Hvordan er familien din?

[AnonymBruker]

Hvordan er familien din? Jeg har alltid lurt på hvordan andres familier er fra jeg var lita..

Jeg har aldri hatt den familien jeg har ønsket meg.. Det er vondt å si det, men sånn er det. Familien min har alltid snakket dritt om hverandre, rotnet seg sammen, kjeft for ingenting, så og si aldri middagsselskap der vi alle i familien er, finner aldri på noe sammen.. Og gjør du noe galt så vet alle det. Ja lista er lang og lenger. Jeg kan faktisk ikke huske når vi hadde det hyggelig alle sammen, uten kjefting eller krangling (eller om vi har vært en lykkelig familie noen gang?)

Nå er jeg i 20-åra. Har mann, barn og er lykkelig! Men kjenner fortsatt "savne" etter den familien jeg aldri fikk..

Flere.?

Anonymous poster hash: 5f071...45a

[AnonymBruker]

Min familie er akkurat lik som din, valgte derfor å kutte kontakten og har aldri vært lykkeligere!

Selvfølgelig er det trist at jeg ikke har en familie slik som "alle" andre, men alternativet har jeg prøvd og det brøt meg nesten sønder og sammen.

Er lykkelig med samboeren min og har mange gode venner, et kjempespennende studie og er full av drømmer og håp for fremtiden.

Så du er ikke alene

Anonymous poster hash: 38722...250

[AnonymBruker]

Min familie er akkurat lik som din, valgte derfor å kutte kontakten og har aldri vært lykkeligere! Selvfølgelig er det trist at jeg ikke har en familie slik som "alle" andre, men alternativet har jeg prøvd og det brøt meg nesten sønder og sammen. Er lykkelig med samboeren min og har mange gode venner, et kjempespennende studie og er full av drømmer og håp for fremtiden. Så du er ikke alene Anonymous poster hash: 38722...250

Så godt å høre at det ikke er bare meg! Jeg har følt meg så alene.. Tusen takk for svar!

Det er mange ganger jeg har hatt lyst å bryte kontakten selv, men jeg er redd for å angre.

Anonymous poster hash: 5f071...45a

[AnonymBruker]

Så godt å høre at det ikke er bare meg! Jeg har følt meg så alene.. Tusen takk for svar!

Det er mange ganger jeg har hatt lyst å bryte kontakten selv, men jeg er redd for å angre.

Anonymous poster hash: 5f071...45a

Om du føler de tar mer energi fra deg enn de gir, om det er mer sorg enn positive stunder, om du føler deg 20 kilo lettere når du er langt unna dem - da har du svaret.

Jeg håper jo mine vil innse hvordan de oppfører seg, men jeg holder ikke pusten akkurat. Da vil jeg heller bruke energi på meg selv, vennene mine og den familien jeg er i ferd med å skape.

Anonymous poster hash: 38722...250

[AnonymBruker]

Min familie er stor! Jeg har fire søsken, mor og far som var ungdomskjærester og fortsatt er gift. Jeg er oppvokst med en hjemmeværende mor, og en far som jobbet skift (jobber kveld, natt og helg, men har ofte sju dager sammenhengende fri, som en liten "ferie"). Foreldrene mine var veldig sosiale, så vi var venner med alle naboene, pluss at de hadde masse venner utenom nabolaget, som selvfølgelig hadde barn. Så hos oss var det åpent hus, og vi var masse på besøk hos folk. Feriene var enten på hytta (digert feriehus), sammen med bestemor, der vi alltid hadde besøk av minst en familie til, med barn. Eller så var vi på besøk til slekt og venner rundt om i Norge. Var aldri i utlandet.

Dette høres jo veldig idyllisk ut. Men jeg er introvert, og orker ikke ha så mye folk rundt meg hele tiden. Tror jeg er blitt miljøskadet av oppveksten min, for jeg er i alle fall stikk motsatt av familien min. Til min mors store sorg, for jeg er jo aldri på besøk hos dem...

Anonymous poster hash: e6ccc...cba

[Gjest Blyanten]

Kom på et sitat som passer bra føler jeg. " We may not have it all together, but together vi have it all".

[Maximillian Cohen]

Jeg har en mor, en far, en tante, en onkel, en bestemor, en bestefar, 2 søsken, en datter og en samboer - og det er hele min familie.

Veldig praktisk å kunne få plass til absolutt hele familien rundt middagsbordet...uten og en gang måtte låne flere stoler.

Alle går forresten veldig godt sammen, og jeg har aldri vært vitne til en eneste krangel.

[ara]

Jeg kommer fra en flott familie og har hatt en god oppvekst. Jeg er størs av 3 søsken. Har 2 yngre brødre, hhv 22 mnd og 7 år yngre.

Vi har alltid hatt et godt forhold. Mamma og pappa har vært gift i 26 år og is still going strong

Vi har vært en friluftsfamilie og de fleste helgene da vi var mindre var vi bestandig på hytta, eller på tur i skog og mark. Fisking, grilling, kortspill og den slags.

Vi har alltid hatt gode juletradisjoner og nesten hele slekta har samlet seg og spist god mat osv.

Jeg har selv 2 barn og samboer og bor 1,5 times kjøring unna mine foreldre. Vi er ofte på besøk der og de er fantastiske besteforeldre. De står opp med barna og tar seg av dem igjennom hele dagen og vil mer enn gjerne være barnevakter når vi spør

Ja, familien min er så bra som jeg skal ha det til

Det eneste negative er en tante jeg har som har fucka det skikkelig til for seg selv. Så hun har jeg ikke så mye respekt for eller kontakt med. Hun har valgt det selv, så jeg synes ikke synd på henne.

Endret 11. mai 2014 av ara