Er det jeg som er for følsom, eller er det stebarna som mangler empati?

[AnonymBruker]

Jeg er samboer med en mann som har to barn fra før av, de er 10 og 13 år.

De har så lenge jeg har kjent de vært veldig nedlatende til overvektige mennesker.

Sier f.eks at det er stygt å være tykk, og at slike mennesker er ekle osv..

De er selv slanke, men klager likevel på at de er 'tykke' på magen når de sitter osv.. De kan heller ikke spise f.eks spekeskinke uten å plukke bort fettet, grunnen er at de blir så tykke hvis de spiser det. Men sjokolade og chips er liksom helt ok for de.

Men nå til sakens kjerne...

I dag hadde de vært og badet, og møtt på en jente som iflg dem var veldig tykk.

Samboer sa tilogmed at hun såg ut som en 'gorg' (fra Fragglene).

Vi satt og spiste middag da denne samtalen startet, og jeg kjente jeg ble mer og mer opprørt og sint mens jeg spiste i stillhet.

Barnet på 10 maste om at hun jenta var ekkel, og at det ikke gikk an å se om hun var jente eller gutt fordi hun var så tykk.

Barnet på 13 var helt enig, og sa at hun var ekkel.

Til slutt fikk jeg nok, og sa følgende til dem:

" Det er ikke alle som er overvektige som kan noe for det, noen har faktisk en sykdom eller går på medisiner som gjør at de ser slik ut. Dessuten synes jeg dere bør slutte å baksnakke folk på den måten."

Samboer gikk da inn for å forsvare barna, sier at det var hun jenten som var frekk i munnen og manglet oppdragelse.

Jeg fikk da nok, reiste meg fra middagsbordet og gikk derfra.

Merker nå etterpå at stemningen er litt amper mellom meg og samboer.

Er det jeg som overreagerer?

Men jeg lurer på hvor empatien og det å godta at andre kan være annerledes er blitt av hos disse barna....

Takker for svar

TS

Anonymous poster hash: ffb86...40d

[roberta]

Jeg synes også at barna bør bli korrigert når de snakker slik, men det var nok ikke riktig framgangsmåte av deg ved matbordet. Spesielt uheldig at det endte med at du gikk.

[Pinkee]

Hadde jeg hatt en samboer som hadde oppdratt ungene sine på en slik måte, så hadde jeg løpt for livet. Noe så motbydelig!

Empati må læres, men har man ingen å lære av, blir man slik som disse stakkars ungene der.

[AnonymBruker]

jeg ville funnet ut hvorfor barna føler de er tykke jeg.

Anonymous poster hash: 00c6d...50c

[AnonymBruker]

Høres ut som barna bare kopierer faren og det er han du må ta en prat med.

Anonymous poster hash: 5ad5c...030

[AnonymBruker]

jeg ville funnet ut hvorfor barna føler de er tykke jeg.

Anonymous poster hash: 00c6d...50c

De har en mor som er veldig opptatt av kropp og kosthold, hun er personlig trener, så tror nok det kommer fra henne.

Jeg synes det har gått for langt, barna kom med disse nye sportsarmbåndene, og barnet på 13 år hadde en dag forbrent for lite (sikkert langt mer enn meg) men fant da ut at da måtte h*n ut og ta en runde på fotballbanen for å forbrenne litt til..

Men jeg som stemor har tydeligvis ikke så mye å si når det gjelder oppdragelsen deres.

Har tidligere fått høre dette fra samboer, og barnet på 10 år sier ofte "du er ikke mammaen min, så du bestemmer ikke over meg"

TS

Anonymous poster hash: 654ba...a1e

[AnonymBruker]

Jeg synes også at barna bør bli korrigert når de snakker slik, men det var nok ikke riktig framgangsmåte av deg ved matbordet. Spesielt uheldig at det endte med at du gikk.

Skulle nok ikke gått, men jeg var så sint at jeg var redd jeg kom til å si noe skikkelig stygt, og da følte jeg at det beste var at jeg trakk meg litt unna.

Men har du noe tips om hva jeg skulle gjort i stedet for??

TS

Anonymous poster hash: 654ba...a1e

[AnonymBruker]

De har en mor som er veldig opptatt av kropp og kosthold, hun er personlig trener, så tror nok det kommer fra henne.

Jeg synes det har gått for langt, barna kom med disse nye sportsarmbåndene, og barnet på 13 år hadde en dag forbrent for lite (sikkert langt mer enn meg) men fant da ut at da måtte h*n ut og ta en runde på fotballbanen for å forbrenne litt til..

Men jeg som stemor har tydeligvis ikke så mye å si når det gjelder oppdragelsen deres.

Har tidligere fått høre dette fra samboer, og barnet på 10 år sier ofte "du er ikke mammaen min, så du bestemmer ikke over meg"

TS

Anonymous poster hash: 654ba...a1e

13 åringen regner hver kalori og tar seg en ekstra runde på fotballbanen for å forbrenne nok kalorier på en dag. Sånn oppførsel skriker en fremtid med spiseforstyrrelse.

Anonymous poster hash: acd18...489

[Rosalie]

Hadde jeg hatt en samboer som hadde oppdratt ungene sine på en slik måte, så hadde jeg løpt for livet. Noe så motbydelig!

Empati må læres, men har man ingen å lære av, blir man slik som disse stakkars ungene der.

Dette.

Vil du virkelig dele livet med en mann uten et snev av empati?

(Hvordan vil det bli dersom du ender opp overvektig, enten grunnet babyvekt eller sykdom? Og hvilket kroppsbilde vil felles barn få når dette er tonen?)

[Irovar]

Høres ut som dette er noe de har fra barnefar og eller barnemor. Spesielt når barnefar opplagt syntes det er ok å kritisere andres utseende, altså se ned på mennesker de ikke finner attraktive hva det være vekt eller utseende. Ikke bare barna som er problemet her tror jeg! Forstår godt at du reagerer på slikt, verken barn eller voksne som sitter til slik har god folkeskikk. Baksnakk og slikt rundt middagsbordet mener også mange kan føre til mobbing. Foreldre må være gode forbilder, ikke bare fortelle hvordan en skal oppføre seg.

Just saying.

[AnonymBruker]

Dette.

Vil du virkelig dele livet med en mann uten et snev av empati?

(Hvordan vil det bli dersom du ender opp overvektig, enten grunnet babyvekt eller sykdom? Og hvilket kroppsbilde vil felles barn få når dette er tonen?)

Samboer har empati, bare ikke for de som er overvektig.

Jeg har spurt ham hva han evnt gjør dersom jeg blir overvektig, fikk da dette til svar:

" da må jeg ta deg med ut og løpe, slik at du blir tynn igjen."

Tror neppe vi kommer til å få barn sammen, vi pratet mye om det før vi ble sammen, men nå har han ikke nevnt det i det hele tatt til tross for at jeg elsker å prate med småbarn og babyer.

Stebarna har nettopp fått et nytt søsken, vet ikke helt hvordan de har tenkt nå når mor har vært gravid. Men kan tenke meg at hun om ikke lenge er tilbake på lavkarbo og tredemølla for å få bort den ekstra vekten.

Anonymous poster hash: 654ba...a1e

[AnonymBruker]

Ts over..

Anonymous poster hash: 654ba...a1e

[AnonymBruker]

Du overreagerer over hodet ikke! Det er trist at så unge jenter og gutter er så opptatt av vekt. Og det å sitte å snakke nedlatende om andre mennesker er ikke greit! Jeg ville tatt det opp med din samboer når de ikke var til stedet. Her må han og barnets mor lære dem hvordan man oppfører seg!

Anonymous poster hash: 2ee5a...0d8

[AnonymBruker]

13 åringen regner hver kalori og tar seg en ekstra runde på fotballbanen for å forbrenne nok kalorier på en dag. Sånn oppførsel skriker en fremtid med spiseforstyrrelse.

Anonymous poster hash: acd18...489

Ja jeg har vært litt bekymret for det, i tillegg så jeg loggen på hva hun har søkt opp på Youtube, og der var det blant annet en video med tittelen : 'How to loose bellyfat'.

Jeg informerte samboer om det, men vet ikke om han tok det videre til barnas mor.

TS

Anonymous poster hash: 654ba...a1e

[AnonymBruker]

Du overreagerer over hodet ikke! Det er trist at så unge jenter og gutter er så opptatt av vekt. Og det å sitte å snakke nedlatende om andre mennesker er ikke greit! Jeg ville tatt det opp med din samboer når de ikke var til stedet. Her må han og barnets mor lære dem hvordan man oppfører seg!

Anonymous poster hash: 2ee5a...0d8

Har forsøkt å ta det opp med han tidligere, men han sier bare at det er tull, og at de ikke mener noe stygt med det.

Men jeg vet ærlig talt ikke hvor mange ganger jeg skal ta opp slike ting, virker som det går inn det ene øret og ut av det andre.

TS

Anonymous poster hash: 654ba...a1e

[AnonymBruker]

De har en mor som er veldig opptatt av kropp og kosthold, hun er personlig trener, så tror nok det kommer fra henne.

Jeg synes det har gått for langt, barna kom med disse nye sportsarmbåndene, og barnet på 13 år hadde en dag forbrent for lite (sikkert langt mer enn meg) men fant da ut at da måtte h*n ut og ta en runde på fotballbanen for å forbrenne litt til..

Men jeg som stemor har tydeligvis ikke så mye å si når det gjelder oppdragelsen deres.

Har tidligere fått høre dette fra samboer, og barnet på 10 år sier ofte "du er ikke mammaen min, så du bestemmer ikke over meg"

TS

Anonymous poster hash: 654ba...a1e

Nei, det er jo bakdelen med å bli sammen med noen med barn: Man er faktisk ikke barnas forelder og skal ikke bestemme over dem. Enten du er enig i oppdragelsen eller ikke, er det foreldrene som bestemmer. Om du mener noe ikke er godt nok må du ta det opp med din samboer og ikke med barna direkte.

Anonymous poster hash: dbbd5...24c

[AnonymBruker]

Nei, det er jo bakdelen med å bli sammen med noen med barn: Man er faktisk ikke barnas forelder og skal ikke bestemme over dem. Enten du er enig i oppdragelsen eller ikke, er det foreldrene som bestemmer. Om du mener noe ikke er godt nok må du ta det opp med din samboer og ikke med barna direkte.

Anonymous poster hash: dbbd5...24c

Jeg har aldri sagt til barna at oppdragelsen ikke er god nok, men i dag sa jeg ifra om at det ikke er ok å baksnakke og snakke stygt om noen bare fordi de er annerledes.

Men jeg har etter mange tapte kamper funnet ut at jeg fra nå av egentlig ikke skal blande meg noe i oppdragelsen deres, men noen ganger, som i dag, må jeg bare si noe.

De er store nok til å høre at visse ting gjør eller sier man ikke.

Ts

Anonymous poster hash: 654ba...a1e

[AnonymBruker]

Jeg har aldri sagt til barna at oppdragelsen ikke er god nok, men i dag sa jeg ifra om at det ikke er ok å baksnakke og snakke stygt om noen bare fordi de er annerledes.

Men jeg har etter mange tapte kamper funnet ut at jeg fra nå av egentlig ikke skal blande meg noe i oppdragelsen deres, men noen ganger, som i dag, må jeg bare si noe.

De er store nok til å høre at visse ting gjør eller sier man ikke.

Ts

Anonymous poster hash: 654ba...a1e

Jeg syns ikke du overreagerte i det hele tatt- og det er tull at du ikke skal få delta i oppdragelsen (du er en del av hjemmet og på den måten er du med på å sette regler for hvordan ting skal være- og baksnakking/drittslenging er ikke greit!!!)

Hilsen undervektig stemor som aldri i verden hadde akseptert sånn snakk/oppførsel i eget hjem!

Anonymous poster hash: 012fd...ef2

[Gjest Blyanten]

Liten som stor, har vi alle en plass på vår jord. Barn tar etter sine foreldre.

[AnonymBruker]

Skulle nok ikke gått, men jeg var så sint at jeg var redd jeg kom til å si noe skikkelig stygt, og da følte jeg at det beste var at jeg trakk meg litt unna.

Men har du noe tips om hva jeg skulle gjort i stedet for??

TS

Anonymous poster hash: 654ba...a1e

Barn/ungdom utfordrer i hva de sier og gjør. Voksne er trygge og gode forbilder når de beholder roen og snakker med barna/ungdommen om saken på en forståelig måte. Å buse ut med noe for så å reise seg og gå bort i full fart er sånn som ungdom gjør. Det må ikke du som voksen gjøre. Bruk heller følelser, si at du blir litt lei deg når de sier sånn, synes det er trist at de snakket om jenta på den måten osv. Her kan du være et godt forbilde.

Og når det gjelder å få egne barn: Litt synd hvis du er med en mann som har mer enn nok med egne barn og derfor ikke gir deg barn. Du blir aldri mor for hans barn, de har allerede en mor. Hun høres spesiell ut, men hun er tross alt en kvinne din mann en gang elsket og fikk barn med...

Dere trenger kanskje noe hjelp med forholdet? Evt noen å snakke med slik at dere får ryddet litt i kommunikasjonen og forventningene?

Anonymous poster hash: dbbd5...24c