Skal jeg ofre mine følelser for drømmen om barn og stifte familie?

[AnonymBruker]

Jeg er en 32 år gammel kvinne. Som kvinner flest drømmer jeg om å bli mamma en dag. Jeg vet at jeg ikke har all verdens tid på meg og begynner derfor å tvile på om jeg noen gang finner mannen i mitt liv. Jeg har funnet meg en mann, en som er ute etter akkurat det samme som meg. En som vil stifte familie. Han har en ok utseende, har ikke barn fra før og vi deler de samme verdiene. Han tjener litt over 600.000 i året, har hus og hytte, MEN jeg elsker han ikke.

Så hva gjør jeg? Skal jeg gi faen i mine følelser og bli sammen med han eller skal jeg være ærlig med han og si at jeg ikke er forelsket i han?

Anonymous poster hash: 70b25...f3d

[tussi84]

Barna deres vil nok merke at dere ikke er ordentlig glad i hverandre. Du har jo en del år fortsatt på å finne deg "rett mann". Men da må du starte nå.

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg, 32 og ønsker en familie en dag. Jeg har møtt mange tilsynelatende perfekte menn med alt på stell og som vil ha meg, men det føles ikke riktig. Da har jeg latt dem gå. Jeg har vel kommet frem til at jeg heller vil finne lykken i livet alene enn å gå inn i et "proforma" forhold for å stifte familie. Jeg har ikke noe ønske om å få barn uten en mann heller, så blir det ikke mann, blir det ikke barn på meg. Men har likevel ikke mistet håpet om at han finnes et sted der ute...

Ellers tror jeg det er mange som gjør det motsatte av meg, og som "tar til takke" med en som de kan fungere med, uten at de store følelsene er der. Forsåvidt ikke noe galt i det heller, selv om det ikke er det jeg ønsker.

Anonymous poster hash: 5de2d...36b

[Timza]

Er det et fast at du aldri vil kunne elske han? Selv om han viser seg å være en fantastisk far og den slags?

[AnonymBruker]

Om du vet det ikke kommer til å funke med han så finn en annen.

Kanskje har du for høye forventninger til en eventuell partner? Kan du lære å elske han? Hva om dette går ut over eventuelle barn?

Anonymous poster hash: 021db...2ce

[AnonymBruker]

TS her.

Takk til alle dere som har svart.

Det er ingenting galt med han, men jeg har ingen spesielle følelser for han.

For 2-3 år siden traff jeg på en mann som jeg følte var drømmemannen. Det var noe magisk mellom oss. På den tiden var jeg akkurat på vei til å flytte til en annen by, så jeg så ikke noe mer til denne så såkalte drømmemannen. Etter en stund fant jeg meg en kjæreste og tenkte ikke noe mer på han. Han jobbet i utlandet så vi så aldri noe mer til hverandre, men vi hadde en felles bekjent som alltid sa at "drømmemannen" min stadig spør etter meg. Nå får jeg han ikke ut av hodet mitt! Men jeg er redd, redd for å kaste bort livet mitt på noe som ikke kan gi meg noe av det jeg er ute etter - stifte familie.

Anonymous poster hash: 70b25...f3d

[Mrs Smith]

Frys ned noen egg i tilfelle Mr. Right lar vente på seg.

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen? Noen bruker litt tid på å få de helt sterke følelsene:) Er du fysisk tiltrukket av ham?

Jeg var hodestups forelsket i min kjære i starten. Min venninne hadde ikke denne fasen i like stor grad, men elsker mannen sin like høyt som jeg nå.

Jeg tror at når man må vurdere om det er mannen i ens liv/far til framtidige barn allerede i startfasen (som man jo må når man er en viss alder), så blir det litt ekstra stress og man overanalyserer litt...

Har dere det fint sammen og du er tiltrukket av ham ville jeg gitt det litt mer tid:)

Anonymous poster hash: 22be7...4e9

[AnonymBruker]

Tror forresten det er mange som har en "the one that got away", som man har satt på en pidestal, og laget en fantasi om i hodet;)

Anonymous poster hash: 22be7...4e9

[Gjest Tris]

Jeg er lei av dere. Dere som kommer med dette; han har alt jeg kan begjære av penger og sosial status, MEN jeg elsker han ikke.

Hvorfor er det så forbaska vanskelig å innse at dere gjør fyren en tjeneste med å la han gå fri videre til han finner noen som elsker han, og ikke pengene hans?

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅHHHHH!!!!!!!! ( ja, kanskje jeg venter på mensen, jeg vet ikke...)

Endret 12. mai 2014 av Tris

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen? Noen bruker litt tid på å få de helt sterke følelsene:) Er du fysisk tiltrukket av ham?

Jeg var hodestups forelsket i min kjære i starten. Min venninne hadde ikke denne fasen i like stor grad, men elsker mannen sin like høyt som jeg nå.

Jeg tror at når man må vurdere om det er mannen i ens liv/far til framtidige barn allerede i startfasen (som man jo må når man er en viss alder), så blir det litt ekstra stress og man overanalyserer litt...

Har dere det fint sammen og du er tiltrukket av ham ville jeg gitt det litt mer tid:)

Anonymous poster hash: 22be7...4e9

Takk for svar

Over 6 måneder. Han er en kjempefin man og jeg er veldig redd for å miste han. Han elsker meg over alt på denne jord, men jeg føler ikke det samme for han. Jeg blir lei meg fordi jeg ikke liker han på samme måte. Mister jeg han, vet jeg at sjansen er veldig liten for at jeg finner en så bra mann igjen. Jeg tør ikke å gi slipp på han.

Anonymous poster hash: 70b25...f3d

[AnonymBruker]

Jeg er lei av dere. Dere som kommer med dette; han har alt jeg kan begjære av penger og sosial status, MEN jeg elsker han ikke.

Hvorfor er det så forbaska vanskelig å innse at dere gjør fyren en tjeneste med å la han gå fri videre til han finner noen som elsker han, og ikke pengene hans?

ÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅHHHHH!!!!!!!! ( ja, kanskje jeg venter på mensen, jeg vet ikke...)

Jeg er ikke ute etter pengene til noen. Jeg tjener godt selv og trenger ikke å leve på pengene til andre enn meg selv, jeg liker ingen pga penger. Det eneste jeg ville frem til var at han er en mann som egentlig har alt.

Anonymous poster hash: 70b25...f3d

[Gjest Tris]

Jeg er ikke ute etter pengene til noen. Jeg tjener godt selv og trenger ikke å leve på pengene til andre enn meg selv, jeg liker ingen pga penger. Det eneste jeg ville frem til var at han er en mann som egentlig har alt.

Anonymous poster hash: 70b25...f3d

Men hvorfor tråden da? Du vet du ikke elsker han, fortell han det, og gå videre, kjære søte snille deg! For tro meg, det er IKKE verdt det å bli i et forhold med noen du ikke elsker.

[Gjest Ravna]

.

Endret 18. januar 2018 av Ravna

[AnonymBruker]

Men hvorfor tråden da? Du vet du ikke elsker han, fortell han det, og gå videre, kjære søte snille deg! For tro meg, det er IKKE verdt det å bli i et forhold med noen du ikke elsker.

Fordi vi deler de samme verdiene, fordi han er en fantastisk mann, fordi han alltid er så snill og god, fordi han er en familie mann. Han er "one in a million", men jeg elsker han ikke likevel. Jeg tør ikke å gi slipp på han fordi jeg vet at jeg aldri kommer til å finne en så god mann igjen. Jeg nesten venter på at noe magisk skal skje med mine følelser.

Anonymous poster hash: 70b25...f3d

[Gjest brutal_mann]

Hvis du ikke elsker han så la han fare. Får du barn med han må du forholde deg til han mer eller mindre resten av livet. Ønsker du det med en mann du ikke elsker?

[Gjest Tris]

Fordi vi deler de samme verdiene, fordi han er en fantastisk mann, fordi han alltid er så snill og god, fordi han er en familie mann. Han er "one in a million", men jeg elsker han ikke likevel. Jeg tør ikke å gi slipp på han fordi jeg vet at jeg aldri kommer til å finne en så god mann igjen. Jeg nesten venter på at noe magisk skal skje med mine følelser.

Anonymous poster hash: 70b25...f3d

Har du mulighet til å være uten han i noen måneder (6 mnd) for å kjenne etter om det virkelig ikke er følelser der for han?

[Gjest Idollet]

Huff. Følelser, blablablablablalbla. Faen ta alt som heter følelser. Gjør det du ser er riktig, drit i følelsene. Følg fornuften.

[AnonymBruker]

6mnd er ikke så lenge syns jeg... Prøv å ikke hele tiden vurder dine følelser for ham. Prøv å bare slapp av og kos deg med denne mannen og se hva som skjer:)

Noen menn er veldig svulstige når de uttrykker følelsene sine for en dame, det er ikke sikkert han har så mye sterkere følelser enn deg. Men han har slått seg mer til ro og driver ikke å konstant vurderer sine følelser.

Anonymous poster hash: 22be7...4e9

[AnonymBruker]

Har du mulighet til å være uten han i noen måneder (6 mnd) for å kjenne etter om det virkelig ikke er følelser der for han?

Jeg har tatt en part med han om at jeg vil at vi tar litt avstand fra hverandre en stund. Jeg vil vente til etter sommerferien for eksempel, men jeg vet ikke hvordan det vil gå.

Anonymous poster hash: 70b25...f3d