Snakke uten et filter..

[Froz1]

Jeg har et problem som bekymrer meg. Hele livet mitt har jeg vært en stille, grå mus som holdt munnen lukket i de fleste sosiale situasjoner.

Nå som jeg har kommet mer ut av skallet klarer jeg å være sosial, men det kommer så mye rart når jeg snakker! Det er ikke noe særlig filter, og jeg hater det! Jeg prøver på fester og sånn og være morsom, men noe ganger kan det da komme ut ting som sårer andre. Og det er virkelig ikke meningen, det er bare noe som jeg tenkte var en smart kommentar i øyeblikket.

Og nå føler jeg meg skikkelig dårlig om jeg har gått over grensen noen ganger.. Og spesielt da en kommentar jeg kom med på fredag som jeg ikke burde snakket om. (men det er ingen som har nevnt dette til meg, føler det bare selv at det var upassende)...

Kan kjærester og venner forstå meg at jeg sliter med dette, eller har de fleste nulltoleranse for slik? Tenker da spesielt på kjæresten min som jeg er livredd for å miste fordi jeg er en idiot som oversnakker meg noen ganger.

[Timza]

Du kan jo spørre deg selv om du hadde syntes det ville vært bra om typen din sa slike ting som du sier.

[Gjest Gjest]

Jeg liker slike løse kanoner. Det er de som våger å si det vi andre er for høflige til å komme med.

[Erazor]

Noen liker folk som er rett frem og sier det de tenker og mener uten å legge på et filter av politisk korrekthet og hvite løgner. Andre diskuterer og spør om ting som de egentlig ikke ønsker et ærlig svar på.

Trikset er å se an sitt publikum. Eller man kan eventuelt gi faen og si det man vil, men da risikerer man å støte fra seg de som ikke fikser å høre slikt.

[Hypnotica]

J.

Endret 11. mai 2014 av Hypnotica

[Gjest doktor]

det er ikke mulig å begynne å slippe seg selv løs uten å trå over (den opplevde) streken i ny og ne. Som regel er det en selv som står for den verste kritikken. Bare pass på at den indre selvkritikeren ikke tar knekken på deg etterpå. Det er den som er den verste bøygen for å by mer på seg selv i fremtiden. Blir det veldig mye kan du spørre en venninne i ny og ne (ikke spør ofte) om det er hold i bekymringene.

Jeg har et problem som bekymrer meg. Hele livet mitt har jeg vært en stille, grå mus som holdt munnen lukket i de fleste sosiale situasjoner.

Nå som jeg har kommet mer ut av skallet klarer jeg å være sosial, men det kommer så mye rart når jeg snakker! Det er ikke noe særlig filter, og jeg hater det! Jeg prøver på fester og sånn og være morsom, men noe ganger kan det da komme ut ting som sårer andre. Og det er virkelig ikke meningen, det er bare noe som jeg tenkte var en smart kommentar i øyeblikket.

Og nå føler jeg meg skikkelig dårlig om jeg har gått over grensen noen ganger.. Og spesielt da en kommentar jeg kom med på fredag som jeg ikke burde snakket om. (men det er ingen som har nevnt dette til meg, føler det bare selv at det var upassende)...

Kan kjærester og venner forstå meg at jeg sliter med dette, eller har de fleste nulltoleranse for slik? Tenker da spesielt på kjæresten min som jeg er livredd for å miste fordi jeg er en idiot som oversnakker meg noen ganger.