Stefar som er slem, for så å gråte og skylde på oss, og veldig sjalu!

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, men da jeg gikk på vgs flyttet en ny mann inn i livet til mamma.

Han har ødelagt meg helt!

Det er så vanskelig å forklare, men han er sånn at han kan være veldig slem mot meg og lillesøstern min, og da blir jo vi lei oss og sinte og setter grenser og sier ifra.

Da blir han enten lei seg og gråter og vi må si unnskyld fordi vi var slemme mot han (fordi vi setter ned foten og sier ifra)

eller så blir han fornærme og vi må si unnskyld.

Han manipulerte alltid mamma til å være på hans side selv om det alltid var han som begynte eller det var han som faktisk var slem.

Jeg og lillesøstern min var alltid stille og rolige og ble helt satt ut av hele fyren hele tiden...

Det er vanlig at han bryter ned, for så at vi skal si unnskyld og synes synd på han ... kjenner jeg blir gal i hodet av å tenke på alt han har gjort mot oss...

Hva er galt med fyren, og hvordan få selvtillit til å flytte hjemmefra?

Jeg går på nav og sliter psykisk... ingen hjelp å få fra mamma, hun er for svak.

Anonymous poster hash: 713fc...d28

[AnonymBruker]

Jo, om jeg og søstern min har kontakt med mamma, blir han kjempesjalu. Om lillesøstern min koser med mamma på fanget, kan han fint kjefte på henne så hun gråter, og mamma sitter der tafatt...

Jeg har prøvd å gripe inn, men vanskelig når det ikke er noe støtte fra mamma.

Han skremmer også bort vennenen til lillesøstern min.

Mine venner liker han ikke, så vi er sjelden hos meg.

Jeg og søstern min fikk mye penger etter pappa døde som vi satte på sparekonto, og det ble stefaren vår sykelig sjalu for. Han mente at han og mamma skulle ha de pengene siden jeg og lillesøstern min bor hjemme.

Jeg er 24 år (sliter med alt) og lillesøstern min er 10 år og sliter med mye, og jeg er redd hun blir som meg...

Anonymous poster hash: 713fc...d28

[AnonymBruker]

Og jo, om lillesøstern min er med på noe aktiviteter, blir stefaren vår veldig sur og vanskelig. Han ønsker helst at vi skal mure oss inne og ikke ha kontakt med noen.

Anonymous poster hash: 713fc...d28

[AnonymBruker]

Denne er ikke så lett å svare på, jeg vet ikke hvor det er best å søke støtte når moren deres tydeligvis ikke klarer å sette grenser og ser hva som skjer.

Det første jeg tenkte var at du bør snakke med fastlegen din. H*n vet gjerne hvor han bør "sende" deg videre. Kanskje også hvordan lillesøsteren din kan få hjelp.

Du kan også sjekke med kommunen om de har et tilbud som kalles "psykisk helse", der kan du gratis snakke med noen som vil hjelpe deg å sortere følelser og tanker - og trolig også vet hvor du og søsteren din kan få hjelp. Det er ikke farlig, det er gratis og de har taushetsplikt.

Lykke til, det hender ofte at det finnes hjelp å få når man bare ber om det.

Og så håper jeg du får flere svar her av noen som vet mere enn meg

Anonymous poster hash: 00e7e...b3c