Er jeg den eneste uten...

[AnonymBruker]

venner fra barne og ungdomsskolen som man har gått på samme trinn som?

Jeg hadde jo venner når jeg gikk på skolen, og jeg var med i flere forskjellige jente ¨gjenger¨. Tiden var preget av mye å bytte på å bli utestengt i vennegjenger. En dag var man ¨kul¨, en annen dag ble man baksnakket og utestengt. Var det slik for dere også?

Men plutselig når videregående startet forsvant de fleste gradvis til andre steder av landet, samt fikk de seg nye venner. Noen fikk kjæreste, begynte å drikke og andre klatret forsatt i trærne.

Den dag i dag har jeg ingen kontakt med noen av de tidligere skolevenninne mine. Jeg synes det er trist, og samtidig litt flaut for jeg ser at mange av de fortsatt holder lag sammen den dag i dag. Jeg er dog venn med dem på facebook, men har ingen kontakt.

Jeg ble en del mobbet på skolen tidligere egentlig uten å vite hvorfor (tro meg, jeg har analysert uten å finne svar) og jeg kjenner det sitter igjen enda. Hvis jeg tilfeldigvis møter på noen tidligere klassevenninner så kjenner jeg enda at tonen ikke er god for å si det sånn. Det er på en måte som at de konfliktene vi hadde som barn aldri forsvinner? De dumme falske ryktene som gikk rundt om hver og en av oss, vil liksom alltid være der. Veldig merkelig... Kjenner jeg gruer meg til 10 års reunion.

Er det andre som har det slik?

Anonymous poster hash: d106d...379

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn. Har minimal kontakt med de jeg gikk på skole med.

Jeg lot være å gå på reunion da klassen fra ungdomsskolen hadde det i fjor.

Anonymous poster hash: 92150...ee0

[Apocalypse]

Nei, du er ikke den eneste!

Jeg ble også utsatt for mye utestegning, rykter osv, usynlig mobbing som gjør veldig vondt. Møter av og til gamle klassevenninner på bussen og lignende, er kun et fåtall som smiler til meg og om vi først begynner å snakke blir samtalene veldig fort kleine...

Ser på Facebook at mange har holdt sammen og fortsatt har samme bestevenninne, og jeg synes det er både flaut og vondt.

[AnonymBruker]

Samme her..

Anonymous poster hash: a60bf...555

[AnonymBruker]

Du er ikke den eneste. Jeg har ikke en eneste venninne igjen fra barneskolen eller ungdomskolen. Hadde MASSE venner da, men har mistet kontakt med alle.

Har ingen intensjon om å dra på reunion av noen som helst type

Anonymous poster hash: d6f96...d24

[AnonymBruker]

¨Godt¨ å vite at jeg ikke er alene.

Vet dere hvorfor dere ble mobbet? Jeg vet ærlig talt ikke. Tror kanskje det var fordi jeg var venninne med ei populær jente, og hver gang hun ble sur på meg så spredte hun masse piss om meg rundt til alle andre. Og ryktene spredte seg selvfølgelig som ild i tørt gress.

Jeg føler at alle har venninner fra barne og ungdomskolen (man gikk jo tross alt sammen med dem i mange år) men ikke jeg.

Jeg har også vanskelig for å få nye gode bekjentskap i dag, og tror faktisk at det fordi barndommen har ¨ødelagt¨ meg litt på en måte. Jeg har jo hele tiden trodd det er noe galt med meg, i og med at jeg ikke har venner fra skolen den dag i dag.

Av og til så skulle jeg ønsket jeg bodde et helt annet sted slik jeg bare kunne glemt alle fra barne og ungdomskolen. Merkelig hvor hardt det enda sitter igjen. Det er jo tross alt nesten ti år siden.

ts

Anonymous poster hash: d106d...379

[AnonymBruker]

Jeg har forresten lurt på om jeg bare skal droppe reunion neste år, men føler at jeg da i vært fall oppfører meg som tidligere og lar dem ¨vinne¨.

Ingenting er vel bedre enn å trappe inn med hodet hevet og late som ingenting?

ts

Anonymous poster hash: d106d...379

[Neket]

Jeg har kun kontakt med en, hun gikk en klasse under meg.

De jeg gikk i klasse med, har jeg ikke kontakt med og ønsker det heller ikke.

[AnonymBruker]

Kan dere skrive litt om hvorfor dere ikke har kontakt med dem fra barne og ungdomskolen lengre?

TS

Anonymous poster hash: d106d...379

[AnonymBruker]

Jeg hadde det også sånn på barne- og ungdomskolen. Ble ikke direkte mobbet, men fryst ut med jevne mellomrom. Siste året før vi begynte på vgs, var det to jenter jeg hang mye med, og jeg har fortsatt kontakt med dem, men det er likevel veldig fjern kontakt, da de bør andre steder i landet. Sender en meld på facebook en gang i året ca.

Har noen venner nå også, men syns også at det er litt trist at jeg ikke har en gjeng jeg tilhører. Likevel syns jeg at det ikke er noe å dvele veldig over. Det viktigste er at jeg har gode venner i voksen alder.

Jeg droppet forresten 10-årsjubileet. Så ikke poenget med å dra flere timer og betale penger for å treffe folk jeg ikke har kontakt med. Kanskje jeg går på det neste jubileet, om 10 år. Vi får se.

Anonymous poster hash: 15274...28e

[Gjest Blyanten]

Kan dere skrive litt om hvorfor dere ikke har kontakt med dem fra barne og ungdomskolen lengre?

TS

Anonymous poster hash: d106d...379

Jeg flytta til andre siden av landet, og begynte på en skole hvor alle hadde kjent hverandre siden barnehagen. Ble utfrosset og mobbet for alt og ingenting. Føler ikke så veldig for å ha kontakt med noen av dem. De fra barneskolen er vel mer blitt som bekjente enn nære venner etter som åra har gått. Har jo ingen sosial omgang med dem til vanlig. Blir bare hei og hå når jeg er der jeg kommer fra på besøk.

[Gjest Gjest]

Jeg har noen som har fulgt meg hele veien og som det er naturlig å stikke innom når jeg er hjemme.

[aquiz]

Det er dessverre ikke alltid like lett å finne mennesker du ønsker å ha i livet for alltid. Jeg selv har 2 personer i livet mitt som jeg har holdt ordentlig kontakt med i 21 og 12 år.

Jeg har egentlig ikke noen fra vgs som jeg virkelig ønsker kontakt med, men hender jo at jeg får mld og blir bedt ut på byen.

Resten av mine venninner kommer fra videre utdanning og fra jobb, siden vi har litt mer av de samme interessene.

[Sapientia]

Var "usynlig" så nei har ikke kontakt med noen.

Litt sporadisk kontakt med et par på FB, men vi er langt fra venner. Ikke engang bekjente vil jeg klassifisere oss som.

Må opp til universitetsnivå for å finne venner jeg anser som gode venner.

[AnonymBruker]

Hadde det akkurat som deg, TS. Hadde nok av venner på barne- og ungdomsskolen, men det var både utestenging og baksnakking involvert. Husker jeg syntes at det var veldig leit. Gjeng med drittfolk egentlig. Men jeg levde med det, og tenkte at det gikk greit.. sikkert fordi jeg ikke visste bedre.

Fikk meg nye og ordentlige venner på videregående, heldigvis. Disse har jeg fortsatt kontakt med:)

Anonymous poster hash: f9446...296

[AnonymBruker]

Dette innlegget kunne jeg nesten skrevet selv, kjenner meg veldig igjen i det. Vi var en gjeng på 3 stykker fra barneskolen, hvor det alltid var drama og utestengelse. I 9. Klasse orket jeg ikke det mer, og ble kjent med noen andre på ungdomsskolen. Er nå bestevenninne med hun ene, det er liksom vi to, men vi ble som sagt ikke kjent før 9. klasse. Resten har jeg egentlig ikke kontakt med, har dem på facebook og snakker kanskje litt sammen om vi møtes en plass tilfeldig. Går nå på høyskolen og jobber vedsiden av, har fått mange gode venner som jeg studerer / jobber sammen med som jeg håper jeg holder kontakten med videre.

Er selvsagt litt trist når man ser andre som møter hele barneskoleklassen sin kanskje og fremdeles har kontakt med dem, men de er ikke personer som jeg har noe til felles med nå i voksen alder, og da orker jeg ikke å streve etter å ha det heller.

Anonymous poster hash: 1e9e2...905

[Gjest Achlys]

Jeg har ikke venner fra barne eller ungdomsskolen