Har dere problemer med at unger kommer til bli veldig forskjellig fra dere?

[AnonymBruker]

Jeg tenker på en tråd som hadde mange svar, ble vel laget i går. Der en mor var ganske lei seg fordi dattera hadde funnet en Koreansk gutt og at om de fikk barn, ville de bli så ulike. Jeg kan si meg litt enig i det, selv om jeg garantert kunne vert vert glad i ungen likevel. Det er jo plenty av norske menn/kvinner, eller for den saks skyld vestlige.

Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: ef843...cdf

[Gjest Timber]

Overhode ikke. Verken om det hadde vært mitt barn, eller om det hadde vært mitt barnebarn.

[AnonymBruker]

Overhode ikke. Verken om det hadde vært mitt barn, eller om det hadde vært mitt barnebarn.

Hvorfor?

Anonymous poster hash: ef843...cdf

[la Flaca]

Akkurat behovet for å ha barn som likner seg selv skjønner jeg ikke i det hele tatt. Så nei, jeg hadde ikke hatt problemer med det.

[AnonymBruker]

Akkurat behovet for å ha barn som likner seg selv skjønner jeg ikke i det hele tatt. Så nei, jeg hadde ikke hatt problemer med det.

Det er jo ikke bare det. F.eks. tilhørighet i landet, til familien, kulturelle forskjeller og for den saks skyld enkelte adferdsforskjeller.

Anonymous poster hash: ef843...cdf

[AnonymBruker]

Lol, jeg ser helt annerledes ut enn slekta mi, helt uten innblanding fra annet enn trauste bydgenordmenn. Alle er blonde og blåøyde, lyse i huden, høye og brede, med tynt, nordisk hår som ikke vokser lenger enn litt nedenfor skuldrene. Jeg er konstant brun i huden, har blå øyne og tjukt, langt brunt hår, og helt annerledes trekk enn familien. Tror det ble blandet inn noe samisk blod for et par dusin generasjoner siden. Gener er rart. Og nei, jeg ville ikke hatt noen problemer med å få et negerbarnebarn.

Anonymous poster hash: 4425c...499

[Gjest Timber]

Hvorfor?

Anonymous poster hash: ef843...cdf

Det er så lite relevant at jeg egentlig ikke kan komme med en lang avhandling om hvorfor det ikke bryr meg. Men nå har jeg hatt kjærester som ikke er norske også, og det har aldri vært i tankene mine engang om at det ligger noe problem der om at evt barna ikke blir "blond og blåøyd nok". Et barn arver trekk fra både mor og far i de fleste tilfeller (selv om man ser at noen arver omtrent alt fra en side). Dvs at det ville vært en mellomting mellom meg og min kone.

Tilhørighet til land, familie, kulturelle forskjeller etc etc er jo heller ikke et overveiende stort problem vil jeg tippe, da de fleste av oss hadde valgt en partner som står forholdvis nært vårt egent ståsted. Selv om de har opprinnelse fra andre land. Ser ikke heller hva slags atferdsforskjeller et barn skal få, bare fordi det ikke har to norske foreldre...

[Story]

Nei, jeg hadde elsket barnet uansett om det lignet på meg eller ikke

[AnonymBruker]

Nei. Jeg har barn som ligner veldig på sin far, og er helt ulike meg rent utseendemessig. Skjønner ikke problemet!

Anonymous poster hash: b62f3...582

[Gjest Whitestripes]

Man elsker vel barn og barnebarn uavhengig av hvordan de ser ut?! Hvis kriteriet for å kunne elske barn og barnebarn er at de likner på en selv eller slekta, er man ikke riktig frisk. Jeg har to barn og ingen av dem likner særlig på meg, men jeg elsker dem da ubetinget uansett.

[Kittykat]

Har ikke noe problem med det. Det som er viktigst for meg, er at barna mine er lykkelige med den de blir sammen med og får barn med. Hvorfor skal jeg bekymre meg for hvordan mine fremtidige barnebarn kommer til å se ut? Det kunne faktisk ikke brydd meg mindre om de har norske, asiatiske, spanske eller afrikanske trekk m.m. Mine barn ligner ikke voldsomt på meg heller. Og når vi er inne på gener o.l, så har vi både samisk blod og polsk blod på min side av familien for noen generasjoner tilbake.

Endret 11. mai 2014 av Kittykat

[AnonymBruker]

Dere er fine og naive det skal dere ha.

Anonymous poster hash: ef843...cdf

[Cuckold]

Jeg tenker på en tråd som hadde mange svar, ble vel laget i går. Der en mor var ganske lei seg fordi dattera hadde funnet en Koreansk gutt og at om de fikk barn, ville de bli så ulike. Jeg kan si meg litt enig i det, selv om jeg garantert kunne vert vert glad i ungen likevel. Det er jo plenty av norske menn/kvinner, eller for den saks skyld vestlige.

Hva tenker dere?

Anonymous poster hash: ef843...cdf

Jeg har ikke noe problem med å innrømme at jeg ønsker at mine barn vil likne litt på meg, og at jeg også vil glede meg over å se likheter med andre i slekten, med barnets besteforeldre osv. Som liberal ikke-religiøs forelder har jeg ingen forventning om at barna skal følge i mine fotspor på så mange områder, hverken når det gjelder livssyn, politiske holdninger eller på annet vis. Det fysiske slektskapet, de fysiske trekkene og de deler av personligheten som påvirkes av genene er det eneste jeg kan være trygg på å sende videre. Alt jeg gir barnet av innsyn i mine verdier og holdninger kan det som voksen velge bort.

[la Flaca]

Dere er fine og naive det skal dere ha. Anonymous poster hash: ef843...cdf

Naive? Eller hakket mer tolerante og mindre overflatiske enn deg? Selv har jeg både barn og tantebarn som ikke likner på meg eller ser helt norske ut. Har aldri reflektert over det, Og det har ikke besteforeldrene heller. Dessuten får jo barna ansiktstrekk fra begge foreldrene selv om feks. sort hår og mørkere hud ofte vil dominere.

Det er kjærligheten til barna og at de er friske og velfungerende som betyr noe, ikke hvem de likner på, ærlig talt.

[Gjest Timber]

Dere er fine og naive det skal dere ha.

Anonymous poster hash: ef843...cdf

Ha ha. Så dersom man ikke deler ditt syn så er man naiv altså? Det er ikke alle som er så opptatt av "rent blod", "norskt utseende" og slike ting tross alt...

[AnonymBruker]

Dere er fine og naive det skal dere ha.

Anonymous poster hash: ef843...cdf

Har du psykiske problemer?

Anonymous poster hash: eb9c7...086

[AnonymBruker]

Naive? Eller hakket mer tolerante og mindre overflatiske enn deg? Selv har jeg både barn og tantebarn som ikke likner på meg eller ser helt norske ut. Har aldri reflektert over det, Og det har ikke besteforeldrene heller. Dessuten får jo barna ansiktstrekk fra begge foreldrene selv om feks. sort hår og mørkere hud ofte vil dominere.

Det er kjærligheten til barna og at de er friske og velfungerende som betyr noe, ikke hvem de likner på, ærlig talt.

Klart, men en får mindre aksept som regel. Tilhørelse blant folket. Synes heller ikke de er så flinke til å arbeide som nordmenn som oftest. Kanskje utenom polakker

Anonymous poster hash: ef843...cdf

[la Flaca]

Klart, men en får mindre aksept som regel. Tilhørelse blant folket. Synes heller ikke de er så flinke til å arbeide som nordmenn som oftest. Kanskje utenom polakker Anonymous poster hash: ef843...cdf

Prøver du å være morsom eller? Hvem er "de"?

[AnonymBruker]

Prøver du å være morsom eller? Hvem er "de"?

F.eks. de fra den tredje verden. Ikke alle, men ofte virker det som.

Anonymous poster hash: ef843...cdf

[AnonymBruker]

Klart, men en får mindre aksept som regel. Tilhørelse blant folket. Synes heller ikke de er så flinke til å arbeide som nordmenn som oftest. Kanskje utenom polakker

Anonymous poster hash: ef843...cdf

Du mener mine barn kommer til å bli dårlige til å jobbe pga mørkt hår og brune øyne? De vokser opp i et 100% norskt hjem, med to høyt utdannede foreldre. Men fordi de ikke er blond og blåøyde som meg, vil de få dårlig arbeidsmoral?

Anonymous poster hash: b62f3...582