Hvor vanlig er det å være sammen med sin første kjæreste for alltid?

[AnonymBruker]

Hei For 5 månder siden fikk jeg min første kjæreste. Han er høy og bamsete, akkurat som jeg liker, humoren vår er helt sinnsykt lik! Hvis vi ser noen merkelige folk på gaten f.eks, hender det at vi bare ser på hverandre, så vet den andre med en gang hvem det er man sikter til. Også når det gjelder hva vi vil er vi helt like. Kan sitte og snakke mer eller mindre seriøst om når vi får barn og sånt i flere timer! Mulig det høres litt creepy ut etter så kort tid sammen, men vi er bare så sikre på at det blir oss! Men hva er egentlig sjansen for det? Hva skal kunne få oss til å slå opp, tenker jeg. Føler forholdet vårt er helt annerledes enn hans og mine venner sine, hvor det ofte krangles om alt mulig småting. Han er 21, jeg er 19. Han har to eks-kjærester. Hun ene var utro, noe han har absolutt null-toleranse for, så jeg vet at han aldri hadde gjort noe sånt mot meg.

Anonymous poster hash: 52db6...0e2

[AnonymBruker]

Ikke så veldig vanlig dessverre...

Anonymous poster hash: db5cf...71c

[AnonymBruker]

Porno er noe som ødelegger mange forhold.. Ikke at jeg tror det vil skje, men hører ofte om menn som blir avhengig av porno og velger det fremfor sex. Noe annet som kan skje er jo at en av dere faller for en annen.. Men prøv å ikke tenk på sånt da! Kun fremtiden vil vise!

Anonymous poster hash: 81245...b62

[AnonymBruker]

Jeg er fortsatt sammen med min første ordentlige kjæreste. Vi ble sammen da vi var 15/16, og har vært sammen i 13 år.

Anonymous poster hash: edf71...91b

[Gjest Sala21]

Lev i nuet, også tar dere det som det kommer. Men det er jo fint å se fremover!

Jeg kjenner flere som er sammen med sin første kjæreste, og som har vært sammen i over 10 år, så det er fint mulig bare begge parter er villig til å arbeide med det, og ingen av dere mister interessen for å arbeide med det når den forelskelsen dere har nå dabber av og dere kommer til dagliglivet i et forhold

Stå på sier nå jeg!

[Apehjerne]

Hei For 5 månder siden fikk jeg min første kjæreste. Han er høy og bamsete, akkurat som jeg liker, humoren vår er helt sinnsykt lik! Hvis vi ser noen merkelige folk på gaten f.eks, hender det at vi bare ser på hverandre, så vet den andre med en gang hvem det er man sikter til. Også når det gjelder hva vi vil er vi helt like. Kan sitte og snakke mer eller mindre seriøst om når vi får barn og sånt i flere timer! Mulig det høres litt creepy ut etter så kort tid sammen, men vi er bare så sikre på at det blir oss! Men hva er egentlig sjansen for det? Hva skal kunne få oss til å slå opp, tenker jeg. Føler forholdet vårt er helt annerledes enn hans og mine venner sine, hvor det ofte krangles om alt mulig småting. Han er 21, jeg er 19. Han har to eks-kjærester. Hun ene var utro, noe han har absolutt null-toleranse for, så jeg vet at han aldri hadde gjort noe sånt mot meg.Anonymous poster hash: 52db6...0e2

De fleste som innleder et forhold er jo " sikre" på at det er dem.

Det er mer uvanlig enn vanlig å være sammeb med sin første kjæreste for alltid.

[Momseguri]

Jeg er fortsatt sammen med min første ordentlige kjæreste. Vi ble sammen da vi var 15/16, og har vært sammen i 13 år.

Anonymous poster hash: edf71...91b

Jeg også Vi har vært sammen i 9 år, og skal gifte oss neste sommer. Syns det er fint at vi har "blitt voksne" i lag, og vi har heller vokst sammen enn fra hverandre (som jo er risiko når man blir sammen så unge).

Endret 12. mai 2014 av Momseguri

[AnonymBruker]

Hadde en ungdomskjæreste som varte i 4 mnd ish, men var ikke mye kjærlighet der... bare sånn status greie nesten. Men var litt betatt da og vi kyssa og flørta et par ganger i løpet av de månedene. Husker ikke hvorfor det ble slutt, men jeg som gjorde det slutt isåfall. Whatever

Så bortsett ifra han, så er jeg fortsatt sammen med min første ordentlige kjæreste. Han er min første kjærlighet og muligens også min største. Vi ble sammen som 16 og 18 år gamle og er nå 22 og 24 år gamle og planlegger å få barn. Men vi har ikke alltid vært sammen, vi har gjort det slutt 5 ganger i løpet av 5 år, men bruddene varer ikke lenge før kjærligheten fører oss sammen igjen.

Vi bor sammen og har to hunder sammen.

Det GÅR ann, men skjer kanskje ikke så ofte!

Jeg vet om en jente som jeg gikk i klasse med på videregående som for to år siden giftet seg med kjæresten sin som hun har vært sammen med siden de var 14 år gamle. Så de finnes!

Anonymous poster hash: 21bba...141

[misstealover]

Vi har vært sammen i snart tre år nå. Han er min første kjæreste. Vi verken krangler eller diskuterer og det er jo flott! Han sa til meg for ikke så lenge siden: "Jeg tror vi er en av de få som faktisk holder sammen i lang tid". Da lyste det opp i meg, hehe.. Jeg trodde aldri han kom til å si noe sånt, for han er ikke typen til det. Vi får se da!

Men jeg sier: Gårsdagen er historie, morgendagen er et mysterium og i dag er en gave. Lev i nuet og ikke begynn å overanalysere eller bekymre deg! Det brukte jeg å gjøre, men det gjorde at jeg ikke nøt det vi hadde. Nå nyter jeg hvert øyeblikk fordi hva som helst kan skje. Men vi satser på det beste selvfølgelig! Det er bra å være positiv.

Uansett, jeg tror ikke det skjer de fleste dessverre. Men det finnes jo en del par som har holdt sammen i tykt og tynt lenge.

[AnonymBruker]

Jeg også Vi har vært sammen i 9 år, og skal gifte oss neste sommer. Syns det er fint at vi har "blitt voksne" i lag, og vi har heller vokst sammen enn fra hverandre (som jo er risiko når man blir sammen så unge).

Jeg føler det er på samme måte her, det med å vokse og bli voksne sammen. Vi giftet oss i fjor, og for noen måneder siden fikk vi vårt første barn :-)

Anonymous poster hash: edf71...91b

[Teethgrinding]

Porno er noe som ødelegger mange forhold.. Ikke at jeg tror det vil skje, men hører ofte om menn som blir avhengig av porno og velger det fremfor sex. Noe annet som kan skje er jo at en av dere faller for en annen.. Men prøv å ikke tenk på sånt da! Kun fremtiden vil vise!

Anonymous poster hash: 81245...b62

Eh, hvor kom dette fra egentlig?

[Teethgrinding]

Jeg også Vi har vært sammen i 9 år, og skal gifte oss neste sommer. Syns det er fint at vi har "blitt voksne" i lag, og vi har heller vokst sammen enn fra hverandre (som jo er risiko når man blir sammen så unge).

Det er mer vanlig på bygda enn i urbane strøk. Jeg tolker utifra at du skriver "i lag" at dere også er fra rurale strøk?

Det er jo fint, da. Jeg tviler ikke et sekund på at man kan oppleve like stor lykke med sin første kjæreste som sin tredje eller tiende. Mange problemstillinger hopper man jo bukk over. Som eksempelvis sure ekskjærester, eller drømmer om "the one that got away" (håpløst...). Samtidig er det andre problemstillinger man får på kjøpet. Drømmer om at det er "mer der ute", etc. Min erfaring er at de fleste mennesker føler et behov for å skape bred erfaring med livet før man slår seg til ro. Man finner jo ikke ut stort nytteverdig ofte, men behovet for å skape livserfaringen er der likevel.

[AnonymBruker]

Det er som å lese om meg og min, bare at han er 22 og jeg er 23. Vi er hverandres første kjærester, og har aldri vært kranglete. Møttes desember 2012, ble sammen i mars 2013 til tross for avstandforhold det halvåret, flyttet inn sammen i juli, og ble forlovet i februar i år. For noen funker det, men hadde jeg møtt han for tre år siden, er jeg ikke så sikker på at det hadde vært det samme. Jeg trengte å oppleve et par ting først. Noen trenger det, andre ikke.

Anonymous poster hash: a6b73...822

[Momseguri]

Det er mer vanlig på bygda enn i urbane strøk. Jeg tolker utifra at du skriver "i lag" at dere også er fra rurale strøk?

Det er jo fint, da. Jeg tviler ikke et sekund på at man kan oppleve like stor lykke med sin første kjæreste som sin tredje eller tiende. Mange problemstillinger hopper man jo bukk over. Som eksempelvis sure ekskjærester, eller drømmer om "the one that got away" (håpløst...). Samtidig er det andre problemstillinger man får på kjøpet. Drømmer om at det er "mer der ute", etc. Min erfaring er at de fleste mennesker føler et behov for å skape bred erfaring med livet før man slår seg til ro. Man finner jo ikke ut stort nytteverdig ofte, men behovet for å skape livserfaringen er der likevel.

I all verden? Vi er "i lag" ja, men vi er da slett ikke fra bygda Å være i lag er en helt vanlig måte å si at man er sammen på her jeg kommer fra, og det er en av Norges største byer. (Man kan selvfølgelig si at hele Norge er en stor bygd i forhold til andre virkelige storbyer, men jeg regner ikke med det er det du mener).

Jeg har forøvrig slitt litt med tanken på at det er "mer der ute" som du sier, og har av og til ønsket at jeg kunne eksprimentert mer før jeg møtte mannen. Men fordelene oppehver absolutt ulempene for meg, og jeg er uansett sikker på at jeg hadde endt opp med mannen min til slutt

[AnonymBruker]

Jeg er fremdeles sammen med min første kjæreste. Nærmer seg 3 år nå

Anonymous poster hash: 187ba...731

[Infinite]

Jeg var virkelig 100% sikker på at jeg skulle være sammen med min første kjæreste for alltid. Jeg bare følte det og visste det. Vel, vi var sammen i tre år da, men så ble det slutt. Ganske sånn naturlig slutt, på den måten at vi fortsatt var glad i hverandre, men at vi hadde vokst fra hverandre. Det er nemlig ikke bare i starten av tenårene man forandrer seg mye, men i slutten av tenårene også!

Nå er jeg snart i midten av 20 årene og har vært sammen med min nåværende kjæreste i ett par år. Denne gangen har jeg et mer realistisk syn på forholdet. Selvsagt håper jeg at det er noe som vil vare livet ut, men ting kan skje, og det er absolutt ikke sikkert det er sånn det vil bli selv om det føles slik nå.

Poenget er: noen ganger tror man at man bare vet at forholdet vil vare for alltid, men man vet egentlig ikke det altså

[frk94]

Dere er jo litt "gamle" da. Selv møtte jeg min første kjærest som 17åring, han var 18. Jeg hadde selvfølgelig tanker om at det skulle være oss to for bestandig. Men vi vokste fra hverandre, etter 10talls med løyner og et halvt år meg krangling og helvete (vi var sammen i to og et halvt år) tok jeg endelig motet til meg å gjorde det slutt for ALLTID
Vet ikke hvor vanlig det er å være sammen med sin første kjæreste, men for min del som jomfru kom etterhvert tanker som ville det vært bedre med en annen, og hvordan er det egentlig å ha sex med en annen. Det at dere er såpass "voksne" trur jeg er bra ting, tiden vil vise om det blir dere!

[AnonymBruker]

Jeg er fortsatt sammen med min første kjæreste, vært sammen i 5 år. Vi er nå 23 og 25 år.

Man vet aldri hva som skjer, men jeg håper det er han jeg får delt livet med. Savner faktisk ingenting av mer erfaring og opplevelser med andre gutter. Jeg er vist såpass kjedelig på det feltet at det holder lenge med å oppleve alt med han

Anonymous poster hash: 06f26...4a5

[AnonymBruker]

Det er mye annet som kan skje enn utroskap. Hva om dere rett og slett vokser fra hverandre?

Det er kanskje ikke så vanlig å holde sammen med den første kjæresten, men jeg har gjort det. Vi var hhv 19 og 22 da vi ble sammen, nå har vi vært sammen i nesten 15 år. Gift og har barn.

Det har ikke vært bare lett, vi har jevnlig måttet jobbe med forholdet. Når forelskelsen gir seg og hverdagen setter inn er det god kommunikasjon som gjelder.

I motsetning til deg hadde jeg ingen forventning til å holde sammen så lenge, men veien har blitt til mens vi gikk. Vi har blitt voksne sammen og er hverandres beste venner, og han er en jeg stoler fullt og fast på.

Anonymous poster hash: 575bb...34e

[Gjest Blyanten]

En venninne møtte mannen sin da hun var 17 og i dag 15 år senere har de to små barn og blir bare mer forelska for hver dag som går.