AnonymBruker Skrevet 11. mai 2014 #1 Skrevet 11. mai 2014 Som trådtittelen sier, jeg ønsker meg egentlig ut av forholdet med samboer og far til vår gutt på fem år, da følelsene er borte for min del. Men jeg vet at samboer vil ønske 50/50 samvær (har kommet opp som tema noen ganger) og det betyr jo at jeg vil miste halvparten av tiden sammen med barnet mitt Synes det er så ufattelig sårt å tenke på at jeg går glipp av mye tid med ham, at jeg ikke vil få ta del i en del opplevelser, og at halvparten av tiden er jeg ikke en del av hverdagen hans på samme måte.. Savnet i alle ukene uten ham blir så stort. Føler meg låst. Noen flere som tenker på dette?Anonymous poster hash: 28ec1...89c
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2014 #2 Skrevet 11. mai 2014 Ingenting som tilsier at du må gå med på det hvis det ikke er til barnets beste. 3
Ciara Skrevet 11. mai 2014 #3 Skrevet 11. mai 2014 Dette er grunnen til at det skal ekstremt mye til før jeg går fra min mann. Nå har ikke vi problemer, men det å bare være sammen med barna mine halve tiden synes jeg høres helt forferdelig ut. Jeg skjønner deg med andre ord godt. Og da blir spørsmålet - har dere gjort alt dere kan for å forbedre forholdet? 18
sjøhest Skrevet 11. mai 2014 #6 Skrevet 11. mai 2014 Hva med å heller jobbe for forholdet? Helt normalt å ha perioder der "følelsene er borte". 27
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2014 #7 Skrevet 11. mai 2014 Hva med å heller jobbe for forholdet? Helt normalt å ha perioder der "følelsene er borte". Signerer.Anonymous poster hash: c807d...eba 4
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2014 #8 Skrevet 11. mai 2014 De fleste fedre nå til dags ønsker/krever 50% samvær med barnet sitt etter et samlivsbrudd. Og jeg tror det ærlig talt hindrer en del mødre å gå ut av forhold. Dere får gjøre en innsats for å bedre forholdet mellom dere før dere vurderer brudd videre. Alle muligheter må være prøvd ut. Men går ikke det, må dere til obligatorisk megling på familivernkontoret, og der kan dere diskutere hvordan dere fordeler samværet. F.eks. kan barnet bo hos deg 60% og hos far 40%. Jeg bor 50% med mine barn og må innrømme at det tok meg ett år å komme over det vonde savnet etter dem hver gang de var hos faren. Nå synes jeg det går greit. Kommuniserer litt med dem på mobil og stiller opp på kamper etc i fars uker slik at jeg ser dem litt ekstra. Men det går greit nå. Savner dem, men dagene går fort til de er her igjen. Føler nesten ikke at de er borte nesten en uke. Og når de er hos meg er jeg 100% til stede for dem. Lykke til uansett utfall! Anonymous poster hash: 289d5...0ed 2
Britt Banditt Skrevet 11. mai 2014 #9 Skrevet 11. mai 2014 Hvorfor vil du gå fra han da? Hvis dere krangler mye eller det er psykisk eller fysisk vold kan det hende det er bedre for barnet om du går.. 3
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2014 #10 Skrevet 11. mai 2014 Skjønner at det gjør vondt, men han føler nok det samme ang savn etter barnet som deg. Mitt tips er å jobbe med forholdet.Anonymous poster hash: 8a524...23c
Timza Skrevet 11. mai 2014 #11 Skrevet 11. mai 2014 Ingenting som tilsier at du må gå med på det hvis det ikke er til barnets beste. Med tanke på at TS er egoistisk til de grader, så trur jeg barnet vil få det bedre hos far istedet. 4
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2014 #12 Skrevet 11. mai 2014 Med tanke på at TS er egoistisk til de grader, så trur jeg barnet vil få det bedre hos far istedet. Hadde du skrevet det samme hvis TS var en mann? 7
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2014 #13 Skrevet 11. mai 2014 Hvis eneste årsak til at du vil bryte forholdet er at du har mistet følelsene, så bør du la være å gå. Det er viktigere for barnet ditt å ha begge foreldrene rundt seg hele tiden, enn at du skal få pleie din egen egoisme. Man bør sette barna før seg selv! Anonymous poster hash: e6b80...2df 2
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2014 #14 Skrevet 11. mai 2014 Hvis eneste årsak til at du vil bryte forholdet er at du har mistet følelsene, så bør du la være å gå. Det er viktigere for barnet ditt å ha begge foreldrene rundt seg hele tiden, enn at du skal få pleie din egen egoisme. Man bør sette barna før seg selv! Anonymous poster hash: e6b80...2df det kan gå ut over barna når foreldrene ikke er lykkelige, barn merker slikt veldig fort.Anonymous poster hash: b620a...06a 3
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2014 #15 Skrevet 11. mai 2014 Tenker at hvis begge er enige i at følelsene er borte, og det ikke er utroskap i bildet, vil det være bedre å gå fra hverandre nå enn senere når barnet er større. Barn er fleksible og tåler en skilsmisse i denne alderen. Er det utroskap hos TS eller mannen blir det vel skilsmisse, men da vil også samarbeidet stå i fare og ting vil kunne bli mye verre... Anonymous poster hash: 289d5...0ed
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2014 #16 Skrevet 11. mai 2014 TS her Jeg mener ikke at jeg kommer til å hindre barnefar i 50/50. Det har jeg vel ingen mulighet til heller når han er en skikket far med god økonomi og som kommer til å bli boende i samme by som oss. Men tanken på å se lillemann bare halve tida er vond.. Ikke gi ham en klem når jeg føler for det, høre om alt han har opplevd den dagen.. Forholdet mellom meg og samboer har vært dødt ganske lenge. Var allerede på nedgang da jeg ble uventet gravid og vi ga det en sjanse til. Men vi passer rett og slett ikke sammen.. Vanskelig situasjon. Takk for svar.Anonymous poster hash: 28ec1...89c
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2014 #17 Skrevet 11. mai 2014 Det skulle du tenkt på før du fikk barn, vettu. Anonymous poster hash: 1a54a...73e 4
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2014 #18 Skrevet 11. mai 2014 Det skulle du tenkt på før du fikk barn, vettu. Anonymous poster hash: 1a54a...73e Det er en merkelig holdning. Kvinner blir gravide av å ha sex, og det er jo ikke bestandig ønsket om sex som gjør at folk ligger sammen kanskje? Jeg tenker TS tenker riktig. Hun vurderer om hun klarer å leve uten barnet sitt 50% av tiden. Det er prisen for å flytte fra hverandre. En skilmisse er ikke verdens undergang. Man kan klare fint å samarbeide og være gode foreldre selv om man ikke bor sammen og er kjærester. Det som er viktig er å snakke sammen om problemet og være enige i veien videre. Anonymous poster hash: 289d5...0ed 2
Gjest Tris Skrevet 11. mai 2014 #19 Skrevet 11. mai 2014 Hvis dere fungerer greit som venner, kunne dere vurdert å flytte til en annen egnet bolig slik at barnet hadde veldig kort vei til begge til fots? Da kunne barnet bo fast hos en av dere, eller ha et rom hos begge og velge selv når han ville være hos mor eller far. 2
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2014 #20 Skrevet 11. mai 2014 Hehe... jeg tenker helt motsatt fra deg. Det hadde vært såå deilig å bare hatt ungene 50% av tida, men jeg vil ikke gå ifra mannen. Anonymous poster hash: 95224...ea6 9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå