Utroskap

[syrin]

Jeg trenger noen råd for å sortere litt tankene mine rundt det at mannen min har vært utro. Kanskje jeg overreagerer, jeg vet ikke.....

Han har ikke ligget med denne kvinnen, det vet jeg nokså sikkert. Men han ble med henne hjem og de gjorde "alt" uten å ligge sammen. Deretter fulgte de opp med intens sms i en uke. Da ble alt oppdaget.

Han sier at hun ikke betyr noe for ham og at han ble smigret av oppmerksomheten. Men hvem vet hva som ville skjedd videre om de ikke var blitt oppdaget.

Han sier at det er meg han er glad i og at han vil kjempe for at vi skal fortsette ekteskapet.

Dette skjedde for ca. 4 mnd siden. jeg sliter ennå med tanker hver dag. Og plager meg selv med å tenke på de to sammen. Vi har barn sammen og det er ikke bare å bryte ut .

[Gjest Phair]

Det er "umulig" å gi råd i slike sammenhenger. Alt tilsier at du ikke kan være sammen med en mann som har bedratt deg, men du må fortelle litt mer om forholdet dere imellom. Jeg tror ikke i utgangspunktet at det bare er fordi man "liker oppmerksomheten". Det blir litt for enkelt, hvis du skjønner?

[Gjest Ethereal]

Jeg synes ikke du overreagerer! Han har misbrukt din tillit på det sterkeste, og har gjort deg usikker på om du i det hele tatt kan stole på ham i fremtiden.

Men han har innrømmet sine feil; det er en (sped) begynnelse, i det minste. Men hva som skal skje videre, må dere i fellesskap sette dere ned og finne ut av.

Det er noe som heter "forgiven, but not forgotten"; man kan velge å sette strek over en episode, men å glemme er vanskeligere. Det er uansett viktig å sette seg ned å snakke sammen uten å komme i angrepsposisjon, slik at dere kan finne ut av ÅRSAKENE til at det som skjedde, fant sted.

[Gjest Poirot]

Kanskej parterapi kan gjøre at dere kan komme dere videre, ved å få hjelp til å sortere tanker og følelser?

[LilleBille]

Det er tøft, det at den du stolte på tråkket så totalt på deg og din tillit. Du må ta et valg om du er villig til å akseptere det - om du kan leve med det.

Det er klart at det er mange grunner til at sånt skjer. De aller fleste av oss sklir inn i hverdagen og vi glemmer å gi partneren oppmerksomhet, og når man er sammen er det så mange ting som må gjøres - spesielt når man har barn at "oss to" - og spenningen blir litt borte. Gresset virker veldig mye grønnere på den andre siden.

For noen kan en sånn situasjon være en vekker - og man kan komme videre derfra - men det er forferdelig tøft - og du vet aldri når evt. hvis han "trenger" oppmerksomhet fra en annen igjen.

Det at han sier at det er deg han er glad i - og han vil satse på deg - er jo selvfølgelig bra (om det er det du ønsker) - men det krever jo ganske mye av ham - som av deg. Følger han opp skikkelig - hva har han gjort for at dere skal få det bra sammen igjen??

Er det egentlig det du vil?? Elsker du ham nok til at du er villig til å leve videre med ham på tross av hva han gjorde? Det er ofte ikke selve handlingen som er det verste (selv om bildene i hodet er ille).

Det er det han gjorde mot deg - mot din tillit som ofte er det som er mest ødeleggende. Det at han med vitende og vilje valgte en annen - og løy for deg om det - at han ved sin handling viste hvor lite verd du var akkurat da..

Du må gå i deg selv - og tenke på hva du virkelig ønsker - og om du ønsker å satse på et liv videre sammen med ham - er det nok lurt å prøve å få hjelp - gjerne ved et samlivssenter - så dere kan få bearbeidet selve utroskapet og få hjelp til å komme videre.

[~Viva~]

Det som forundrer meg er hvordan noen er villig til å sette forholdet sitt på spill for et menneske som overhodet "ikke betyr noe" for vedkommende...

Jeg kunne ikke levd i et samliv med vissheten om at han hadde falt for oppmerksomheten fra en annen kvinne slik du beskriver, men om du velger å fortsette så kan det nok være en ide med en eller annen form for samlivsterapi ja.

[Gjest gjest1]

En ting er å være utro (ikke at det er bra ) en annen ting er å sende sms i lengre perioder etter på.. Da må det vel ha betydd noe da!?!

[syrin]

Takk for svar på mitt innlegg. Noen av dere ville vite litt mer om forholdet for å kunne gi råd.

Jeg kan vel si at forholdet hadde gått litt tørt forut for det som skjedde. Vi har et lite barn som har tatt en del oppmerksomhet fra meg på bekostning av mannen min. Det har blitt litt lite sex og nærhet i en periode, egentlig ganske lang periode.

Han sier at han trodde at jeg ville kaste ham på dør når som helst.

Jeg føler at vi har et problem når det gjelder kommunikasjon, så et samlivskurs kadde nok hjulpet. Nå er det ikke akkurat flust med slike kurs der jeg bor, men kanskje familievernkontoret har slike, jeg må sjekke.

Jeg må legge til at etter at han var utro har vi prøvd å prioritere parforholdet og brukt litt mer tid for oss selv. bla. reist bort noen helger bare oss to og vært kjærester. Vi har hatt det veldig fint disse helgene og følt oss "nyforelsket".

Jeg har klart å skyve problemene unna da, men når vi kommer hjem til hverdagen igjen begynner tankene igjen å plage meg.

[Gjest Anonymous]

Akkurat på denne dag - 14. juni - er det nøyaktig ett år siden jeg oppdaget at min samboer hadde vært utro i nærmere ett år. Jeg vet altså hva du går igjennom.

Også vi holder fortsatt sammen, vi har svært mye å kjempe for. Men for ett år. Det har vært dype, dype nedturer - mange gode opppturer, men jeg har slitt med raseri, sorg og fortvielse.

Ennå - ett år etter - har jeg kraftige nedturer, der jeg drar henne med meg. Men de blir færre og ikke så intense - og vi vet begge at tiden er nødt til å gå.

Derfor: Tro meg når jeg sier at med tiden vil sårene leges. Det er bare 4 måneder siden du oppdaget sviket, det er ingenting. Du vil fortsatt ha mange nedturer foran deg, men de vil altså etter hvert gå over.

Det som er viktig, er at han viser i ord og gjerning at han angrer dypt, at det er deg han vil ha og at han gjør som du vil til en hver tid. F.eks beskriver igjen og igjen hva som skjedde, og ALDRI gir uttrykk for at nå får det være nok. Det er det du som skal bestemme.

Det har reddet oss - hun la seg fra første sekund langflat og har lidd med meg. Derfor klarer vi oss.

[Gjest Utro menn]

Det dumme er at det hele går uansett ut over deg...for mannen din må jo anstrenge seg ekstra for å holde på tilliten fra deg over lengre tid. Og menn gidder jo sjelden å anstrenge seg ekstra for et forhold (?)

Jeg har hørt at menn som er utro 1 gang, ofte har en generell tendens til å være det igjen. Tenk å gå undt med den uvissheten da?

Lett for folk å si "du må bare ta et valg å stole på ham"...for uvissheten ligger der alltid i undergrunnen. Jeg ville ikke klart å stole på en mann etter noe sånt..

[Gjest Anonymous]

En mann som jeg var sammen med før var utro. Da han kom og fortalte det, var jeg villig til nesten hva som helst for at vi skulle komme igjennom det. Han ville satse på meg og sa at den andre ikke betydde noe.

Da vi hadde vært sammen en stund, begynte jeg å se på ham på en annen måte. Jeg klarte ikke å se noe annet enn den egoistiske idioten han var. Det var akkurat som om jeg bare måtte se at jeg kunne få ham tilbake og når jeg hadde fått det, så var han ikke interessant mer. Det er ofte det som skjer etter utroskap.

Jeg dumpet ham!! Jeg kan aldri leve med en mann som ikke er trofast!

[Zaphirre]

Har hatt endel venninner som opp gjennom tidene har vært med gifte menn...

Siden jeg jobber i et mannsdominert yrke så ser jeg det ofte... Menn som har integritet og som ikke faller for fristelser har et godt forhold hjemme. Det skryter konene deres opp i skyene og spøker med hvor god sex de har. Det gjør godt innvendig å se dem selv etter 20 år holde på slik.

Men de jeg ser og kjenner som har vært utro, er somregel det flere ganger. Du mister en grense og blir notorisk utro.

Jeg tror ikke at det er mulig å leve med frykten for at det skal gjenta seg. Det kan jo utvikle seg til å bli sykelig dårlig selvtillit hos den som har blitt bedratt.

Men det finnes ingen fasit.

Og jeg tror kvinner er like-så utro.