Er det håp?

[AnonymBruker]

Dette blir kanskje et langt innlegg. Takk til de som orker å lese alt og som kan prøve å hjelpe meg litt.

Jeg har vært sammen med kjæresten min i to år. Det sa klikk fra dag en har det ikke vært tvil om at vi vil være sammen. Når vi har kranglet har det aldri vært noe tema å gjøre det slutt. Jeg stoler 110 % på han og vet at han elsker meg utrolig høyt. Vi har vært gjennom mye, blant annet har han stått ved min side gjennom et års sykdkom, og et familiemedlem av han er utrolig deprimert. På denne måten har vi støttet hverandre, og vært der for hverandre 100 % hele tiden. Han får meg til å bli den beste versjonen av meg selv, jeg føler meg bra nok, og akseptert for den jeg er. Vi passer utrolig bra sammen, og har en skremmende god kjemi. Vi er liksom så ulike, men samtidig helt like tanker, verdier og drømmer.

Med andre ord, vi har det utrolig bra sammen, og jeg vil egentlig ha en fremtid med han. MEN - han har et spilleproblem. (pc spill). Det tar utrolig mye tid, og jeg blir nedprioritert. Jeg tenkte først at jeg bare var mindre interesant, at han hadde mye mer lyst å game enn å være med meg. Etter å ha tenkt lenge på dette, tok jeg det opp med han, da jeg begynner å bli litt lei. Han sa da at han visste han hadde et problem, og at selvom han elsker meg over alt på jord og vil at jeg skal være hans førsteprioritet, så blir likevel pcén det. Han jobber ganske mye, og sa at det ble så mye mer lettvint å komme hjem fra jobb og sitte seg med pcen for å slappe av og glemme seg bort, og at han skulle ønske det ikke var slik, men at han skjønte det at om han vil fortsette å ha et forhold så måtte han få orden på ting, ellers kom han til å miste meg. Jeg er glad for at han forstod, og vi har aldri pratet om det slik før.

Jeg bare lurer på, tror dere at dette kommer til å ordne seg? Vi er i begynnelsen av 20 åra begge to. Jeg er heller ikke dum, jeg har hatt noen forhold så jeg vet hva jeg ser etter. Jeg vil heller ordne opp enn å dumpe, når vi har det så fint og vært gjennom så mye sammen. Han er den perfekte gutten for meg, bortsett fra dette her.

Jeg har mye eksamener fremover, så jeg kommer til å fokusere på det. Jeg håper bare det ordner seg. Kan jeg gjøre noe for å hjelpe han?

Anonymous poster hash: d231e...3f4

[Majott]

Alle har sine minuser, og mange har verre minuser enn dette. Det høres ut som dere passer godt sammen på alle måter, og finner tid til hverandre når det trengs.

Det er nok ikke sånn at pcn kommer før deg, men det er den han forbinder med å slappe av. Akkurat som tv var det for mange før.

[Gjest brutal_mann]

Jeg vil råde dere til å sammen finne en løsning der han kan komme hjem og la være å spille, samtidig som han ikke føler at han må være oppmerksom de første to tre timene. Hva om han får hvile hodet sitt i dityt fang etter jobb, uten at dere skal snakke om så veldig mye da. Bare være still sammen.

En forlengelse av samtalen er å snakke om hvordan dere vil organisere livet den dagen dere får barn.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Vi er ikke samboere, men vi snakker om å flytte sammen når jeg er ferdig med studiene. Jeg tror og håper at han forbedrer seg. Vi hadde en fin samtale, og jeg følte at vi begge forstod hverandre. Håper det kommer til å fungere bedre etterhvert!!

Anonymous poster hash: d231e...3f4