"Hva som går rundt kommer rundt" er feil?

[Notisblokk]

Jeg har alltid igjennom årene tenkt at "what goes around comes around".

Jeg tenker at er du snill mot en person, er den snill tilbake. Gir du noe, får du noe (bare ett smil er godt å få tilbake).

Nå har jeg merket at det er jo ikke sånn. Selvsagt skal du være snill og grei, men kansje tenke litt på seg selv også. Være litt.. egoist kansje?

Jeg har alltid tenkt at om jeg er en god person så får jeg gode ting i livet.

Nå snakker jeg ikke om venner og familie, men mer gerell "flaks".

Jeg går på smell etter smell.. Alt fra å bli dødssyk til å bli dumpet til å slite med økonomi, boplass og jobb. Jeg har alltid tenkt at om jeg er positiv så går det jo bra! Det har det jo forsåvidt gjort også. Jeg er ikke død, jeg slipper å være stresset pga mannen, økonomien går akuratt rundt, jeg har tak over hodet og kansje får jeg en annen jobb snart?.

Men jeg merker at de som er egoistiske, negative og bryr seg ikke om andre får ting rett i fanget. Nå vet jeg jo ikke hvordan de har det psykisk, men penger, hus, familie, helse (som jeg vet om)..

Det gjelder vel å finne en mellomting her? Hvor er den mellomtingen?

Hvor egoistisk kan du være?

Hvor snill kan du være uten å være dumsnill?

Jeg sliter litt med å finne den mellomtingen.. Jeg ønsker å være en god person. Jeg liker å gi av meg selv og gjøre andre glad. Men ofte føler jeg at det blir for mye og jeg sliter på meg selv. Hvordan kan jeg finne mellomtingen mellom egoist og "dumsnill"?

Tanker?

[AnonymBruker]

Kanskje forvent litt når du gir av deg selv..?

Jeg nekter venninner å betale meg når jeg kjører dem hjem etter fylla. "du ville gjort det for meg!" pleier jeg å si.

I retur blir jeg bedt på fester, drikkevarene blir kastet etter meg og jeg blir også kjørt gratis hjem.

Jeg er så snill at når jeg har blitt dumpet har gutta ligget i fanget mitt og grått mens de har fortalt at de er så gla i meg at det var vondt i hjertet... men de elsket meg ikke mere. Hva jeg gjorde? Strøk dem over håret og fortalte av det var greit og at jeg skjønte.
De gir meg alltid en klem når de ser meg, og slenger ikke dritt bak ryggen på meg.

Det er ikke forferdelig å være snill, bare velg dine kamper som de kommer. Gjør deg uunværlig?

Anonymous poster hash: 7b65e...f28

[Gjest Raptuza]

Livet er urettferdig. Vi får ikke alltid det vi fortjener, både på godt og vondt. Men en god tommelfingerregel er vel å ikke la hodet sitt ta seg dit hjertet ditt ikke vil gå...ingen tjener på et kaldt hjerte.

[Gjest Sabrina]

Sånn er det desverre. Noen av oss smiler til verden og får en knytteneve i retur, men da er det bare å gi verden en kraftig bitch slap tilbake igjen!

[Chloe-]

Jeg har egentlig tenkt på det uttrykket for å gjelde for negative handlinger. Og da stemmmer det nesten alltid.

Hvis du stjeler en parkeringsplass rett foran øynene på en annen bilist kan du banne på at akkurat det samme skjer med deg en dag det passer som verst.

[Notisblokk]

Kanskje forvent litt når du gir av deg selv..?

Jeg nekter venninner å betale meg når jeg kjører dem hjem etter fylla. "du ville gjort det for meg!" pleier jeg å si.

I retur blir jeg bedt på fester, drikkevarene blir kastet etter meg og jeg blir også kjørt gratis hjem.

Jeg er så snill at når jeg har blitt dumpet har gutta ligget i fanget mitt og grått mens de har fortalt at de er så gla i meg at det var vondt i hjertet... men de elsket meg ikke mere. Hva jeg gjorde? Strøk dem over håret og fortalte av det var greit og at jeg skjønte.

De gir meg alltid en klem når de ser meg, og slenger ikke dritt bak ryggen på meg.

Det er ikke forferdelig å være snill, bare velg dine kamper som de kommer. Gjør deg uunværlig?

Anonymous poster hash: 7b65e...f28

Det samme gjør jeg.

Kjører venner gratis med ett smil, men har fortsatt titalls med turer som de "skylder meg". Får ingenting igjen.

Når han slo opp med meg var jeg selvsagt knust. Men jeg tok det pent og måtte forsikre han om at han tok det rette valget for han.

Jeg har mange gode venner, ingen dårlige rykter. Blir ofte omtalt som drømmedama. Har ingen uvenner og jeg blir jo bedt med på fester og sammenkomster hele tiden. Så jeg har det jo bra!

Men samtidig føler jeg at jeg får så lite igjen for det jeg gjør. Jeg føler jeg gir og gir, men får ingenting igjen. Akuratt som det er en selvfølge at jeg skal jobbe og stresse for å gjøre alle glade. Høres jo sært ut ettersom jeg har mange gode venner og blir alltid bedt med på ting..