Hannhund som klikker i vinkel på andre hannhunder -passering

[AnonymBruker]

Hannhunden min på snart to år var inntil for et år siden verdens hyggeligste valp med andre hunder, ville bare leke og herje og få kontakt med dem.

Når han så nærmet seg et år begynte han plutselig å bli helt gal når det kommer hannhunder, river og sliter og bjeffer med en lyd som om han skal drepe. Det er helt umulig å få oppmerksomheten hans, så selv om jeg jobber mye med kontakt i rolige omgivelser og han tar det bra, så får han totalt blackout når hannhunder kommer i nærheta. Dette gjelder forsåvidt også hannvalper.

Har aldri opplevd at han har slåss, men han er jo alltid i bånd. Det som funker best nå er å fortsette å gå, dra han med seg, for da roer han seg fortest.

Men jeg vil jo ha det helt bort, synes selv det er fryktelig ubehagelig å treffe på andre hunder, og spesielt hvis de skal samme veien som oss, for da må jeg jo dra en klin kokos sprø hund etter meg.

Han er forøvrig jakthund, og er ellers verdens snilleste hund. Rolig, lydig og avbalansert og lite trøbbel bortsett fra dette.

Trenger gode tips og råd fra erfarne hundefolk, da jeg holder på å bli like sprø selv...

Anonymous poster hash: 0bb4b...ea2

Anonymous poster hash: 0bb4b...ea2

[AnonymBruker]

Gå et passeringskurs hos en god, positiv hundeskole søk opp BAT (behaviour adjustment training) og kindereggmetoden. Bl.a. på canis.no, der er det mange tråder om temaet fra før.

Kjøp dessuten boken 100% positiv hverdagslydighet av Aarrestad.

Anonymous poster hash: 389e6...0ee

[AnonymBruker]

Skriver under på passeringskurs. Går unghundkurs nå, men kursholder la det om til passeringskurs med litt annet da det hovedsakelig var det vi kursdeltakere trengte. Det skulle ikke mange kurskveldene til før jeg så stor forandring. Bare det å være på kurs og ta "kampen" om at det faktisk er andre hunder der man ikke skal bry seg om, også bare overføre det + kunnskaper man tilegner seg og videreføre det i praksis. Noen få småting kursholder har påpekt og vips så har jeg faktisk mulighet til kontakt. Magiske saker! Det er ikke perfekt enda, men det har gitt meg et godt utgangspunkt og mer stå på vilje når jeg ser hvor "enkelt" det kan gjøres.

Kan også anbefale "egentrening" i form av trening med andre hunder. Det er gjerne grupper på facebook eller lokale hundeklubber rundt om kring som har "miljøtrening" som egentlig bare er hva du selv vil gjøre det til.

Anonymous poster hash: 4846f...6ff

[Gjest]

Passeringskurs er verdt det!

Jeg har ikke hatt råd enda, men tok det opp med et meget hundekyndig menneske, så fram til evt kurs gjør vi det så greit som at når vi møter fremmede hunder, samme hvilket kjønn så setter jeg meg på huk, setter han ned i sitt med ryggen mot hunden og jobber MYE med å få oppmerksomheten hans. Han har gått fra å omtrent dra meg overende til å nå sitte og følge med på den passerende hunden. Hvis jeg fortsetter å gå blir han 1000 ganger verre for da blir båndet stramt og han blir enda mer frustrert!

[AnonymBruker]

Sosialisering hjelper. Sjekk om det er hundetreff i ditt nærområde. Hunder forandrer seg når de er løse i omgang med andre. Er ikke hunden din spinn gal så vil han elske det.

Anonymous poster hash: 2f35b...24e

[Gjest]

Sosialisering hjelper. Sjekk om det er hundetreff i ditt nærområde. Hunder forandrer seg når de er løse i omgang med andre. Er ikke hunden din spinn gal så vil han elske det.

Anonymous poster hash: 2f35b...24e

Med mindre det er hundet man er 100% trygge på fraråder jeg dette. Min tilbringte 1 1/2 år i en hundepark, men en dag skjedde det som ikke burde skjedd. En mastiff angrep han og startet hele helvette med å passere og omgås andre hunder. Før brydde han seg ikke døyten og valgte å gå om noen yppet til bråk, men etter mastiffen forsvant det.

Om en hund blir truet svarer den jo, så med mindre man er 100% sikker på at ingen av hundene på noe som helst punkt vil true kan det gjøre alt mye, mye verre!!

[Tabris]

Anbefaler også passeringskurs. Da hos noen som driver med positiv hundetrening. Jeg gikk hos Canis, og er kjempefornøyd. Min hund sliter med det samme. Hos meg hjalp det veldig med chip-kastrering. Han utagerer fortsatt, og det er ingen erstatning for trening. Men det roet ned stresset hans såpass at jeg nå kan nå inn til ham og trene på det.

Jeg fikk mye ut av passeringskurset, og min hund har blitt mye bedre. Send meg gjerne PM om du ønsker å vite mer.

Endret 12. mai 2014 av Tabris

[AnonymBruker]

Sosialisering hjelper. Sjekk om det er hundetreff i ditt nærområde. Hunder forandrer seg når de er løse i omgang med andre. Er ikke hunden din spinn gal så vil han elske det.

Anonymous poster hash: 2f35b...24e

Kanskje for noen få, men hovedsakelig ikke. Selv om man er heldig og alt går bra på treff, så er situasjonen "løs og fri på treffområde sammen med en flokk hunder" noe HELT annet enn "i bånd i turområde og det kommer én hund gående mot oss på en smal sti/vei". Hunder generaliserer ekstremt dårlig, og sannsynligheten for at den endrer adferd på tur ved å treffe noen hunder løse på treff, er svært liten. De jeg kjenner som har fokusert mye på sosialisering og ikke trent nok på passering, de har hunder som også utagerer og er vanskelige i passering - ikke pga aggresjon, men pga frustrasjon og irritasjon fordi de har SÅÅÅÅÅ lyst å hilse/leke.

Anonymous poster hash: 389e6...0ee

[Tabris]

Kanskje for noen få, men hovedsakelig ikke. Selv om man er heldig og alt går bra på treff, så er situasjonen "løs og fri på treffområde sammen med en flokk hunder" noe HELT annet enn "i bånd i turområde og det kommer én hund gående mot oss på en smal sti/vei". Hunder generaliserer ekstremt dårlig, og sannsynligheten for at den endrer adferd på tur ved å treffe noen hunder løse på treff, er svært liten. De jeg kjenner som har fokusert mye på sosialisering og ikke trent nok på passering, de har hunder som også utagerer og er vanskelige i passering - ikke pga aggresjon, men pga frustrasjon og irritasjon fordi de har SÅÅÅÅÅ lyst å hilse/leke.

Anonymous poster hash: 389e6...0ee

Signerer dette. Min hund bjeffer, knurrer og utagerer i bånd - men det finnes ikke antydning av aggressjon i ham når han er løs. Da er han rolig, defensiv og gjør lite ut av seg. (Begge deler kommer av at han er usikker).

Hunder bør aldri få hilse i bånd på tur. Delvis fordi bånd begrenser deres naturlige språk veldig, noe som gjør sjansen for anspenthet og utagering mye større. Og delvis fordi det skaper stress og forventning om hilsing når en hund på tur ser en annen hund, noe som er med på og lage passeringsproblemer.

Det er kjempeflott og la hunden sosialisere løs med andre hunder, men da helst bare hunder man kjenner og er trygg på. Og alle hundeeierne med løse hunder må kunne lese språket så godt at de stepper inn og stopper det hvis de ser at det begynner å bli ubehagelig for en av hundene. Men en slik løs sosialisering vil ikke i seg selv gjøre noe særlig fra eller til med passeringsproblemene.

[AnonymBruker]

Takker for mange gode råd. Her jeg bor nå er det dessverre ikke noen hundekurs, men er på flyttefot, og der skal det visstnok være et aktivt hundemiljø.

Fikk testet ut løs sosialisering idag (nesten). En ung hannhund kom seg løs fra eier, og ville tydeligvis leke. Min hund forholdt seg ganske rolig helt til de hadde fått hilst, og så begynte gnellinga og aggresjonen. Da holdt jeg min fast til eier kom. Den andre hunden oppførte seg ikke truende på noen måte, det var tydelig at den bare ville leke med min. Når eieren tok hunden med seg å gikk min hund fra aggresjonsbjeffing til valpebjeffing.

Når det skal sies så er jo min en jakthund, og jeg har funnet det nytteløst å snakke med andre i miljøet fordi de har et litt mer konservativt syn på å oppdra hunder. Min erfaring med min hund er at han utagerer mer hvis jeg begynner å kjefte eller ta på han på noen måte, og jeg har heller ingen tro på fysisk avstraffelse. Han fungerer jo godt ellers, reagerer godt på positiv respons, med unntak av passeringssituasjonen. Og som nevnt tidligere, tisper har han ingen problemer med.

Anonymous poster hash: 0bb4b...ea2

[AnonymBruker]

Obs! TS over

Anonymous poster hash: 0bb4b...ea2

[AnonymBruker]

Bør kanskje nevne at jeg aldri har hatt problemer med hunder han kjenner, og i situasjoner der begge hunder har vært løse. I hendelsen idag var jo min i bånd, mens den andre hunden var løs. Sammen med "vennene" hans er han leken, og ikke interessert i å lage bråk.

TS

Anonymous poster hash: 0bb4b...ea2

[Tabris]

Det å "ta ham" vil ha liten effekt. Han utagerer fordi han er usikker, og det å få kjekt eller bli påført fysisk ubehag gjør ham ikke tryggere. Tvert om, antagelig vil han assosiere ubehaget med den andre hunden, noe som vil gjøre utageringen verre.

På vårt kurs bruker vi kinderegg/sladremetoden. Det tar tid og krever mye tålmodighet, men det - sammen med chip-kastrering - har hjulpet mye her i gården. Vi er ikke helt i mål enda, men har hatt store fremskritt. Første kvelden på kurset gikk rullegardinene helt ned hos min hund, selv om jeg trakk meg 20-30 meter bort fra alle så fikk jeg ingen kontakt. Han ville ikke ta godbiter, så ikke på meg og var helt borte i stress.

Nå kan jeg, på gode dager, passere hunder i slakt bånd så lenge jeg hele tiden jobber og holder kontakten med min hund, og gir ham masse godbiter.

Edit: Hvis det kommer en løs hund når din er i bånd, så anbefaler jeg at du slipper båndet til din hund og bare går videre. Sjansen er da mye mindre for at det vil skje noe, og at din hund vil få dårlige erfaringer. Det er ikke fair mot din hund at den må være i bånd i en hilsesituasjon når den andre er løs.

Endret 12. mai 2014 av Tabris

[Focklop]

Hvilken rase er hunden din? Har samme problemet med min, men han er likedan mot tisper også. Skal snart installere kastrerings-chip for å se om han blir bedre (han er hyperseksuell), hvis det fungerer skal han kastreres.

I går passerte vi noen småhunder som var inngjerdet, og de kom bjeffende mot gjerdet. Min hund begynte da som din, først med oppspilt bjeffing fordi han ville hilse, men som utviklet seg til "jeg skal drepe deg"-bjeffing. Forferdelig følelse, en blir frustrert og flau, og det er akkurat DEN energien som gjør det vanskelig å få hunden til å slutte! Siden disse hundene var inngjerdet hadde vi en fin mulighet til å øve på passering. Vi gikk frem og tilbake, og tvert han kikket anstrengt bort på hundene korrigerte jeg ham. Det gjelder å holde seg dønn rolig og bestemt, for all del - ikke bli sint! Han ble pent nødt til å sette seg og bare se på hundene, nysgjerrighet er greit, men med én gang han så anstrengt ut(brystkassa frem, stramt blikk osv) korrigerte jeg ham. Ikke hardt, et stamp i bakken eller en skarp lyd fra eier kan være nok når hunden er oppspilt/anspent på en lavere skala. Les tegnene som kommer før hunden klikker. Snap him out of it!

Må sies at dette hjalp lite da vi møtte på en en hund og eier senere, hvor hunden vandret rundt i flexibånd. Hunden min klikka. Og på toppen av det hele var hundeeieren en idiot som lot hunden gå mot min fordi "den måtte få hilse på". Jeg har tro på at om jeg går forbi disse småhundene bak gjerdet mang nok ganger, vil han bli roligere. Men løse hunder har et helt annet kroppspråk enn hunder i bånd, så helt ærlig har jeg ikke så mange gode å råd å komme med der, annet enn å være tålmodig og tren mye kontakt. Og igjen, ikke bli sint og frustrert! Også, jo mer du trekker i båndet jo sintere vil hunden bli. Hvis det attpåtil er jakthund vil den gire seg opp og "jage". Du kan se for deg hundens kroppspråk som henger i båndet. Hunden vil også ubevisst reagere på sitt eget kroppspråk, og en hund som stuper seg fremover er IKKE bra!

[AnonymBruker]

Hvilken rase er hunden din? Har samme problemet med min, men han er likedan mot tisper også. Skal snart installere kastrerings-chip for å se om han blir bedre (han er hyperseksuell), hvis det fungerer skal han kastreres.

I går passerte vi noen småhunder som var inngjerdet, og de kom bjeffende mot gjerdet. Min hund begynte da som din, først med oppspilt bjeffing fordi han ville hilse, men som utviklet seg til "jeg skal drepe deg"-bjeffing. Forferdelig følelse, en blir frustrert og flau, og det er akkurat DEN energien som gjør det vanskelig å få hunden til å slutte! Siden disse hundene var inngjerdet hadde vi en fin mulighet til å øve på passering. Vi gikk frem og tilbake, og tvert han kikket anstrengt bort på hundene korrigerte jeg ham. Det gjelder å holde seg dønn rolig og bestemt, for all del - ikke bli sint! Han ble pent nødt til å sette seg og bare se på hundene, nysgjerrighet er greit, men med én gang han så anstrengt ut(brystkassa frem, stramt blikk osv) korrigerte jeg ham. Ikke hardt, et stamp i bakken eller en skarp lyd fra eier kan være nok når hunden er oppspilt/anspent på en lavere skala. Les tegnene som kommer før hunden klikker. Snap him out of it!

Må sies at dette hjalp lite da vi møtte på en en hund og eier senere, hvor hunden vandret rundt i flexibånd. Hunden min klikka. Og på toppen av det hele var hundeeieren en idiot som lot hunden gå mot min fordi "den måtte få hilse på". Jeg har tro på at om jeg går forbi disse småhundene bak gjerdet mang nok ganger, vil han bli roligere. Men løse hunder har et helt annet kroppspråk enn hunder i bånd, så helt ærlig har jeg ikke så mange gode å råd å komme med der, annet enn å være tålmodig og tren mye kontakt. Og igjen, ikke bli sint og frustrert! Også, jo mer du trekker i båndet jo sintere vil hunden bli. Hvis det attpåtil er jakthund vil den gire seg opp og "jage". Du kan se for deg hundens kroppspråk som henger i båndet. Hunden vil også ubevisst reagere på sitt eget kroppspråk, og en hund som stuper seg fremover er IKKE bra!

Han er Norsk elghund grå.

Han er ikke noe spesielt seksuell av seg, men jeg har vurdert kastrering.

Jeg er helt enig med deg at man ikke må bli sint eller frustrert, så jeg prøver bare å forholde meg rolig å gå videre. Men tålmodighet er en dyd. Det har liksom blitt til at vi prøver å unngå spesielle tider på døgnet, spesielle områder o.l. og det gjør jo noe med gleden med å holde på. Men jeg elsker den lille hårballen, og vet jo at det kun er det som plager meg ved ham. Ellers er han bare gulle god.

Må nok også lete meg opp noen "passeringshunder" i strøket. Har en i nabogata, men den er like ille som min (de har faktisk samme navn også), så jeg vet ikke hvor lurt det er. Hva mener dere?

Har lest en plass at unge hannhunder i verste testosteronperioden kan ha en aversjon mot andre hunder, at de rett og slett ikke vil ha noe med dem å gjøre, og at det kan ha noe med saken å gjøre, men jeg vet jo ikke om det stemmer.

Men kan hunden lære av våre handlinger? Jeg hadde en episode en gang:

En gang vi gikk tur gikk vi forbi en gjeng med gamle alkoholikere som satt å drakk, og jeg så at de hadde en rottweiler sittende sammen med seg. Bikkja mi så ikke rottweileren, men jeg så den og gikk en annen vei før han nådde å se den. Når vi var kommet et stykke videre kom rottweileren løpende mot oss (løs), og av fordommer (ikke mot bikkja, men mot eierene) ble jeg redd for angrep, og snudde meg mot rottweileren og brølte og peivet med armene så den stakk tilbake til de fulle eierne. Bikkja mi nådde ikke å reagere før rottweileren var ute av syne.

Mest sannsynlig er det bare i mitt eget hode at han skulle ha lært av dette...

TS

Anonymous poster hash: 0bb4b...ea2

[Tabris]

Unge hannhunder kan være ganske så hormonelle, og de kan overreagere og være mer voldsomme på mange måter, også roer de seg når de blir litt mer voksne. Men det er ikke gitt at utageringen vil gå over.

De kan ta etter vår oppførsel, men jeg tror ikke at et slikt tilfelle som med rottweileren er det som har "lært" ham og utagere mot andre hunder. Så det skal du ikke ta på egen kappe.

Det kan være en ide og alliere deg med en annen hundeier for å trene, men da må dere ha en konkret plan om hvordan dere skal trene - samt holde såpass stor avstand fra hverandre at dere får kontakt med hundene deres. (Google "kindereggmetoden" eller "sladremetoden" og les om den er min anbefaling). Men etter min erfaring så vil hundene raskt lære og ignorere en bestemt hund i en slik treningssetting uten at det nødvendigvis i seg selv vil generalieres til tursituasjonen. Men alt hjelper selvsagt.

[AnonymBruker]

Det å "ta ham" vil ha liten effekt. Han utagerer fordi han er usikker, og det å få kjekt eller bli påført fysisk ubehag gjør ham ikke tryggere. Tvert om, antagelig vil han assosiere ubehaget med den andre hunden, noe som vil gjøre utageringen verre.

På vårt kurs bruker vi kinderegg/sladremetoden. Det tar tid og krever mye tålmodighet, men det - sammen med chip-kastrering - har hjulpet mye her i gården. Vi er ikke helt i mål enda, men har hatt store fremskritt. Første kvelden på kurset gikk rullegardinene helt ned hos min hund, selv om jeg trakk meg 20-30 meter bort fra alle så fikk jeg ingen kontakt. Han ville ikke ta godbiter, så ikke på meg og var helt borte i stress.

Nå kan jeg, på gode dager, passere hunder i slakt bånd så lenge jeg hele tiden jobber og holder kontakten med min hund, og gir ham masse godbiter.

Edit: Hvis det kommer en løs hund når din er i bånd, så anbefaler jeg at du slipper båndet til din hund og bare går videre. Sjansen er da mye mindre for at det vil skje noe, og at din hund vil få dårlige erfaringer. Det er ikke fair mot din hund at den må være i bånd i en hilsesituasjon når den andre er løs.

TS her.

Har lest om kindereggmetoden, og den virker absolutt aktuell. Jeg er villig til å gjøre det som trengs, men jeg må se når jeg flytter om jeg kan få noe hjelp. Vet at det er mange flinke hundetrenere der, så det burde være mulig

Enig med deg ang. å slippe ham løs, men problemet er her jeg bor nå at det er mye løs buskap her (aberet med å ha jakthund), og båndtvang store deler av året. Dette skjedde midt i gata hvor ungene går til skolen, så jeg følte ikke at det var forsvarlig å slippe ham der og da. Jeg har gjort det tidligere i andre områder der det ikke var noen stor fare for andre, og da har det gått bedre.

Anonymous poster hash: 0bb4b...ea2

[AnonymBruker]

Det med rottweileren var en god reaksjon Det du gjorde var å håndtere situasjonen selv og hindre at hunden din måtte hamle opp med en situasjon han ville vært utrygg på. For hver møtesituasjon der grensene hans blir overtrådt og han må utagere så blir han verre. For hver suksess blir han bedre.

Finn ut hvilken avstand han reagerer på, og snu eller gå i bue utenom andre hunder så han er langt nok unna til ikke å reagere. Da er han under terskelverdi og mottakelig for trening. Avtal treninger med hundeeiere i nærområdet (nøytrale hunder som ikke utagerer) der du har kontroll på hvor de er, slik at du kan velge avstand og være forberedt.

Kommer det en hund brått på i hverdagen så du ikke får gjort noe, så er det bare å holde kjeft selv og taue hunden unna til den er kontaktbar igjen. Ikke påfør ubehag, men få hunden effektivt ut av situasjonen den ikke takler.

Anonymous poster hash: 389e6...0ee

[Gjest]

Minner om at kastrering kan gjøre vondt være om han er slik fordi han er usikker. Å fjerne testosteron kan da ende opp med at du får ei skitnervøs bikkje som blir sinna på alt og alle fordi han ikke har noe å backe opp med!

[Tabris]

Minner om at kastrering kan gjøre vondt være om han er slik fordi han er usikker. Å fjerne testosteron kan da ende opp med at du får ei skitnervøs bikkje som blir sinna på alt og alle fordi han ikke har noe å backe opp med!

Det kan være, men er ikke sikkert. Vår hund utagerer fordi han er usikker. Det chip-kastrering gjorde for ham var å redusere stresset slik at jeg kunne nå inn til ham og faktisk jobbe med det.

Derfor anbefaler jeg først chip-kastrering, siden det er midlertidig og kan fjernes om nødvendig. Så kan man teste om kastrering er noe som fungerer for egen hund eller ikke.