Oppgitt

[Ciara]

Hei!

I det siste har jeg hatt trøbbel med helsa, noe som har ført til at jeg ikke har hatt et like stort overskudd som vanlig. Og det har virkelig blitt åpenbart for meg at jeg er lei. Noen ganger kommer jeg hjem fra jobb i godt humør og gleder meg til å se samboeren min, men etter at jeg har vært hjemme i kort tid er alt godt humør borte.

Et typisk eksempel er på fredag. Vi hadde avtalt at vi skulle gå ut og spise når jeg kom hjem fra jobb - bare ta det på sparket. Dette hadde jeg gledet meg til. Jeg ringer ham på vei hjem fra jobb og spør når vi skal møtes. Da får jeg til svar at han var så sulten så han har begynt å lage mat hjemme allerede. Jeg blir jo skuffa, men går hjem og spiser med ham. Der blir jeg i ordentlig dårlig humør fordi han hele tiden sitter og snakker om alt det negative han har framfor seg - han utbroderer dette i evigheter, kun et lite spørsmål om hvordan jeg har hatt det. Det endte med at jeg dro ut på joggetur fordi jeg trengte å tenke å være i fred. Han hadde vært borte på kurs i flere dager, og jeg hadde gledet meg til denne helgen. Det hjelper heller ikke at han skal jobbe kveld framover, sånn at det blir lenge til vi kan "kose" oss om kveldene.

Han har det ikke så lett for tiden han heller, men akkurat nå er ikke jeg i form til å takle alt dette negative. Det ville jeg sannsynligvis vært til vanlig, og jeg har prøvd å forklare ham det. Men det synker bare ikke inn.

Har dere noe forslag til hva vi kan gjøre? Jeg elsker denne mannen og har vært sammen med ham lenge, men nå sliter vi litt her.

[Gjest Gjesta]

Kjenner meg igjen i dette med å glede seg til noe og se fram til noe, men så plutselig - av en eller annen grunn - så snur humøret helt om, og alt blir bare dritt.

Jeg gleder meg ofte til fredag ettermiddag, når sambo og jeg har helga foran oss, og det er lenge siden vi har slappa av sammen. Men når ettermiddagen først er der, så kommer mitt dårlige humør, og det er ikke trivelig i det hele tatt.

Jeg vet ikke om jeg har så mange gode råd å gi deg, men jeg ville bare si at du ikke er alene om å ha det sånn...

Jeg prøver å bite i meg det dårlige humøret jeg da, og tvinger meg til å se det positive og prøve å huske på at jeg har sett fram til dette i flere dager.

Og så er det kanskje sånn at vi må bli flinkere til å ta ting på sparket, og ikke bli skuffa om ting ikke går sånn som planlagt...

Og vet du, det er lov å være sliten og lei og ha en dårlig periode - det er naturlig, og ingenting å skamme seg over. Plutselig en dag er tungsinnet borte, og du har glemt alt det dumme som har vært!

K

[Gjest Kajsa-krabat]

Kjenner meg igjen i dette med å glede seg til noe og se fram til noe' date=' men så plutselig - av en eller annen grunn - så snur humøret helt om, og alt blir bare dritt.[/quote']

Hvorfor er vi slik?? Kompliserte kvinnemennesker... :-? Kjenner meg så igjen her... Men jeg fatter ikke hvorfor!!!

[Gjest Ciara-ikke innlogget]

Hei og takk for svar!

Jeg ble egentlig i vesentlig bedre humør da jeg leste svarene deres... for det er vel kanskje bare sånn det er når man lever med noen. Man kan jo ikke alltid være på samme bølgelengde, heller.

Det med å lære seg å ta ting på sparket tror jeg også er viktig. Men jeg har nok ikke vært flink nok til det i praksis!

Kompliserte kvinnemennesker, ja! Jeg synes alltid det er så vanskelig å leve ut det jeg tror på - det er så lett å ha gode ideer om hvordan man burde føle osv, som er vanskelige å la seg gjennomføre. Så jeg går jo rundt og tenker at man må snakke om alt og si fra til samboeren når noe går en på nervene, men samtidig griper jeg meg selv i å tenke "Hvorfor kan du ikke bare skjønne meg uten at jeg forklarer alt???"

Nei, det er ikke greit. Men altså mye bedre allerede. Takk, folkens :-)

[Lorangemy]

Noen ganger kan det hjelpe å skrive det ned og vise det til kjæresten. I og med at et prat ikke funker, mener jeg.

Synes du skal vise han det du har skrevet her inne, jeg.

Så kan dere jo prate om det etterpå.

Lykke til