Sint i fylla

[madde25]

Han jeg har datet i to måneder nå har i det siste blitt så sur på meg når han drikker. Han sier at jeg er slik og slik, generaliserer og setter merkelapper på meg som ikke hører noen steds hjemme. Jeg syns det er slitsomt, for når vi er sammen er alt veldig fint.

Han fortalte meg på torsdag kveld at han skulle ringe fredag og fortelle hvordan helgen ble. Jeg har prøvd å gi han litt rom i det siste og sendte da ingen meldinger i løpet av dagen som jeg visste at var travel for han. På kvelden hadde jeg ikke hørt noe, men siden han skulle henge med gutta sendte jeg en sms for å bare ønske han en fin kveld, uten noe mer dill og dall. Ved midnatt sender han meg meld hvor det står "OK." som jeg spør "Hva mener du?" til. Uten svar, derfor ringte jeg. Da var han så sint for at jeg ikke hadde tatt kontakt gjennom dagen og provoserte han med den sms´n på kvelden, han ble sint for at jeg kunne ringe "NÅ?" og koblet det til kontrollbehov, men jeg på min side var jo opptatt av hvordan det var med han pga OK-meldingen...
Han sier nå at han ikke tror dette var noe liv laga og at han må tenke på det hele, men at han likevel stod ute på en kald terrasse for meg. Jeg ba han om at vi heller snakket i dag siden han var på fest, men han blir så kald, hard og likegyldig. Jeg sendte sms litt senere hvor jeg skrev at jeg ønsket han bare alt god og er veldig glad i han.

For meg blir dette veldig schizofrent. Han tillegger meg det verste når tanken min bak det hele er god, samtidig som han har en aggresjon jeg er usikker på om handler om meg i det hele tatt..

Noen som har opplevd noe liknende? Jeg skal ringe han i dag, føler en sorg i at jeg er redd vi mister det som har vært så fint, men det er akkurat som at han har en selvoppfyllende profeti som agenda her. Jeg kunne absolutt ha sendt flere meldinger gjennom dagen, men jeg vil nødig være til bry når jeg i det senere har følt at han demonstrerer så mye overfor meg.

Endret 10. mai 2014 av madde25

[AnonymBruker]

Han jeg har datet i to måneder nå har i det siste blitt så sur på meg når han drikker. Han sier at jeg er slik og slik, generaliserer og setter merkelapper på meg som ikke hører noen steds hjemme. Jeg syns det er slitsomt, for når vi er sammen er alt veldig fint.

Han fortalte meg på torsdag kveld at han skulle ringe fredag og fortelle hvordan helgen ble. Jeg har prøvd å gi han litt rom i det siste og sendte da ingen meldinger i løpet av dagen som jeg visste at var travel for han. På kvelden hadde jeg ikke hørt noe, men siden han skulle henge med gutta sendte jeg en sms for å bare ønske han en fin kveld, uten noe mer dill og dall. Ved midnatt sender han meg meld hvor det står "OK." som jeg spør "Hva mener du?" til. Uten svar, derfor ringte jeg. Da var han så sint for at jeg ikke hadde tatt kontakt gjennom dagen og provoserte han med den sms´n på kvelden, han ble sint for at jeg kunne ringe "NÅ?" og koblet det til kontrollbehov, men jeg på min side var jo opptatt av hvordan det var med han pga OK-meldingen...

Han sier nå at han ikke tror dette var noe liv laga og at han må tenke på det hele, men at han likevel stod ute på en kald terrasse for meg. Jeg ba han om at vi heller snakket i dag siden han var på fest, men han blir så kald, hard og likegyldig. Jeg sendte sms litt senere hvor jeg skrev at jeg ønsket han bare alt god og er veldig glad i han.

For meg blir dette veldig schizofrent. Han tillegger meg det verste når tanken min bak det hele er god, samtidig som han har en aggresjon jeg er usikker på om handler om meg i det hele tatt..

Noen som har opplevd noe liknende? Jeg skal ringe han i dag, føler en sorg i at jeg er redd vi mister det som har vært så fint, men det er akkurat som at han har en selvoppfyllende profeti som agenda her. Jeg kunne absolutt ha sendt flere meldinger gjennom dagen, men jeg vil nødig være til bry når jeg i det senere har følt at han demonstrerer så mye overfor meg.

Usikkerhet fra hans side? Ville tatt en prat med han når han er edru og sagt at det er vanskelig å bygge et forhold hvis man skal mistenkeliggjøre hverandre for den minste ting. Dere er enda i det jeg kalle datingfasen, det er normalt å føle usikkerhet, men vet ikke hva jeg skal mene om aggresjonen.

Egentlig ville jeg latt han gå før forholdet blir alvorlig, men kommer jo an på hva han har å si hvis du sier at du ikke finner deg i å bli kalt kontrollerende for den minste ting.

Anonymous poster hash: 8dc37...b3d

[Gjest Faerunpedia]

Dramaqueen.. Når han lager så mye styr allerede etter to måneder blir det neppe bedre. Jeg hadde ikke giddet.

[Irovar]

Jeg ville tatt hatten min og gått. Datingfasen er jo for å finne ut om dere har kjemi og passer sammen i et forhold. Ingen vits i å gå videre etter en datingfase når du blir behandlet slik. Hadde dere vært sammen og ellers hatt det veldig greit, og plutselig kom en slik periode, hadde jeg svart annerledes.

[AnonymBruker]

Ikke gidd å ring han igjen, vent til han kontakter deg. Og han bør komme med en saftg unnskyldning. Jeg hadde ikke giddet en sånn fyr, hvis han blir gæren i fylla får han la vær å drikke. Jeg blir gæren av jäger bombs, derfor holder jeg meg unna det. Mange blir helt ville av sprit.

Anonymous poster hash: 67daf...121

[Gjest lillelarve]

Han høres ut som en skikkelig dramaqueen. Men han er nok usikker og bekymra av en eller annen grunn. Jeg ville snakket med han og sagt at han er nødt til å slutte å bekymre seg over småting. Det må da gå an å gå en dag uten å sende meldinger.. Fortell din side av saken; at du ikke ønsket å plage han med meldinger og at du ikke tenkte du ville skape bekymring pga. det. Eller noe...

Jeg vet ikke helt hva man skal gjøre i en slik situasjon (har aldri opplevd noe liknende), men det er det beste jeg kom på.. Lykke til!

[Ellevill]

Gå!

[Gjest Jørild]

Dersom han blir slik to måneder ut i datingfasen kan man jo tenke seg hvordan han blir etter et år i forhold. Jeg hadde takket for meg.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har vært sammen med en spnn fyr selv. Min skiftet personlighet i fylla, bevegelsene ga meg et fortegn på at nå er helvete i gang. Han var sløv i blikket, fokuserte på meg alt han klarte, så meg i øynene, snøvlet og kunne si: du er f.. meg dum i huet. Hehe.. ( lå hånlig) du skjønner virkelig ingenting. Hørte du..du er stokk dum...deretter kunne han fortsette å spise fyllematen sin, før han igjen sa..."du og jeg..fiiiiiinito!"

Dagen etter var alt som nornalt og han sa hvor høyt han elsket meg. Jeg tok opp med han at han hadde vært dust, men han stønnet og ble sur...

Dette skjedde flere ganger. Han låste meg ute, truet med å kaste meg ut av taxien en gang, spiste opp maten min og sølte den utover, bare skuet på meg med disse ondskapsfulle djeveløynene. Han kjørt fra meg da vi var innom bensinstasjonen. Han tok taxien alene mens jeg brukte toalettet inne på sratoil.

Jeg sa til slutt at han fikk velge mellom meg og alkoholen. Han klarte ikke å slutte å drikke så nå er det slutt.

Det skapte usikkerhet i forhold til framtid. Hvordan kunne jeg sette barn til livet når jeg selv er utrygg. Den fordømte alkoholen var viktigere en kvinnen som elsket han så til de grader høyt. Dust. Jeg er lei meg for at det er slutt ettee 6 år og han er lei seg. Han klarte bare ikke å kutte ut alkoholen. Stakkars deg!

Anonymous poster hash: 2d5a0...b76

[madde25]

Han høres ut som en skikkelig dramaqueen. Men han er nok usikker og bekymra av en eller annen grunn. Jeg ville snakket med han og sagt at han er nødt til å slutte å bekymre seg over småting. Det må da gå an å gå en dag uten å sende meldinger.. Fortell din side av saken; at du ikke ønsket å plage han med meldinger og at du ikke tenkte du ville skape bekymring pga. det. Eller noe...

Jeg vet ikke helt hva man skal gjøre i en slik situasjon (har aldri opplevd noe liknende), men det er det beste jeg kom på.. Lykke til!

Ikke gidd å ring han igjen, vent til han kontakter deg. Og han bør komme med en saftg unnskyldning. Jeg hadde ikke giddet en sånn fyr, hvis han blir gæren i fylla får han la vær å drikke. Jeg blir gæren av jäger bombs, derfor holder jeg meg unna det. Mange blir helt ville av sprit.

Anonymous poster hash: 67daf...121

Jeg ville tatt hatten min og gått. Datingfasen er jo for å finne ut om dere har kjemi og passer sammen i et forhold. Ingen vits i å gå videre etter en datingfase når du blir behandlet slik. Hadde dere vært sammen og ellers hatt det veldig greit, og plutselig kom en slik periode, hadde jeg svart annerledes.

Dramaqueen.. Når han lager så mye styr allerede etter to måneder blir det neppe bedre. Jeg hadde ikke giddet.

Usikkerhet fra hans side? Ville tatt en prat med han når han er edru og sagt at det er vanskelig å bygge et forhold hvis man skal mistenkeliggjøre hverandre for den minste ting. Dere er enda i det jeg kalle datingfasen, det er normalt å føle usikkerhet, men vet ikke hva jeg skal mene om aggresjonen.

Egentlig ville jeg latt han gå før forholdet blir alvorlig, men kommer jo an på hva han har å si hvis du sier at du ikke finner deg i å bli kalt kontrollerende for den minste ting.

Anonymous poster hash: 8dc37...b3d

Dersom han blir slik to måneder ut i datingfasen kan man jo tenke seg hvordan han blir etter et år i forhold. Jeg hadde takket for meg.

Hei. Jeg har vært sammen med en spnn fyr selv. Min skiftet personlighet i fylla, bevegelsene ga meg et fortegn på at nå er helvete i gang. Han var sløv i blikket, fokuserte på meg alt han klarte, så meg i øynene, snøvlet og kunne si: du er f.. meg dum i huet. Hehe.. ( lå hånlig) du skjønner virkelig ingenting. Hørte du..du er stokk dum...deretter kunne han fortsette å spise fyllematen sin, før han igjen sa..."du og jeg..fiiiiiinito!"

Dagen etter var alt som nornalt og han sa hvor høyt han elsket meg. Jeg tok opp med han at han hadde vært dust, men han stønnet og ble sur...

Dette skjedde flere ganger. Han låste meg ute, truet med å kaste meg ut av taxien en gang, spiste opp maten min og sølte den utover, bare skuet på meg med disse ondskapsfulle djeveløynene. Han kjørt fra meg da vi var innom bensinstasjonen. Han tok taxien alene mens jeg brukte toalettet inne på sratoil.

Jeg sa til slutt at han fikk velge mellom meg og alkoholen. Han klarte ikke å slutte å drikke så nå er det slutt.

Det skapte usikkerhet i forhold til framtid. Hvordan kunne jeg sette barn til livet når jeg selv er utrygg. Den fordømte alkoholen var viktigere en kvinnen som elsket han så til de grader høyt. Dust. Jeg er lei meg for at det er slutt ettee 6 år og han er lei seg. Han klarte bare ikke å kutte ut alkoholen. Stakkars deg!

Anonymous poster hash: 2d5a0...b76

Takk for tanker og refleksjoner. Om det er ting som kan jobbes med ved at alle kortene kommer på bordet så er jeg villig til å gi det en sjanse, men jeg forstår jeg ikke kan finne meg i dette. At det er han som skal tenke rundt dette er i seg selv litt ironisk. Spent på hva han sier i dag om jeg oppnår kontakt.

Men det er trist, jeg ble kjent med en nydelig og sjenerøs godgutt, vi introduserte hverandre til hverandres familier og venner på kort tid selv om vi samtidig har sagt at vi skal ta det rolig. Men på et par uker er det et stykke tilbake til den godgutten, at han noen ganger har dette sinne gjør meg veldig usikker siden jeg ikke er en person som "snapper" tilbake. Ordene hans har derimot en sterk effekt på meg.

Det er virkelig ikke så enkelt. :cry:

[AnonymBruker]

Det er ikke enkelt. Og dersom du er som meg, er det tankene rundt dette som plager deg mest, mer enn de gangene han er sint. Det evige dilemaet: skal..skal ikke?. Igså er det tilbake i forholdet og alt er bra en stund. Dertetter begynner tvilen igjen å bite tak. Sånn var det for meg. Tenkte at det ville være uhyre flaut og ubehagelig om foreldrene mine så han på det verste. De hadde fått helt sjokk. Det å måtte late som om alt er så bra foran familien mens man sitter med en klump i halsen " de skulle bare visst". Andre ganger har jeg tenkt : " kanskje er det bare jeg som overdriver, er jo lenge siden det har vært noe drama nå, så da er det sikkert overstått". Men minnene er ikke borte. Jeg gadde aldri klart å krenke han med vilje, i fylla. Aldri. Vi kam krangle og ting blir sagt i affekt, men det han sier på fylla virker på meg på en annen måte. Han mener det jo, til tross for at han er full. Han har jo sagt det så mange ganer. Begynte å tvile på min egen iq i ettertid. Kanskje er jeg dum. Det såret veldig! Det eskalerte aldri, men det første røde flagger jeg så var første dagen vi ble kjent. Han og jeg rota og hadde snakka i timesvis, en venn av meg kom bort for å hilse. Det klikket for min eks, han ble sur og gikk. Det tok meg 30 minutter med intens samtale å overbevise han om at han som kom var en god venn. I edru tilstand er også han alle tiders! Neste som skjedde var at han ble sjalu og sur firdi jeg snakket med to utlendinger en gang vi var ute. Vi snakket en stund om tykt og tynt. Kom i kontakt fordi jeg trodde de var fra California. Ble nysgjerrig og spurte. Typen klikka og jeg gikk hjem alene. Så kom hendelsen da jeg ble utelåst fordi han var drita. Osv. Du kommer til å bekymre deg en del hvis han ikke gir opp alkoholen. Kronisk stress er veldig destruktivt.

Anonymous poster hash: 2d5a0...b76

[Gjest Blomsterert]

Hei. Jeg har vært sammen med en spnn fyr selv. Min skiftet personlighet i fylla, bevegelsene ga meg et fortegn på at nå er helvete i gang. Han var sløv i blikket, fokuserte på meg alt han klarte, så meg i øynene, snøvlet og kunne si: du er f.. meg dum i huet. Hehe.. ( lå hånlig) du skjønner virkelig ingenting. Hørte du..du er stokk dum...deretter kunne han fortsette å spise fyllematen sin, før han igjen sa..."du og jeg..fiiiiiinito!"

Dagen etter var alt som nornalt og han sa hvor høyt han elsket meg. Jeg tok opp med han at han hadde vært dust, men han stønnet og ble sur...

Dette skjedde flere ganger. Han låste meg ute, truet med å kaste meg ut av taxien en gang, spiste opp maten min og sølte den utover, bare skuet på meg med disse ondskapsfulle djeveløynene. Han kjørt fra meg da vi var innom bensinstasjonen. Han tok taxien alene mens jeg brukte toalettet inne på sratoil.

Jeg sa til slutt at han fikk velge mellom meg og alkoholen. Han klarte ikke å slutte å drikke så nå er det slutt.

Det skapte usikkerhet i forhold til framtid. Hvordan kunne jeg sette barn til livet når jeg selv er utrygg. Den fordømte alkoholen var viktigere en kvinnen som elsket han så til de grader høyt. Dust. Jeg er lei meg for at det er slutt ettee 6 år og han er lei seg. Han klarte bare ikke å kutte ut alkoholen. Stakkars deg!

Anonymous poster hash: 2d5a0...b76

Det var en svensk skuespiller som sa at en burde oppleve en mann full før en flyttet sammen. Skjønner hvorfor. Er jo ganske skremmende å være vitne til en sånn forandring da....sett det selv. Nå avskyr jeg fyll.

Trist historie,men godt du gikk.

[Gjest Blomsterert]

Ts. Hvis folk forandrer seg i fylla er det bare å rygge ut av det!

[madde25]

TS her. Han ringte meg akkurat og later som ingenting, at jeg ringte i natt gjorde ingen verdens ting, han syntes bare det var koselig å høre stemmen min. Nå gledet han seg bare til å finne på noe med meg i kveld.. Jeg skjønner ingenting, det er to forskjellige personer. For å være helt ærlig er jeg litt redd, men jeg ønsker å komme til bunns i dette her.

[AnonymBruker]

Er noe som skjer i hodet på dem npr de drikker. I hvor stor grad det kan kontrolleres vet jeg ikke. Ikke for å skremne deg alt for mye, men vil tilføye at dersom det er noe som klikker når fe drikker, tenk en vakker dag. Du tror han har sluttet å drikke, aner fred og ingen fare i senga. Han er ute å ser en kamp eller nie med venner. Jaja, han hat fattet poenget og holdt seg edru. Den ene gangen kommer han hjem, full, igjen. Han snakker stygt ( sint og har allerede mistet kontrollen verbalt) Du ignorerer. Han vil bli hørt og tar tak i en gjenstand dom han kaster på deg. Du får gjenstanden i hodet og må på legevakta...iverste fall tar han tak i deg så hardt ( han er full/ psykotisk og kjenner ikke selv hvor sterk han er) og skader deg for resten av livet. Jeg har hørt historier før og min eks forestilte seg ting på fylla. Han ble sur, opprørt og stygg i munnen for ting som ikke var reelle. Det skal da så lite til å slå. Jeg er motsatt. Blir veldig i hundre og glad. Jeg " eeelsker alle" og blir mer klengete enn vanlig. Sperrene våre svekkes. Hvis han føler så mye negativt er jeg redd han også kan bli fysisk.

Anonymous poster hash: 2d5a0...b76

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke innledet et videre forhold med han, om han ikke ga opp drikking/festing.

Har vært samboer med en som til vanlig var verdens snilleste og godeste person, men når han var full var han en drittsekk uten like. Frekk og veeeldig aggressiv. Vi kranglet sjeldent til vanlig, og han drakk kun noen få ganger i året, men det ødela noe så utrolig mye.

Siste jeg hørte var at han satt i fengsel for uprovosert vold på byen.

Anonymous poster hash: 3dc4e...550