Dere som enten jobber offshore eller har en partner som gjør. Hvordan takler dere det?

[AnonymBruker]

Hele spørsmålet havnet i emnetittelen gitt hehe.

Vel.. In my case iallfall, så er jeg i tenkeboksen om å ta utdannelse for å jobbe offshore. Det vil vel bli en 2/4 rotasjon etter det jeg har forstått.

Jeg har en samboer som støtter meg i alt jeg vil, så dette er ikke hvorvidt han syns det kan bli problematisk, men savn! Det vil vel dukke opp en del av det når en er borte 14 dager av gangen?

Kjempefint om dere har lyst til å dele erfaringer. På godt og vondt

Anonymous poster hash: 86fbe...c08

[AnonymBruker]

Er oppvokst i et fiskermiljø hvor det er vanlig at mennene er borte i minimum 1 mnd i slengen. Deretter er de hjemme i ca 1 mnd etter det igjen. Og da er de virkelig HJEMME..

Iløpet av mine snart 30 år her i bygda, har her vært 1 skilsmisse. Det var forøvrig et par hvor mannen ikke jobba på sjøen. Mine foreldre er fortsatt like nyforelska etter 30 år som gifte. Sier ikke at det er slik for alle, men jeg tror faktisk det er sunt å savne hverandre.. Tenk når dere går og trakker oppå hverandre dag ut og da ting, da er det jo alltids bagateller man begynner å irritere seg litt over ved den andre. Etter 2 uker fra hverandre er alt dette glemt!

JEG mener det bare er sunt Lykke til!

Anonymous poster hash: 68fe3...8aa

[Avalon]

Er oppvokst med en far offshore.

Foreldrene mine er fremdeles gift, begge er snart pensjonister. Vi er tre søsken som mamma hadde ansvar for alene i de ukene han var borte. Merket aldri noe til at det var et problem.

Og jeg tror at etter en stund vil det bli en vanesak at man er fra hverandre så og så lenge, det blir jo til en rutine. I begynnelsen er det nok en del savn ja, men det er også helt naturlig vil jeg si.

Går nok kjempe fint!

[Gjest Blomsterert]

Tenker mye av det samme som anonym over.

Tror det er sunt og fruktbart med savn. Og så får en kanskje mer kvalitetstid sammen.

Samtidig så vil det vel ikke passe for alle.

Så lenge samboeren din er enig,så går det forhåpentligvis bra :-)

[AnonymBruker]

Alt er på godt og vondt, også det å ha en partner som jobber rotasjon eller pendler.

Jeg har vært "off-shore-enke" i mange år, og det har ikke alltid vært like lett.

En ting er savnet, det opplever jeg bare som sunt.

Men det er ikke alt annet som er like lett å takle.

Når ting skjer på hjemmebane er det vanskelig for begge parter.

Det er vanskelig for den som er alene hjemme å takle alt, og det er vanskelig for den som er ute å føle seg så hjelpesløs, og ikke kunne være hjemme når dramatiske ting skjer. (Alvorlig sykdom og dødsfall spesielt)

En annen ting er rutiner.

Vi har barn, og barna og jeg har våre rutiner når han er borte. I begynnelsen var det veldig vanskelig å måtte legge om rutinene hver gang han kom hjem, og hver gang han dro ut igjen.

Dette ble bedre etter hvert som barna ble større, men der og da var det tøft.

Anonymous poster hash: b1faa...125

[Munter]

Den siste skjønte eg ikkje heilt. Kva rutinar må borna legga om på?

[AnonymBruker]

Den siste skjønte eg ikkje heilt. Kva rutinar må borna legga om på?

Jeg er ikke den som du spør, men jeg har samme erfaring. Ikke at barna må legge om på rutinene, men at rutinene i husholdningen blir litt annerledes.

Når mannen er borte er jeg alenemor, og dagene må planlegges og tilrettelegges på en annen måte enn når han er hjemme. Det blir en mye strammere timeplan når jeg er alene om alt, men samtidig har jeg bare meg selv som voksenperson å ta hensyn til.

Når han kommer hjem må dagene planlegges på en annen måte, for da må vi også ta hensyn til hans timeplan i tillegg til min og barnas.

Dette kan være en overgang.

Anonymous poster hash: be753...b9d

[AnonymBruker]

Er oppvokst i et fiskermiljø hvor det er vanlig at mennene er borte i minimum 1 mnd i slengen. Deretter er de hjemme i ca 1 mnd etter det igjen. Og da er de virkelig HJEMME.. Iløpet av mine snart 30 år her i bygda, har her vært 1 skilsmisse. Det var forøvrig et par hvor mannen ikke jobba på sjøen. Mine foreldre er fortsatt like nyforelska etter 30 år som gifte. Sier ikke at det er slik for alle, men jeg tror faktisk det er sunt å savne hverandre.. Tenk når dere går og trakker oppå hverandre dag ut og da ting, da er det jo alltids bagateller man begynner å irritere seg litt over ved den andre. Etter 2 uker fra hverandre er alt dette glemt! JEG mener det bare er sunt Lykke til! Anonymous poster hash: 68fe3...8aa

Jeg bare må spørre... Kommer du fra ei bygd som begynner på bokstaven S(vestlandet)?Kjente meg litt igjen her så begynte å stusse litt:) er forøvrig sant det du sier:)

Anonymous poster hash: 26ef4...740

[MissPierce]

For meg hadde det vært perfekt med en mann som jobber sånn

Jeg er liker godt å være sammen med noen, men også veldig godt å være alene.

Å tror virkelig man har godt av å savne hverandre sånn.

[guesswho]

Samboeren min jobber off-shore 2-4 rotasjon. Så langt ser jeg bare fordeler med det. Savn er sunt, og vi blir ikke lei av hverandre.. Men kan tenke meg at det blir mange utfordringer når vi etterhvert får barn.