"Girlfriend Zero" - Kan man virkelig elske noen som har elsket en annen tidligere?

[AnonymBruker]

Jeg og Mr.Butterflies var i et kort, men svært intenst forhold, med mye fram og tilbake.

Det hele varte i en tre-fire års periode.

Det pussige var at av og til trengte vi ikke prate sammen, se på hverandre eller være i samme rom. I perioder kunne vi til og med prøve å unngå hverandre. Men folk rundt oss kunne merke at det var «noe som skjedde» bare av at vi var under samme tak.

Hvis andre mennesker var i samme rom som oss, kommenterte de gjerne etterpå «kjemien» som hadde oppstått.

En beskrev det en gang «som om det var noe helt eget, noe som ingen andre enn oss to kunne være en del av».

Jeg og Mr.Butterflies ble til noe andre mennesker refererte til og snakket om. Lenge-lenge før vi ble sammen og lenge-lenge etter at vi gikk hvert til vårt. Venner kunne fortelle oss at de skulle ønske at de hadde «det vi hadde», med sine egne kjærester.

De kunne lage veddemål om hvor lang tid det tok før Mr. Butterflies og jeg ble sammen.

Jeg hadde mine "mannlige bekjentskaper" og han hadde sine "venninner"

Mr. Butterflies sine nye venninner oppførte seg som om jeg var en «rival».

Enkelte av de kunne bli ganske så besatt… Av meg. Av hva jeg gjorde, hvem jeg omgikk, hvordan jeg fikset håret mitt, hvilke klær jeg brukte, hvilken musikk jeg hørte på og hva jeg og Mr.Butterflies «hadde» og hva vi «hadde hatt».

Så de holdt ikke ut særlig lenge.

---------------------------

En vår tok vi sjansen. Og vi var sammen i litt under to år.

Vi hadde ulike forventninger til hverandre og vi hadde ganske ulike mål.

Jeg ville flytte til en storby - han ville bli værende der han bodde.

Jeg ville reise - han var mest hjemmekjær.

Han jobbet natt og oddetallshelger,

jeg jobbet dag og partallshelger.

«Perioder» med å møtes i døra ble til «hverdag».

Og vi fikk ikke hverdagen til å fungere.

Så vi flyttet fra hverandre.

Vi var enige.

Ikke sånn Se-og-Hør-vi-later-som-at-vi-er-enige-fordi-det-er-det-voksne-og-politisk-korrekte-å-gjøre

Men fordi vi var enige.

Helt udramatisk.

Venner og familie pratet som om bruddet ikke hadde skjedd

men bagatelliserte det og sa at vi bare «hadde en pause».

For "de visste at det skulle bli «oss» igjen».

---------------------------

Han mente jeg var "Girlfriend Zero"

At jeg var kvinnen som ødela ham for alle andre kvinner.

Hun alle fremtidige kjærester kom til å hate.

Mine mannlige bekjentskaper kom og forsvant og han fikk en ny venninne.

Den nye venninnen ble til ny samboer.

Jeg og Mr. Butterflies hadde fortsatt litt kontakt.

Litt kontakt som ble til mer kontakt.

Tekstmeldinger som ble til telefonsamtaler.

Telefonsamtaler som ble til...Vel...heftig og lidenskapelig sex.

Og som han sa

«Hun er all right - men hun er ikke deg»

---------------------------

Den nye kjæresten oppdaget at vi hadde hatt en affære.

I steden for å gå - kjempet hun med nebb og klør.

Hun ville vite hva jeg gjorde,

hvem jeg var sammen med,

hvem jeg snakket med,

hvordan jeg ordnet håret mitt

og hvilken musikk jeg hørte på.

Hun tilintetgjorde alle spor etter meg og forholdet som hadde vært.

Hun krevde at felles venner slettet bilder de hadde tatt av meg og ham sammen, krevde at de nærmeste vennene hans sluttet å ha kontakt med meg og krevde at de slettet nummeret mitt.

Hun nektet ham all form for kontakt med meg og krevde å få lese tekstmeldinger vi hadde sendt til og fra hverandre, samt meldinger han fikk fra meg.

Hun kartla alle mine store og små hemmeligheter.

Og gikk igjennom alle mine feil og mangler med lupe.

Rykter.

Drittslenging.

Sinte tekstmeldinger.

Sinte telefoner.

Og når jeg ikke tok telefonen, ble det mange ubesvarte anrop fra skjult nummer.

---------------------------

Jeg ba Mr.Butterflies om å bli i forholdet, dersom det var et forhold han ville ha.

For det kunne jeg ikke tilby ham.

Og han ble.

Jeg flyttet til noen storbyer og jeg reiste.

Møtte nye mennesker og hadde «nye eventyr» .

---------------------------

Årene har gått

Jeg tror han har det bra.

Som ektemann.

Som far.

Som person.

Jeg håper - virkelig - at han er lykkelig.

Og jeg… Jeg har det bra i dag, jeg og.

Men hjertet dunker litt ekstra hardt, når jeg hører eller leser navnet hans.

Og han dukker fortsatt opp i drømmene mine, med jevne mellomrom.

Jeg har hatt andre kjærester.

Som har vært « all right »

Men ingenting har vært i nærheten av hva vi hadde (Hva nå enn det var)

Jeg har aldri vært i nærheten av føle det samme, som det jeg følte for ham.

---------------------------

Dere andre som har vært, eller har hatt en "Girl/Boyfriend Zero":

• Har dere i ettertid hatt den samme kjemien/
  de samme følelsene for en ny partner?
  
• Kan man møte «den store kjærligheten»
  mer enn én gang i livet?
  
• Kan man virkelig elske noen
  som har elsket en annen før?

Anonymous poster hash: b789a...08e

[Gjest Tingelinling]

Svaret er ja. På alle dine tre spørsmål.

[Gjest Tris]

Ja. Og så tror jeg virkelig, kjære deg, at du gir slipp på eksen din, fordi han egentlig aldri var den rette for deg. Ellers ville du hatt et langt liv med han allerede.

[AnonymBruker]

Jeg tror at man har flere matcher i livet. Du må bare finne deg noen som du vil kjempe kampene sammen med.

Anonymous poster hash: 2e9c1...910

[AnonymBruker]

Et spørsmål:

Hvorfor kunne du ikke tilby ham et forhold? Når du har kunnet tilby ANDRE et forhold, opp til flere ganger til og med? Og når du sier at det KUN er HAN som har gitt deg den spesielle følelsen?

Det er liksom noe som er litt for rosenrødt blomstrende med den der historien din...

Anonymous poster hash: f6875...e07

[Genesis]

Jeg og Mr.Butterflies var i et kort, men svært intenst forhold, med mye fram og tilbake.

Det hele varte i en tre-fire års periode.

Det pussige var at av og til trengte vi ikke prate sammen, se på hverandre eller være i samme rom. I perioder kunne vi til og med prøve å unngå hverandre. Men folk rundt oss kunne merke at det var «noe som skjedde» bare av at vi var under samme tak.

Hvis andre mennesker var i samme rom som oss, kommenterte de gjerne etterpå «kjemien» som hadde oppstått.

En beskrev det en gang «som om det var noe helt eget, noe som ingen andre enn oss to kunne være en del av».

Jeg og Mr.Butterflies ble til noe andre mennesker refererte til og snakket om. Lenge-lenge før vi ble sammen og lenge-lenge etter at vi gikk hvert til vårt. Venner kunne fortelle oss at de skulle ønske at de hadde «det vi hadde», med sine egne kjærester.

De kunne lage veddemål om hvor lang tid det tok før Mr. Butterflies og jeg ble sammen.

Jeg hadde mine "mannlige bekjentskaper" og han hadde sine "venninner"

Mr. Butterflies sine nye venninner oppførte seg som om jeg var en «rival».

Enkelte av de kunne bli ganske så besatt… Av meg. Av hva jeg gjorde, hvem jeg omgikk, hvordan jeg fikset håret mitt, hvilke klær jeg brukte, hvilken musikk jeg hørte på og hva jeg og Mr.Butterflies «hadde» og hva vi «hadde hatt».

Så de holdt ikke ut særlig lenge.

---------------------------

En vår tok vi sjansen. Og vi var sammen i litt under to år.

Vi hadde ulike forventninger til hverandre og vi hadde ganske ulike mål.

Jeg ville flytte til en storby - han ville bli værende der han bodde.

Jeg ville reise - han var mest hjemmekjær.

Han jobbet natt og oddetallshelger,

jeg jobbet dag og partallshelger.

«Perioder» med å møtes i døra ble til «hverdag».

Og vi fikk ikke hverdagen til å fungere.

Så vi flyttet fra hverandre.

Vi var enige.

Ikke sånn Se-og-Hør-vi-later-som-at-vi-er-enige-fordi-det-er-det-voksne-og-politisk-korrekte-å-gjøre

Men fordi vi var enige.

Helt udramatisk.

Venner og familie pratet som om bruddet ikke hadde skjedd

men bagatelliserte det og sa at vi bare «hadde en pause».

For "de visste at det skulle bli «oss» igjen».

---------------------------

Han mente jeg var "Girlfriend Zero"

At jeg var kvinnen som ødela ham for alle andre kvinner.

Hun alle fremtidige kjærester kom til å hate.

Mine mannlige bekjentskaper kom og forsvant og han fikk en ny venninne.

Den nye venninnen ble til ny samboer.

Jeg og Mr. Butterflies hadde fortsatt litt kontakt.

Litt kontakt som ble til mer kontakt.

Tekstmeldinger som ble til telefonsamtaler.

Telefonsamtaler som ble til...Vel...heftig og lidenskapelig sex.

Og som han sa

«Hun er all right - men hun er ikke deg»

---------------------------

Den nye kjæresten oppdaget at vi hadde hatt en affære.

I steden for å gå - kjempet hun med nebb og klør.

Hun ville vite hva jeg gjorde,

hvem jeg var sammen med,

hvem jeg snakket med,

hvordan jeg ordnet håret mitt

og hvilken musikk jeg hørte på.

Hun tilintetgjorde alle spor etter meg og forholdet som hadde vært.

Hun krevde at felles venner slettet bilder de hadde tatt av meg og ham sammen, krevde at de nærmeste vennene hans sluttet å ha kontakt med meg og krevde at de slettet nummeret mitt.

Hun nektet ham all form for kontakt med meg og krevde å få lese tekstmeldinger vi hadde sendt til og fra hverandre, samt meldinger han fikk fra meg.

Hun kartla alle mine store og små hemmeligheter.

Og gikk igjennom alle mine feil og mangler med lupe.

Rykter.

Drittslenging.

Sinte tekstmeldinger.

Sinte telefoner.

Og når jeg ikke tok telefonen, ble det mange ubesvarte anrop fra skjult nummer.

---------------------------

Jeg ba Mr.Butterflies om å bli i forholdet, dersom det var et forhold han ville ha.

For det kunne jeg ikke tilby ham.

Og han ble.

Jeg flyttet til noen storbyer og jeg reiste.

Møtte nye mennesker og hadde «nye eventyr» .

---------------------------

Årene har gått

Jeg tror han har det bra.

Som ektemann.

Som far.

Som person.

Jeg håper - virkelig - at han er lykkelig.

Og jeg… Jeg har det bra i dag, jeg og.

Men hjertet dunker litt ekstra hardt, når jeg hører eller leser navnet hans.

Og han dukker fortsatt opp i drømmene mine, med jevne mellomrom.

Jeg har hatt andre kjærester.

Som har vært « all right »

Men ingenting har vært i nærheten av hva vi hadde (Hva nå enn det var)

Jeg har aldri vært i nærheten av føle det samme, som det jeg følte for ham.

---------------------------

Dere andre som har vært, eller har hatt en "Girl/Boyfriend Zero":

• Har dere i ettertid hatt den samme kjemien/

  de samme følelsene for en ny partner?

• Kan man møte «den store kjærligheten»

  mer enn én gang i livet?

• Kan man virkelig elske noen

  som har elsket en annen før?

Anonymous poster hash: b789a...08e

Jeg tror kjærlighet er en selvindusert hypnotisk tilstand. Så ja, jeg tror man kan elske akkurat hvem man vil, avhengig av at man tilpasser forventningene sine først.

[Chien]

Jeg tror kjærlighet er en selvindusert hypnotisk tilstand. Så ja, jeg tror man kan elske akkurat hvem man vil, avhengig av at man tilpasser forventningene sine først.

Wow. Bra sagt..

[Skilpadden]

Så nydelig skrevet. Jeg ble rørt til tårer .. Mr. Butterfly er ''the one that got away''.
Selv om du ikke ville da, vil du kanskje nå. Men nå er for sent, og da har passert forbi for lengs.
Han er far.
Han er ektemann.
Han er uoppnåelig (la oss nå håpe det for barnets skyld).

Kanskje han blir nå din igjen om du prøver, men vil du det?
Jeg hadde latt være. Selv om det kanskje gjør vondt, så er det jo en bittersøt smerte.

Jeg husker jeg elsket en mann en gang. En mann jeg aldri hadde møtt. Men vi snakket masse. Over telefon, over MSN for de som husker det. Han var ikke ekte, men han var den første hjertet mitt banket veldig hardt for.
Plutselig kuttet han meg brutalt ut av livet hans. Jeg forstår jo at han ville komme seg videre, og finne noe mer .. ekte. Med han i Nord og meg i Sør, og med min alder og muligheter tatt med i betraktning, ble det umulig.

Jeg tenkte at jeg aldri kunne føle de følelsene igjen. Hver gutt jeg møtte var bare ''all right''. Det gikk mange år før jeg møtte min tidligere svine eks. Nå er alle etter ham ''all right'' ..
Det virker til å være en ond syklus. For jeg får ikke ordentlige følelser for noen. Selv om jeg så gjerne vil bli forelsket igjen.

Så svaret mitt til deg er ja.
-Man kan ikke ha den samme kjemien. Men man kan ha en bedre og dypere kjemi.
-Hver gang du elsker noen på nytt, så får du følelsen av at den personen er ''the one''
-Det siste spørsmålet ditt er litt vrient .. man kan elske noen som har elsket en annen før, såklart. Men om du bare er all right for ham, så hadde det blitt ganske tungt for deg. Jeg selv hadde ikke klart det.

Jeg bare tenker at hvis jeg kom meg over norlænningen (ikke rart jeg syns dialekt er dødsheit nå ) og virkelig elsket noen etter ham, så kommer du til å elske noen, du også. Bare ikke lukk hjertet ditt helt, da er det ikke noe rart at ingen får slippe inn helt .. Det bare tar tid, men både du og jeg vil finne noen som elsker oss høyere enn alt, og som vi elsker like høyt tilbake. Jeg har troa

Endret 12. mai 2014 av Skilpadden

[Gjest Elseby13]

Sett for mye på Sex og singelliv? Snap out of it! Man har bare ett liv og du kaster det bort på Big.. jeg mener Butterfly!

[AnonymBruker]

TS her

Et spørsmål:

Hvorfor kunne du ikke tilby ham et forhold? Når du har kunnet tilby ANDRE et forhold, opp til flere ganger til og med? Og når du sier at det KUN er HAN som har gitt deg den spesielle følelsen?

Det er liksom noe som er litt for rosenrødt blomstrende med den der historien din...

Anonymous poster hash: f6875...e07

Hvor var du i livet for 5 år siden? Hvor var du for 10 år siden?

Og hvor er du i dag?

Er premissene for forholdet du er i i dag - de samme for fem år siden,

eller kanskje som i det forrige forholdet du var i?

Så nydelig skrevet. Jeg ble rørt til tårer .. Mr. Butterfly er ''the one that got away''.
Selv om du ikke ville da, vil du kanskje nå. Men nå er for sent, og da har passert forbi for lengs.
Han er far.
Han er ektemann.
Han er uoppnåelig (la oss nå håpe det for barnets skyld).

Kanskje han blir nå din igjen om du prøver, men vil du det?

"You can still love someone and be wrong for them"

Anonymous poster hash: 83054...8b6

[AnonymBruker]

Ja, til alle tre spm.

Anonymous poster hash: 900f1...b1e

[AnonymBruker]

Jeg har mest lyst til å si at du burde ta deg sammen. I steden for å fokusere så mye på denne sommerfuglfyren så burde du se fremover, jobb med ditt eget tankesett. Det Genesis skriver er kloke ord.

Anonymous poster hash: e8d07...5cd

[AnonymBruker]

Mr. Butterfly, wtf?

Anonymous poster hash: e49f4...46f

[AnonymBruker]

Ikke for å sprekke den schwæææære rosa bobla di altså, men har det streifet deg at han kanskje sa det der til deg (hun er ålreit, men hun er ikke deg), for å få seg noe på si? Hvordan kan du ta det for gitt at DU er den han er ærlig mot..?

Naivt... Åja, jeg glemte at dere er "sjelevenner" og garantert meant to be ;-)

Snap out of it!

Anonymous poster hash: 426db...2e7

[AnonymBruker]

Dette er bare luftig forelskelse. Dere taklet ikke hverdagen sammen og livet er mest hverdag.

Og ja jeg har hatt hodestups forelskelse tidligere, gråting i ukesvis, liten lyst til å leve. Men man kommer seg videre dersom man velger å komme seg videre.

Anonymous poster hash: 900f1...b1e

[AnonymBruker]

TS her

Poenget mitt er ikke at vi er "sjelevenner" og er "ment to be".

Kvinnen han er sammen med, er jo mye mer enn bare den relasjonen hun har til meg.

At hun og jeg har hatt et håpløst forhold til hverandre - gjør ikke henne håpløs.

Han har et trygt og stabilt forhold, med en kvinne, jeg tror (og håper), at han er oppriktig glad i.

Om han ikke er verdens-beste-pappa, så tror jeg i hvert fall at han ikke er så langt unna pall nr. 2.

Og jeg unner ham det.

Virkelig.

Men jeg skulle ønske jeg kunne føle det samme igjen

for en annen.

Anonymous poster hash: 83054...8b6