Mamma som maser om vekten min..

[Gjest Chloe87]

Vet ikke helt hvor jeg skal starte, men skal prøve å gjøre det kort.

Da jeg var 16 utviklet jeg spiseforstyrrelser og mamma var med på å gi meg "vann på mølla" når dette skjedde. Jeg var helt normal, 54 kg og 1.63 (er 1.65 idag..). Mamma var på denne tiden overvektig. En gang hun så meg naken på badet så kommenterte hun at jeg aldri kom til å få meg kjæreste fordi jeg så gravid ut og at jeg ikke kunne sammenligne meg med henne fordi hun var gammel. Ved en annen anledning tok hun tak i flesket på magen min og sa" "Se på det her! Syntes du selv det er fint". I tillegg hadde jeg en kjæreste som var veldig stygg mot meg og kommenterte kroppen min negativt. Det gikk som det gikk og jeg slet med mat i fire år, gikk fra 54 kg og ned til 43.

Ikke lenge etter at jeg hadde kommet ut av det negative mønstret/sykdommen fikk jeg angst og depresjon. Jeg drakk ofte og trøstespiste, gikk opp fire kg, altså til 58 kg. Deretter ble jeg satt på medisiner og gikk opp ytterligere fire kg. Dette har vært vekter jeg overhodet ikke har trivdes med, men ikke hatt viljestyrke til å gjøre noe med før nå. Jeg har gått ned fire kg og håper jeg klarer å gå videre ned til min idealvekt på 54, jeg er så lei av å mistrives i min kropp og kjenner at det gjør noe positivt med meg å spise sunnere og gå ned i vekt..

Men så kommer mamma inn i bilde.. Hun har slanket seg mye, men sliter fortsatt med noen kg til hun vil ta av, men jeg ser hun ikke har så viljestyrke når jeg det gjelder is og slikt.. Føler liksom at hun kanskje behandler meg på måten hun gjør fordi hun selv ikke klarer å gå ned mer og er misunnelig på meg som har viljestyrke. Hun skravler i tillegg om at jeg har hatt spiseforstyrrelser før og ikke må få det igjen, forståelig nok, men jeg har ikke slitt med mat på snart syv år så jeg syntes hun kan roe seg nå. I tillegg blir jeg voldsomt irritert når hun kaller meg mager fordi det er å overdrive noe forferdelig! Jeg veier 58 kg og er overhodet ikke mager, men normal som jeg selv vil si, med litt ekstra på magen.

Jeg føler hun står i veien når det gjelder å gå ned i vekt og bli fornøyd med meg selv. Hvordan kan jeg si det til henne på en pen måte at hun må slutte å mase så om vekten min?

[AnonymBruker]

Beklager å måtte si dette, men eg slet veldig med å be min mor slutte å snakke om det, men det var min søster som var brutalt ærlig som gjorde at mor backet litt unna og sluttet å mase.

men hver gang jeg prøvde å ta det opp med henne at hun måtte slutte å mase brukte hun skyldfølelse for å få oss til å føle oss som dritt og slemme mot henne, for hun ville jo bare vårt beste..

no e forholde vårt mye bedre.

Anonymous poster hash: ec9e4...134

[Gjest Chloe87]

Beklager å måtte si dette, men eg slet veldig med å be min mor slutte å snakke om det, men det var min søster som var brutalt ærlig som gjorde at mor backet litt unna og sluttet å mase. men hver gang jeg prøvde å ta det opp med henne at hun måtte slutte å mase brukte hun skyldfølelse for å få oss til å føle oss som dritt og slemme mot henne, for hun ville jo bare vårt beste.. no e forholde vårt mye bedre. Anonymous poster hash: ec9e4...134

Har du også hatt spiseforstyrrelser og moren din er likedan? Godt å høre jeg ikke er alene om det, men fytti hvor irriterende det er, selv om jeg selvfølgelig vet hu er "redd".