Føler meg så ubrukelig, hva gjør jeg?

[AnonymBruker]

Føler jeg sliter når det kommer til nkelte ting som i noen spesielle sosiale situasjoner, og jobb feks føler jeg er et stort psykisk press. Så jobber ikke nå, og skal snart til psykolog. Lurer hva jeg skal gjøre.. Føler meg så ubrukelig!

Jeg er som oftes glad og har det fint, sliter ikke alltid men unngår kanskje noen situasjoner. Har ihvertfall en super kjæreste/samboer som er så utrolig god å ha. Men tenker mye på dette med "kommer jeg til å klare å jobbe?" Osv

Hadde satt uendelig stor pris på om noen kunne skrevet til meg her om de har opplevd/opplever liknende eller kjenner noen andre som gjør det.

Jente 20

Anonymous poster hash: f6e33...c53

[Doge]

Gjør ting hvor du får brukt evnene dine, og som gjør deg glad. Ta deg tid til å roe ned. Pusteøvelser kan også hjelpe

Du er ikke ubrukelig, og det at du skal til psykolog er et skritt i riktig retning

[AnonymBruker]

Gjør ting hvor du får brukt evnene dine, og som gjør deg glad. Ta deg tid til å roe ned. Pusteøvelser kan også hjelpe

Du er ikke ubrukelig, og det at du skal til psykolog er et skritt i riktig retning

Tusen tusen takk for svar, det setter jeg pris på!

Ja er nok sant, men føler meg som en av de "svake" i sammfunnet om jeg skulle bli en av de uføre feks, men akkurat sånn det er nå så klarer jeg ikke jobbe er så redd for hva folk rundt meg skal si..."ja hva driver du med da?" ..."nei jeg...gjør ingenting jeg"

Anonymous poster hash: f6e33...c53

[Majott]

Føler jeg sliter når det kommer til nkelte ting som i noen spesielle sosiale situasjoner, og jobb feks føler jeg er et stort psykisk press. Så jobber ikke nå, og skal snart til psykolog. Lurer hva jeg skal gjøre.. Føler meg så ubrukelig!

Jeg er som oftes glad og har det fint, sliter ikke alltid men unngår kanskje noen situasjoner. Har ihvertfall en super kjæreste/samboer som er så utrolig god å ha. Men tenker mye på dette med "kommer jeg til å klare å jobbe?" Osv

Hadde satt uendelig stor pris på om noen kunne skrevet til meg her om de har opplevd/opplever liknende eller kjenner noen andre som gjør det.

Jente 20

Anonymous poster hash: f6e33...c53

Det høres sikkert både hardt og brutalt ut dette, men det er kun trening som kan gjøre deg bedre. Dvs at om du jobber, så trenes du på dette hver dag. Du blir ikke bedre av å la være å jobbe, og heller sitte hjemme og gå til psykolog.

Jeg tror mange opplever det samme når de er unge og skal ut i jobb. Hverdagen forandres, det blir andre krav enn du er vant til, og det kan være hardt å gå fra kun å ha ansvar for seg selv (studier, skole), og til å skulle yte noe som andre er avhengig av (jobb).

Det kan være både skummelt og vanskelig for mange. Og ja, mange kan oppleve det å ha et psykisk press på jobb. En skal prestere, være flink, bli likt av kolleger osv. Men dette er et som sagt noe du blir vant til etterhvert, og det blir lettere med tiden.

Om du har en jobb og kolleger du trives med, så er det lettere å overkomme dette steget. Da ønsker du å være der, selv om arbeidet er litt krevende, og du blir sett og opplever støtte på ting som er vanskelig.

Du er bare 20 år, og har framtida foran deg. Ikke la en uheldig erfaring ødelegge for et godt liv! Ta videre utdanning, skift jobb. Finn noe du trives med, så går det bedre, selv om du sliter litt.

[Gjest brutal_mann]

Jobber du ikke fordi du sliter, eller sliter du fordi du ikek jobber? Eller sliter du ekstra på grunn av begge deler kombinert?

Ofte føler en seg lite verdt fordi en har et dårlig selvbilde. Har du tenkt gjennom hvorfor det kan være slik? Hva som gjør at du føler at du ikke har lykkes? Jeg er sikekr på at du har flere gode egenskaper som mennesker rundt deg (vil) sette® pris på. Du må bare finne dem og tro på dem. Fra jeg selv begynte det arbeidet til jeg følte meg helt kurert gikk det 12 år. Sammen med en dyktig psykolog vil du nok klare det på en brøkdel av den tiden.