AnonymBruker Skrevet 11. mai 2014 #1 Skrevet 11. mai 2014 Velger å være anonym her Eldste broren min er 12 år eldre enn meg og har vært narkoman helt siden jeg ble født nesten. Det har vært mye av og på, men i de siste 6-7 årene har han brukt stoff og vært på kjøret jevnlig. De fleste i familien har egentlig bare gitt opp. Han er fryktelig sta og tro han vet best. Når man snakker til han, så er det som å snakke til en vegg. Du kommer ingen vei. Jeg prøver å hjelpe han til at han skal få seg noe han kan gå til. En praksis plass eller noe. Ting blir ikke bedre av å bare sitte hjemme å drive dank. Praksis plass skal han ikke ha. Han sier ting som dette " Da jeg jobbet så var jeg strålende og jeg var sjef for 10 mann. Når en arbeidsgiver seg hvor flink jeg var, så kommer de til å ansette meg" Vet du hva? En arbeidsgiver vil lure på hvorfor du ikke har vært i jobb på flere år og når du sier hvorfor, så vil egentlig ALLE arbeidsgivere være skeptiske. Du er en NARKOMAN! Når han jobbet for flere år siden så jobbet han for vår onkel og de gikk konkurs til slutt. Etter det havnet han på kjøret igjen. Lets face it. Det er ikke sååå lett å få seg en jobb som det han tror. Vi hadde en heftig diskusjon om dette i går. Ja du var flink på den jobben, men da var du også nykter og ikke på kjøret. En arbeidsgiver er ikke så himla interessert i hvordan du var på jobb for 7 år siden. Det er jo nå som er viktig ikke sant? Det hele endte med at han ble sinna og bare gikk. Innerst inne tror jeg han vet at jeg har rett, men vill ikke innrømme det. Han tror jo han bare kan levere cvn sin også blir arbeidsgiveren så imponert at de vil ansette han med en gang. "jeg har en super god referanse derfra" Ja som er 7 år gammel!!!!!! Jeg blir bare så overgitt over han. Han er en narkoman og det tror jeg de fleste vil ha problemer med. Jeg er ikke ute etter å såre han eller noe, men jeg sier bare slik det er. Skal jeg heller si "selvfølgelig vil alle ansatte deg. De bryr seg ikke om at du er narkoman og ustabil" Ville dere ha ansatt en narkoman? Anonymous poster hash: fa40f...e45
smalls Skrevet 11. mai 2014 #2 Skrevet 11. mai 2014 (endret) For å være helt ærlig, ville ikke jeg ha ansatt enn narkoman nei. Du kan jo ikke vite hvor du har de hen. Alle fortjener en ny sjans, men jeg må jo si jeg hadde hatt problemer med å gitt en narkoman jobb hos meg. Hvis jeg var sjef en plass. At han ikke har jobbet på flere år er jo også ganske negativt for en arbeidsgiver. Jeg synes en praksisplass høres ut som en god ide jeg. Han må jo begynne en plass og da kan få vist hva han duger til uten at bedriften må gi han lønn. Ikke noe særlig å måtte gi lønn til en som kanskje ikke duger til noen ting. Endret 11. mai 2014 av smalls
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2014 #3 Skrevet 11. mai 2014 Det her handler egentlig ikke om hvorvidt noen ansetter narkomane, det handler om at broren din gjør deg utslitt. Jeg har en slektning, min mor, som har lignende problemer. Og skal jeg gi ETT råd, til de som har familiemedlemmer med stoff, alkohol eller alvorlige psykiske problemer: Vær ekstremt ekstremt forsiktig slik at du ikke gjør familiemedlemmet sitt problem om til ditt problem. Han er en voksen person som har ansvaret for sitt eget liv. Ikke bland deg inn. Du kan uansett ikke endre ham, det er kun han som kan. Anonymous poster hash: 2f05d...8d2 7
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2014 #4 Skrevet 11. mai 2014 Det her handler egentlig ikke om hvorvidt noen ansetter narkomane, det handler om at broren din gjør deg utslitt. Jeg har en slektning, min mor, som har lignende problemer. Og skal jeg gi ETT råd, til de som har familiemedlemmer med stoff, alkohol eller alvorlige psykiske problemer: Vær ekstremt ekstremt forsiktig slik at du ikke gjør familiemedlemmet sitt problem om til ditt problem. Han er en voksen person som har ansvaret for sitt eget liv. Ikke bland deg inn. Du kan uansett ikke endre ham, det er kun han som kan. Anonymous poster hash: 2f05d...8d2 Man kan ikke hjelpe en som ikke vil ha hjelp. Etter i går så må jeg bare gi opp Men han er broren min og er glad i han. Vil bare så inderlig at han skal få orden på livet sitt. Som jeg sa har faktisk de fleste bare gitt opp. ts Anonymous poster hash: fa40f...e45
Mrs Smith Skrevet 11. mai 2014 #5 Skrevet 11. mai 2014 Ikke ta hans problemer og liv på din rygg, skal han få forandret noe må det komme fra han selv. Vis heller at du er der og støtter han og hvis han ber om hjelp så hjelper du han hvis du har mulighet til det.
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2014 #6 Skrevet 11. mai 2014 Bare han kan endre livet sitt. Ikke bli en "enabelerer", som legger alt til rette for han (også misbruk). Han må lære å selv ta ansvar for eget liv - ved hjelp fra profesjonelle. Men da må han ville selv. Dette handler jo ikke bare om at han skal få en jobb. Han må jo slutte med narkotika først? Og da trenger han å legge seg inn på en avhengighetsklinikk, som kan hjelpe han med abstinensene og med å skape et nytt liv - også jobb (og bolig).Anonymous poster hash: f40bb...1d9
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2014 #7 Skrevet 11. mai 2014 Man kan ikke hjelpe en som ikke vil ha hjelp. Etter i går så må jeg bare gi opp Men han er broren min og er glad i han. Vil bare så inderlig at han skal få orden på livet sitt. Som jeg sa har faktisk de fleste bare gitt opp. ts Anonymous poster hash: fa40f...e45 Hvis han hadde hatt en infeksjon på hjernen så ville du ikke prøvd å hjelpe han til å bli kvitt infeksjonen. Du ville såklart latt fagutdannede leger tatt hånd om det. Og du ville heller ikke følt dårlig samvittighet for å "gitt opp" fordi hvordan i all verden skal du kunne kurere en infeksjon på hjernen, når personen nekter å gå til lege eller motta behandling for sykdommen? Rusmisbruk er en sykdom på samme måte som en infeksjon på hjernen er en sykdom. Han velger å ikke motta behandling for en sykdom. Det får være hans valg. Å snakke om å "gi opp" og karakterisere deg selv som "svak" er tullete fordi du har ikke "gitt opp" noe. Men kanskje du etterhvert kan gi opp den ideen om å behandle en sykdom man faktisk trenger fagkunnskaper til å behandle, og godta at selv de beste leger kan ikke gjøre en person frisk når han velger å ikke motta behandling. Anonymous poster hash: 2f05d...8d2 1
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2014 #8 Skrevet 11. mai 2014 Bare han kan endre livet sitt. Ikke bli en "enabelerer", som legger alt til rette for han (også misbruk). Han må lære å selv ta ansvar for eget liv - ved hjelp fra profesjonelle. Men da må han ville selv. Dette handler jo ikke bare om at han skal få en jobb. Han må jo slutte med narkotika først? Og da trenger han å legge seg inn på en avhengighetsklinikk, som kan hjelpe han med abstinensene og med å skape et nytt liv - også jobb (og bolig).Anonymous poster hash: f40bb...1d9 Det er ikke så lett å bare hive en narkoman inn på avrusning også er de friske. Han har vært der mer enn en gang, men problemet er når han kommer ut så er rett tilbake til det gamle miljøet og ut på gata. Han får så og så ingen penger fra NAV. Derfor må han selge ting for å kunne overleve. Alt går fint på klinikkene, men det er tilbake til gamle når de kommer ut igjen dessverre. Anonymous poster hash: fa40f...e45
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2014 #9 Skrevet 11. mai 2014 Det er ikke så lett å bare hive en narkoman inn på avrusning også er de friske. Han har vært der mer enn en gang, men problemet er når han kommer ut så er rett tilbake til det gamle miljøet og ut på gata. Han får så og så ingen penger fra NAV. Derfor må han selge ting for å kunne overleve. Alt går fint på klinikkene, men det er tilbake til gamle når de kommer ut igjen dessverre. Anonymous poster hash: fa40f...e45 Det er et vanlig problem. Derfor burde de på avrusningen hjelpe han med et oppfølgingstilbud, der han får snakke med en sosionom, som kan hjelpe med NAV og bolig. Det er klart at dersom de tingene ikke er på plass, så vil veien til rus være kort. Men det er elendig tilbud her i landet, så man må kjempe for å få en etterbehandling/oppfølging. Anonymous poster hash: f40bb...1d9
AnonymBruker Skrevet 11. mai 2014 #10 Skrevet 11. mai 2014 Det er et vanlig problem. Derfor burde de på avrusningen hjelpe han med et oppfølgingstilbud, der han får snakke med en sosionom, som kan hjelpe med NAV og bolig. Det er klart at dersom de tingene ikke er på plass, så vil veien til rus være kort. Men det er elendig tilbud her i landet, så man må kjempe for å få en etterbehandling/oppfølging.Anonymous poster hash: f40bb...1d9 Nettopp det som er problemet. De får ikke noe oppføling når de kommer ut. Da må klare seg selv. Det er helt latterlig spør du meg. Anonymous poster hash: fa40f...e45
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå