Alle rundt meg har store fine mager og søte små babyer...

[Gjest Gjesta]

I dag føler jeg meg trist.

Har vært sammen med noen bekjente av meg i ettermiddag, og hun ene har ei lita, herlig datter på 8 mnd, og hun andre venter barn om få uker. Naturligvis gikk praten mye rundt barn, oppdragelse, graviditet mm, samtidig som den lille skjønne fikk mye oppmerksomhet fra oss alle...

Jeg gleder meg utrolig på deres vegne, men inni meg føler jeg bare tristhet. Jeg vil også være gravid, bidra og dele erfaringer, jeg vil også ha et barn som sprer glede rundt seg, jeg vil også oppleve å være mamma.

Men jeg vet at det ikke kommer til å bli min tur, og det er så utrolig vondt...

K

[Gjest gjesta]

til deg Kverula.

Jeg vet ingenting om hvorfor du ikke kommer til å oppleve det, men å ønske det og så ikke kunne, det må føles vondt.

[Gjest Kajsa-krabat]

:trøste:

[liv]

sender deg en god

[Gjest Fighter]

Jeg har det på samme måten, Kverual, og skjønner veldig hvordan du har det.

Jeg prøver å trøste meg med at jeg har noen skjønne stebarn og at jeg ihvert fall få se venners barn vokse opp.

[Gjest Gjesta]

Takk for klemmer og omtanke...

Jeg gleder meg som sagt veldig over andres barn, og gleder meg fryktelig til å bli tante når den tid kommer - men på dager som denne, når virkeligheten slår meg i ansiktet, så klarer jeg ikke å se alt det positive rundt meg...

Det gjør vondt, og noen ganger må jeg bare tillate meg å kjenne på smerten...

:cry:

K

[Gjest Fighter]

Det er lov å kjenne på smerten også. Gir deg en trøsteklem: