Er det å få barn egoistisk?

[AnonymBruker]

Jeg er kommet i 25års-alderen hvor mange av venninnene mine diskuterer det å få barn. De snakker gjerne om graviditet og det å få et barn som kanskje ser ut som dem/oppfører seg som dem, eller sin partner. Jeg spør dem gjerne om at dersom de ikke blir gravide - vil de da adoptere? de fleste av mine venninner vil ikke det. Og det sjokkerer meg. Det sjokkerer meg fordi jeg blir skeptisk til årsaken til at de vil få barn. Vil de ha barn fordi de vil ha en kopi av seg selv? Handler ikke det å få barn egentlig om å tilby, skape noe, vise noe som er fantastisk og som de kan lære? Gjør det noe at det ikke er våre gener - at de ikke nødvendigvis får våre øyne, vår kropp, våre særheter? Går det an å ønske barn i dag uten å være egoistisk?

Det skal nevnes at jeg er samboer til verdens flotteste mann gjennom 4 år nå og er fruktbar, så vidt jeg vet:). Jeg bare undres sånn over årsaker til hvorfor folk får barn. For min del er adopsjon et fantastisk tiltak som faktisk er konstruktivt, uegoistisk og det man virkelig kan kalle ekte kjærlighet for et barn. For min del. Hva synes dere?

Anonymous poster hash: 19158...ba3

[Gjest Corto Maltese]

Det er egoistisk og sette barn til verden om man ikke kan ta seg av barnet.

[Gjest Idollet]

Tanken er vel det å gi liv selv ...

[Gjest Gjest]

Hvorfor skulle det være mindre egoistisk å adopterer hvis man gjør det for egen skyld???

[AnonymBruker]

Jeg oppfatter det å adoptere som å kanskje ønske å tilby et barn noe uavhengig av om at de deler foreldrenes gener, er forutsigbare osv. Å få egne barn (hvertfall i min venninnegjeng) handler om å reprodusere seg selv.

TS

Anonymous poster hash: 19158...ba3

[AnonymBruker]

Adopsjon er ikke noe man skal gjennomføre som et humanitært tiltak.

Det er ment for barn uten foreldre, som trenger foreldre som ønsker seg barn og evner ta særdeles godt være på dem.

Slik sett er jo ikke adopsjon en altruistisk handling, ei heller skal det være det. Det er noe man gjør ut fra et personlig ønske om barn = egoisme.

Anonymous poster hash: 42abf...06c

[AnonymBruker]

Jeg oppfatter det å adoptere som å kanskje ønske å tilby et barn noe uavhengig av om at de deler foreldrenes gener, er forutsigbare osv. Å få egne barn (hvertfall i min venninnegjeng) handler om å reprodusere seg selv.

TS

Anonymous poster hash: 19158...ba3

Jeg har nettopp fått barn, og for meg - i tillegg til biologiske faktorer så handler det ikke om en kopi av meg selv da alle er individer. Ingen kan bli kopi av meg, og det barnet lever sitt eget liv med egen personlighet og vilje. Det skjønner faktisk de fleste oppegående mennesker.

Kanskje du har en lite reflektert vennegjeng

Og akkurat nå som babyen er jææævlig mye slit og jobb( i tillegg til å være verdens fineste for meg selvsagt) så føles det veldig lite "egoistisk" i behagelig forstand.

Anonymous poster hash: 42abf...06c

[AnonymBruker]

Jeg snakker ikke om adopsjon som noe som er altruistisk eller "oppofrende", men som er like aktuelt for meg som egne barn. Rett og slett fordi det er konstruktivt og for meg uegoistisk. For meg er det så uviktig hvem som er egentlige foreldre, det er uvesentlig for meg om barnet ligner meg, det viktigste er å kunne være foreldre - og evne til å kunne være det uavhengig om det er dine "egne".

TS

Anonymous poster hash: 19158...ba3

[AnonymBruker]

Vi er ufrivillig barnløse, og kommer antagelig ikke til å vurdere adopsjon hvis ikke behandlingen gir resultat. Mannen ønsker det ikke, og jeg føler også at det er en større beslutning å ta enn å ta imot sitt eget. Hadde jeg oppdaget barnløsheten da jeg var 25, ville kanskje tanken vokst frem over tid, men nå er livssituasjonen annerledes og det er ikke lenger åpenbart for meg å gå videre til plan B, adopsjonsprosess.

Anonymous poster hash: 039c6...2b5

[AnonymBruker]

Ja det er egoistisk, like egoistisk som å adoptere er. Alle gjør det fordi de ønsker seg barn.

Jeg ønsker meg egne barn fordi det for meg er en flott kjærlighetshandling mellom meg og min mann. Vi var sammen i over ti år før vi fikk barn og elsker hverandre høyt. Og ja, det å ha et barn skapt av oss to sammen og formet av kun oss to har for meg noe å si. Hun er et lite underverk som bare vi to har skapt og som er bare vår og den biten betyr mye for meg, egoistisk som jeg aikkert er. For meg gjør det en forskjell å se hans øyne i henne og mine fingre og mitt smil, hun er en del av oss og det gjør det hele litt magisk.

Det er sikker litt slemt av meg å skrive dette med tanke på ufrivillig barneløse og adopterte barn. Mange velger å adoptere selv om de kan få barn og ser nok på adopsjon på samme måte som jeg ser på mitt barn nemlig den ultimate kjærleighetserklæring. Så får vi bare godta at vi er forskjellige og at den ene ikke er mer rett enn den andre. Når barnet kommer elsker de aller fleste av oss dem av hele oss i en helt annerledes kjærlighet enn noe annet om de er biologiske eller adopterte likevel.

Anonymous poster hash: 28a8f...2cb

[AnonymBruker]

Med så mange barn i verden som sulter og lider, så vil de produsere sine egne? Ja, det er egoistisk å få egne barn.

Anonymous poster hash: c8a23...021

[AnonymBruker]

Ja, naturligvis er det egoistisk å få barn. Man får jo ikke akkurat barn for å gjøre noen andre en tjeneste.

Det trenger dog ikke være noe galt i å være egoistisk, så lenge ens egoisme ikke fører til at andre får svi. Og dette med adopsjon er vel et såpass kronglete og tungrodd system med relativt få barn frigitt for adopsjon, at selv de som virkelig ønsker å adoptere, har alt på stell og ikke kan få egne barn, må vente i massevis av år før det dukker opp et aktuelt barn. Så jeg tror ikke at det å produsere baby selv fratar et adoptivbarn en potensiell familie i særlig stor grad.

Men tanken er jo veldig fin, og jeg begriper ikke hvorfor folk ikke like gjerne kunne ha adoptert om det var slik at det var for mange barn tilgjengelig for adopsjon.

Anonymous poster hash: 4d5d3...51f

[Avalon]

Adopsjon er flott det, men jeg tror grunnen til at mange allikevel ikke ønsker det er hele adopsjonsprossesen.

Den er tung og lang. Det stilles mange krav, og mange vil ikke leve opp til disse kravene. Adopsjonskøen er også veldig lang, mange som står i kø for å adoptere blir faktisk for "gamle" for å kunne adoptere mens de står i køen. Og jeg tenker at det må være ganske hardt.

For andre igjen, vil de gjerne bære frem barnet selv.

[AnonymBruker]

Jeg snakker ikke om adopsjon som noe som er altruistisk eller "oppofrende", men som er like aktuelt for meg som egne barn. Rett og slett fordi det er konstruktivt og for meg uegoistisk. For meg er det så uviktig hvem som er egentlige foreldre, det er uvesentlig for meg om barnet ligner meg, det viktigste er å kunne være foreldre - og evne til å kunne være det uavhengig om det er dine "egne".

TS

Anonymous poster hash: 19158...ba3

Jeg har alltid tenkt på adopsjon i prinsippet som fullgodt alternativ for min del.

Men man prøver selvsagt å få barn på egenhånd selv fordi prosessen med å adoptere i gjennomsnitt tar 4 år- om man blir godkjent.

Jeg ble gravid som 32 åring, og hadde dermed fått mitt første barn tidligst som 36-38åring OM jeg var heldig i prosessen og samtidig ikke kunne få egne barn.

Da hadde jeg risikert å ikke få barn overhodet= velger egne når jeg heldigvis kan.

Adopsjon er og dyrt, og langt mer omfattende enn du virker forstå. Dette er jo ikke bare prinsipp, men også praktiske faktorer.

Anonymous poster hash: 42abf...06c