Jeg er ikke så veldig interesert i "tantebarna mine"

[AnonymBruker]

Min manns bror fikk sitt første barn like før jeg giftet meg med mannen min. Siden har de fått et barn til. Det er jo selvfølgelig hyggelig og jeg er glad i dem, men jeg er rett og slett ikke så involvert i de, og det er noe jeg delvis har valgt selv. Det har bygget seg opp en dårlig samvittighet fordi jeg har tatt litt avstand, samtidig som jeg på en side har litt lyst til å fortsette i det sporet fordi det er litt behagelig å slippe det "ansvaret". Jeg føler meg egoistisk og slem :frown:

Jeg er ung og har egentlig ingen erfaring med barn fra før. Jeg har heller ikke et naturlig barnetekke. Som person må jeg nok inrømme at jeg er litt "stolt" og liker ikke å vise andre sider der jeg mislykkes litt. Når jeg har truffet tanteungene mine har det som oftest vært i familiesamlinger. Svigermoren min er svært knyttet til barnebarna sine. Hun har aldri "latt meg få slippe til". Jeg har prøvd litt inn i mellom å leke med barna og slikt, men når svigermor er det føler jeg meg veldig beskuet for hun studerer hva jeg gjør, og det virker til at hun står parat til å gripe inn i hvert øyeblikk hvis jeg skulle gjøre noe feil. Derfor har det vært "enklest" å bare la svigermor få styre med de som hun vil uten at jeg blander meg..

Når vi har passet ungene alene har jeg syntes at det har vært kjekt. Det er kjekt å leke med de, men mest fordi jeg ser hvor mye de morer seg. Selve leggingen har vært et lite problem, kanskje fordi de aldri har blitt vant nok til oss. Dermed har vi heller ikke blitt spurt så ofte, og det blir en ond sirkel.

Den eldste er bare 3 år, og jeg ser frem til at de blir litt eldre for jeg ser for meg at det blir enklere å knytte bånd når de blir litt mer sjølvstendige? Samtidig nyter jeg tiden med mannen min som barnløs da dette er en tid vi aldri får igjen.

Anonymous poster hash: dfe88...060

[Gjest Gjest]

Skjønner TS godt.

[AnonymBruker]

Du er jo ikke i slekt med dem, så da er det ikke så rart. Når dine søsken får barn blir det sikkert annerledes.

Anonymous poster hash: 88c88...f2e

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat som deg! Er ikke så interessert i tanteungen min. Trist, men klarer ikke gjøre noe med det. Prøver jo å interessere meg osv, men tror nok hun merker det. Hun er 5.

Anonymous poster hash: 136c7...8b4

[AnonymBruker]

Som jeg skulle skrevet det selv, bortsett fra at vi aldri har fått tilliten fra foreldrene til å passe ungene en natt (selv om det hadde vært hyggelig). Har en del erfaring med barn, men det blir glatt oversett. Det gjør at forholdet ikke blir så nært. Leit, men sant.

Anonymous poster hash: b92cb...0da

[Gjest Faerunpedia]

Synes det høres ut som du gjør mye og skjønner ikke hvorfor du har dårlig samvittighet. Man har da heller ikke noe ansvar for tantebarn. Selv har jeg null kontakt med nevøen min, delvis fordi jeg bor i utlandet, men også fordi jeg ikke liker barn og ikke ser det som mitt ansvar.

[Gjest Vevila]

Ikke ha dårlig samvittighet, det er ikke du som har valgt å få barn. Så lenge du oppfører deg greit mot dem de gangene dere møtes ser jeg ikke problemet.

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat som deg! Er ikke så interessert i tanteungen min. Trist, men klarer ikke gjøre noe med det. Prøver jo å interessere meg osv, men tror nok hun merker det. Hun er 5. Anonymous poster hash: 136c7...8b4

Noen barn har man kjemi med, andre ikke. Akkurat som med voksne. Skjønner deg...

Anonymous poster hash: b92cb...0da

[rouge noir]

Dette er ikke noe jeg synes du trenger å ha dårlig samvittighet for. De har valgt å få barn, du har ikke hatt noe med det valget å gjøre. Jeg har liten kontakt med nieser og nevøer selv, og det er helt fint (også fordi den ene nevøen min sparker og slår hunden min mens foreldrene ser vekk og smiler.. uggen situasjon).

[AnonymBruker]

Dette er ikke noe jeg synes du trenger å ha dårlig samvittighet for. De har valgt å få barn, du har ikke hatt noe med det valget å gjøre. Jeg har liten kontakt med nieser og nevøer selv, og det er helt fint (også fordi den ene nevøen min sparker og slår hunden min mens foreldrene ser vekk og smiler.. uggen situasjon).

Fy faen, da hadde jeg sagt fra både til nevøen og foreldrene. Drittunge - og drittforeldre!

Anonymous poster hash: b92cb...0da

[AnonymBruker]

Dette er ikke noe jeg synes du trenger å ha dårlig samvittighet for. De har valgt å få barn, du har ikke hatt noe med det valget å gjøre. Jeg har liten kontakt med nieser og nevøer selv, og det er helt fint (også fordi den ene nevøen min sparker og slår hunden min mens foreldrene ser vekk og smiler.. uggen situasjon).

For noen drittfolk - jeg hadde definitivt sagt ifra!

Anonymous poster hash: c293c...f28

[rouge noir]

Fy faen, da hadde jeg sagt fra både til nevøen og foreldrene. Drittunge - og drittforeldre!

Anonymous poster hash: b92cb...0da

Foreldrene har en engel til unge, vi kommer ikke gjennom. De ler og smiler av det og kaller det guttestreker. Nevøen får selvfølgelig ikke lenger være nær hunden, men vi må passe på som hauker, snur vi oss vekk er han på. Kan ikke forstå hva som gjør at han oppfører seg sånn heller.. hadde jeg vært mor, hadde jeg blitt veldig bekymret. Kan jo røpe at dette gjør samværet noe tvungent, og at det blir ganske lite av det.

Uansett; jeg skal ikke kuppe tråden din, TS. Jeg har flere nieser og nevøer som er helt åkei, og jeg har ikke så mye med dem å gjøre heller. Kjøper gaver til jul og bursdag, vi møtes iblant, men ikke noe pass eller mer enn det.

[Gjest Dalma]

Når folk puler på seg unger må de kunne ta seg av dem selv. Skjønner ikke hvorfor du skal ha dårlig samvittighet.

[AnonymBruker]

Foreldrene har en engel til unge, vi kommer ikke gjennom. De ler og smiler av det og kaller det guttestreker. Nevøen får selvfølgelig ikke lenger være nær hunden, men vi må passe på som hauker, snur vi oss vekk er han på. Kan ikke forstå hva som gjør at han oppfører seg sånn heller.. hadde jeg vært mor, hadde jeg blitt veldig bekymret. Kan jo røpe at dette gjør samværet noe tvungent, og at det blir ganske lite av det.

Uansett; jeg skal ikke kuppe tråden din, TS. Jeg har flere nieser og nevøer som er helt åkei, og jeg har ikke så mye med dem å gjøre heller. Kjøper gaver til jul og bursdag, vi møtes iblant, men ikke noe pass eller mer enn det.

Det er nok derfor han gjør det, fordi foreldrene gir han respons ved å smile og le. Bra han ikke får være nær hunden.

Anonymous poster hash: b92cb...0da

[AnonymBruker]

TS her Wow, trodde faktisk ikke jeg kom til å få noe særlig støtte her inne, tusen takk Jeg har aldri sagt dette til noen forutenom min mann da;) At det er de som har valgt å få barn og ikke vi er helt sant. En annen grunn til at jeg ikke tatt å mye initiativ i det siste er nettopp pga. svigerinnen min. Hun er egentlig grei, men jeg har ikke særlig kjemi med henne. Vi har forskjellige meninger på flere områder, blant annet det der med å få barn så tidlig som mulig.

Nå er det slik at vi (som trodde at vi aaaldri skulle få barn) faktisk begynner å få lyst på barn. Men jeg har grudd meg litt pga. forholdet jeg har til de eneste barna jeg faktisk kjenner, men også fordi jeg forbereder meg fra litt ovenifra-og-ned-holdning fra svigermor og svigerinnen min som opptrer som verdensmestre i barneoppdragelse... Jeg er glad jeg har min egen mamma i samme by som jeg kan støtte meg på

Anonymous poster hash: 93fa6...666

[AnonymBruker]

Kanskje presset på deg i det minste blir litt mindre siden svigermor allerede har to barnebarn. Man kan jo håpe. Ellers må man jo ta styringa over barneoppdragelsen selv. Lettere sagt enn gjort, men men

Anonymous poster hash: b92cb...0da

[Chia]

Jeg hadde virkelig gitt F i barna til søstra til mannen min....

jeg føler nærmest ikke det er familie engang

Barna til broren min derimot!

[Gjest Magdalene]

Jeg hadde virkelig gitt F i barna til søstra til mannen min....

jeg føler nærmest ikke det er familie engang

Barna til broren min derimot!

Seriøst! Gjør folk virkelig forskjell på tantebarna sine?

Het er det virkelig det samme om det er ungene på min side, eller på mannens side. Like glade er vi i dem uansett.

[Chia]

Seriøst! Gjør folk virkelig forskjell på tantebarna sine?

Het er det virkelig det samme om det er ungene på min side, eller på mannens side. Like glade er vi i dem uansett.

Jeg har svært begrenset kontakt med søsteren til min samboer... jeg hadde ikke giddet å involvert meg i ungene hennes. Hadde hilst og vært høffelig...men ingen involvering nei.

[Gjest heihade]

Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for dette i det hele tatt. Jeg har ikke noe særlig kontakt med tanter og onkler selv og det har aldri plaget meg. Ikke sikkert det plager tantebarna dine heller.