Hvordan håndtere usikker kjæreste

[AnonymBruker]

Har vært sammen med kjæresten min i noen år nå og vi bor i lag. I perioder opplever han å bli veldig usikker på hva han egentlig vil med oss. Han kan si ting som at han ikke ser en fremtid, eller at vi ikke deler noe (f eks et interesse eller en hobby). Han hevder at han elsker meg og at det ikke er følelsene det er noe i veien med, og jeg tror han.

Han vil ikke gjøre det slutt sier han.

I disse periodene blir han veldig "frakoblet", uinteressert i å finne på ting, uinteressert i å planlegge noe artig som ferie eller bare hva vi skal gjøre i helgen. Han blir også lite tålmodig med meg, og kan si at jeg presser ham hvis jeg bemerker at han er fraværende.

Jeg har spurt om hvordan han hadde håndtert det hvis han var meg, dvs "hva ville du gjort hvis jeg var så usikker på oss?". Da sier han at han hadde prøvd å holde sammen hvis det var det han ville. Og det er jo det jeg vil, jeg vil være sammen med ham - jeg har det veldig fint sammen med ham. Ved siden av at disse periodene fører til at jeg kjenner meg utilstrekkelig for ham, ikke nok interessant eller "riktig".

Innerst inne så føler jeg meg mer enn tilstrekkelig, jeg trives med meg selv og synes jeg er en bra dame. Blir bare så utrolig lei meg og fortvilt over at han stadig kommer tilbake til disse tankene og at han blir så preget av dem.

Det skal sies at de periodene hvor han får disse tankene ofte preges av stress, forpliktelser som hindrer ham i å gjøre ting han vanligvis gjør (f eks finne på ting sammen med venner), og lite tid til opplevelser/aktiviteter sammen for oss.

Noen ganger lurer jeg på om han er litt deprimert i disse periodene, og at dette gjør noe med tankene hans.

Hva tror dere? Hva hadde dere gjort og tenkt?

Anonymous poster hash: 414c9...ad4

[AnonymBruker]

Har en kjæreste som er akkurat lik nå for tiden, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Han er usikker, mye på grunn av andre stressende faktorerer, og stenger meg mye ute. Han sier at han ikke klarer å ha like sterke følelser for meg når han er så stressa. Veldig vanskelig. Eneste som har funka litt så langt er å gi ham litt tid for seg selv.

Anonymous poster hash: 38a76...0aa

[tratrins]

Det kan faktisk være sånn at han har depressive perioder når det er mye stress rundt han. Jeg har det på samme måten, og da ser ikke fremtiden særlig lys ut.. Og så går det over igjen. Kjenner meg igjen i hva du beskriver.

Har du forsøkt å snakke med han når han ikke er i en veldig stressende og deprimert periode? Du burde fortelle han hva du føler, og høre om det faktisk ligger noe i det han sier. I tillegg ville jeg fått fram usikkerheten din når han snakker sånn..!

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Jeg har snakket en del med ham om det da ting er normalt, og han har det bra med seg selv. Da er det greit å planlegge ting frem i tid, og han kan snakke om barn, "da vi er gamle" osv. Samtidig så er det ikke som at han fraskriver disse andre tankene som noe "tull" heller, jeg hadde kanskje ønsket det.

Han vet hvor usikker jeg blir av dette, og det gjør at han får lyst til å skåne meg. Innimellom sier han at det beste for min skyld er kanskje å gjøre det slutt, slik at jeg slipper å leve med hans usikkerhet. Han virker ganske alvorlig da han sier det. Da jeg spør om det er det han innerst inn vil, så svarer han nei.

Jeg har "holdt ut" med dette i flere år, fordi jeg vet det kommer gode perioder igjen. Men det virker liksom som at han aldri blir helt ferdig med disse tankene. Dem kommer tilbake og det er kjipt. Jeg vet at spørsmålet er om jeg orker det på sikt, og jeg har spurt meg selv om det mange ganger. Så langt har svaret vært ja, og det er det nok fremdeles.

Er den beste måten å komme seg gjennom disse periodene altså bare å gi ham tid, og la han være litt?

Anonymous poster hash: 414c9...ad4

[Gjest brutal_mann]

Her er det nok han og ikke du som er problemet. Han kan muligens se de objektive sannheter, om de finnes, i at dere har et fint forhold. OM han føler det, det er noe helt annet. Mulighetene her er mange, men det som er viktig for deg er å finne ut om du kan leve med å ha det slik. Du må finne ut om du vil "kjempe" for å finne ut hva som plager han og om det er løsbart. Uten dialog som er åpen og ærlig så går ting feil vei uansett. Sett deg ned med han og nsakk om hans drømmer, håp, bekymringer og ønsker. Finn ut om de er de samme som dine og om dere øsnker å gå på den samme veien sammen fremover.

[guppy]

TS her. I dag har jeg bare en skikkelig dårlig dag, føler meg trist over situasjonen. Ting er fortsatt som jeg beskrev det i hovedinnlegget, nesten en måned senere. Føler at kjæresten min bare eksisterer, og jeg bare eksisterer også. Han kommer og går, han virker ikke opptatt av hva jeg skal gjøre, hvor jeg er osv. Skjønner ikke hva som skjer. I går spurte jeg ham om hvordan han har det og han svarer i stort sett det samme som han gjort de siste månedene, "ikke noe videre, kjenner meg usikker " osv.
Men holder fast på at han elsker meg, ikke vil gjøre det slutt. Har siden sist fulgt rådet til Yulia - nemlig å prøve å finne ut av hva vi ønsker for fremtiden både på egen hånd og eventuelt sammen. Disse samtalene er han ikke særlig motivert for - han vet ikke hva han vil for sin egen del heller. Kjenner meg ikke særlig elsket eller i verdsatt, mest ensom egentlig..
Andre forslag eller innspill..?

Endret 5. juni 2014 av guppy

[Thinkerbell.]

Hva er det han er usikker på? Han sier han elsker deg og ikke vil gjøre det slutt, men...? Jeg får ikke helt tak i hva usikkerheten handler om. Hva sier magefølelsen din? Tror du at han elsker deg?

[peanut_juice]

Jeg går gjennom akkurat det samme. Det har pågått i kanskje 3 uker nå. Han elsker meg, men er usikker på om han vil ha en fremtid med meg. Jeg begynner å bli lei av å være den tolmodige og forståelsesfulle kjæresten. Jeg tror det aller beste er å finne ut av hva du selv vil med livet ditt, uavhengig av han. Så får han bare holde på med det tullet sitt.

[AnonymBruker]

Jeg er i en litt samme situasjon som deg. Bare at jeg er kjæresten din. Jeg vet at jeg elsker kjæresten min, men de siste to-tre ukene har jeg vært utrolig usikker. For meg er det eksamensstress og deprimerende negative tanker som tar over. Når jeg er med han, så er alt perfekt. Men når jeg er alene, og i tlllegg til stress og bekymringer så blir jeg usikker igjen. Jeg håper det går over fort for min del. Er du helt sikker på at det ikke er noe som plager han?

Anonymous poster hash: e387d...40f

[WinterDawn]

Gi han rom. Masse rom. Gjør deg selv litt utilgjengelig. Bygg dine egne relasjoner, dyrk dine egne interesser og gi han tid til å savne deg. Ikke sett deg selv i en situasjon hvor han har deg "på vent". Ikke hopp så fort han ber deg.

Det er lov å være usikker til tider, men dersom han ikke klarer å bestemme seg over flere år, trenger han kanskje å forstå hva han mister...