Elsker du..

[AnonymBruker]

Det er ofte innlegg her om menn som får seg elskerinner, eller kvinner Som er utro mot mannen sin. De har mista følelser for mannen sin og vil gjøre det slutt osvosv, lista er lang og den skremmer meg.

Er det noen her som har vært sammen med mannen sin i noen par år, er gift og fortsatt er forelsket? Elsker mannen sin fortsatt like høyt? Hvor lenge har dere vært sammen, har dere barn og hva er det som gjør at du fortsatt er forelsket i din mann etter par års sammenliv?

Anonymous poster hash: e5ec5...a5d

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med mannen min i 15 årig gift i 11. Vi har to barn.

Synes jeg er så heldig som får tilbringe livet med denne flotte mannen. Han er en super far og en flott livspartner. Han er intelligent, reflekteter og snill.

Vi har en felles visjon for livet vårt og familien, både nå og når barna blir voksne. Og vi jobber godt sammen som et lag.

Sexlivet vårt er minst like bra som da vi først ble sammen.

Anonymous poster hash: 05ba4...2e1

[cocoon]

Jeg må si jeg blir også litt skremt av en del tråder her inne. Spesielt om barneansvar etter skilsmisse og denslags.. gjør meg veldig skeptisk på å ha barn! Plutselig sitter man der med en utro ektemann som man må forholde seg til resten av livet på grunn av barna, og den kjipe nye stemoren osv... Lite fristende!

[Gjest Emera]

Det blir nok en opphopning av utro-tråder her fordi dette er et samlivsforum. Vi får da inderlig håpe at det ikke er så ille som det ser ut her inne. Men jeg skal innrømme at det skremmer meg også.

Hvis det mot formodning er så enkelt at så snart forelskelsen kjølner så tar man seg en elsker, da er det ikke håp for mange forhold. Man kan ikke forvente at den sitrende forelskelsen varer i årevis.

[AnonymBruker]

Ja:)

Anonymous poster hash: 28657...41e

[Ciara]

Har vært sammen med mannen i 14 og vi har to barn sammen. Jeg elsker ham fortsatt, synes han er tiltrekkende og flott. Ville ikke gjort noe annerledes.

[Rainbow]

Jeg har ikke mann, men dame. Vi har vært sammen i fire år, og ja, jeg kan trygt si jeg fremdeles elsker henne. Ingen barn, men hund. Hva gjør det? Det bare er så naturlig, vi går så fint sammen, forstår hverandre så godt, kommuniserer bra, er kjærlige i hverdagen (som å feks gi hverandre en klem eller kyss i en travel hverdag), viser at vi setter pris på hverandre. Vet jeg kan stole på henne, prate med henne om alt og vi er så like, og det bare føles riktig. Har aldri krangla høylydt og agressivt, og er sjelden spesielt uenige.

[AnonymBruker]

6 år med samme, ikke gift. Det har innimellom vært tøffe tak, men nå er jeg mer forelska enn noen gang. Grunner til det:

- Fokus på kommunikasjon

- Forståelse for hverandres ulikheter

- Velge sine kamper med omhu

- Nærhet og fysisk kontakt

Anonymous poster hash: 72b76...961

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 9 år og har 2 barn. Elsker han enda mer nå enn før. Vi har det bra.

Anonymous poster hash: e6983...293

[AnonymBruker]

Over ti år sammen, nylig fått vårt første barn. Jeg elsket ham utrolig høyt i utgangspunktet, men når jeg nå ser ham se på den lille med så mye kjærlighet, timene han bruker sammen med barnet og på å lese seg opp om hvordan han skal gjøre alt på beste mulige måte - da elsker jeg ham faktisk enda mer. Det er så mye godt i ham. Han får frem mine beste sider, og gir meg lyst til å være en så god personsom mulig - for det fortjener han. Jeg ser opp til ham, lærer mye av ham, og føler at vi utfyller hverandre. Han kan mye jeg ikke kan, og motsatt. Vi respekterer hverandre. Jeg kunne ikke funnet en bedre mann.

Anonymous poster hash: c113d...02f

[AnonymBruker]

Det blir nok en opphopning av utro-tråder her fordi dette er et samlivsforum. Vi får da inderlig håpe at det ikke er så ille som det ser ut her inne. Men jeg skal innrømme at det skremmer meg også.

Hvis det mot formodning er så enkelt at så snart forelskelsen kjølner så tar man seg en elsker, da er det ikke håp for mange forhold. Man kan ikke forvente at den sitrende forelskelsen varer i årevis.

Det er jo sant. Jeg hadde ikke giddet komme hit for å fortelle hvor fantastisk kjærlighetsliv jeg hadde (om det var så vel) i alle fall. Tror nok dette lett blir 95% "Samliv og relasjons-problem"-forum. Folk sitter jo ikke på sånne steder og forteller side opp og side ned om hvor bra det går og hvor lykkelig man er.

Anonymous poster hash: 9be26...716

[AnonymBruker]

Det er ofte innlegg her om menn som får seg elskerinner, eller kvinner Som er utro mot mannen sin. De har mista følelser for mannen sin og vil gjøre det slutt osvosv, lista er lang og den skremmer meg.

Er det noen her som har vært sammen med mannen sin i noen par år, er gift og fortsatt er forelsket? Elsker mannen sin fortsatt like høyt? Hvor lenge har dere vært sammen, har dere barn og hva er det som gjør at du fortsatt er forelsket i din mann etter par års sammenliv?

Anonymous poster hash: e5ec5...a5d

Vi har akkurat feiret 20 års bryllupsdag, har vært sammen noen år lenger, og jeg elsker mannen min like høyt, eller kanskje enda høyere, enn da vi giftet oss.

Vi har to barn.

Men om jeg er forelsket i ham? Ikke alltid.

Det å elske, og det å være forelsket er to ulike følelser.

Forelskelsen kommer og går, men kjærligheten er der hele tiden.

Det er vanskelig å peke ut en konkret grunn til at jeg elsker ham, det er hele pakken.

Vi har vokst sammen, er samstemte (om ikke alltid enige), og har det harmonisk og godt sammen.

Anonymous poster hash: 5ce1d...c76