt sjeldent. Man blir mer ydmyk med alderen tror jeg. Når man har mer erfaring og forstår det sosiale samspillet mer.

[AnonymBruker]

Omgivelsene dømmer meg nord og ned med en gang de ser meg. Ingen tar seg tid til å bli kjent med meg. Ser bare en alt for stor kropp og viser sin avsky med stygge slengkommentarer, uffing og nedsnakking og baksnakking.

De som kjenner meg best er de som aldri har møtt meg. Har vært i forskjellige forum på nettet i årevis og fått mange gode samtalepartnere der i gjennom. De liker meg som jeg er.

Anonymous poster hash: 43a78...ed3

[Nanami]

Jeg fikk senest for noen dager siden vite at jeg er aaaaaalt for snill og blir sett på som naiv. Det stemmer muligens litt. Men jeg blir nok sett på som mer naiv enn det jeg er fordi jeg ser ganske søt og uskyldig ut.

[Gjest brutal_mann]

Det måtte i så fall omgivelsene svart på. De er ikke her, og katten skriver dårlig.

[Gjest Raptuza]

Er innflytter fra en annen landsdel, der jeg er kjent, akseptert og likt og sett på som en pluss-person. Her er jeg fru Nobody...

Folk her er ikke særlig inkluderende. Noen folk jeg har vært i kontakt med har vært ganske kalde, egosentriske, utfrysende og ..rett og slett dårlige mennesker. Mange usympatiske som tror de er bedre enn deg.

[Gjest Raptuza]

Skulle ønske jeg ikke brydde meg, men er desverre ikke den typen. Jeg bryr meg.Og ønsker at folk kan være snille og rausere med hverandre..