Blir så sint og lei - får litt dårlig samvittighet

[AnonymBruker]

Føler meg så råtten! Jeg er sammen med en flott mann som jeg har det veldig bra sammen med. Vi har begge barn fra tidligere forhold. Jeg samarbeider utmerket godt med eksen min, det har aldri vært noen uenigheter ang barna, og min nåværende kjæreste er kjempeflink med dem. Behandler dem som sine egne, og barna forguder ham.

Skåret i gleden er det dårlige samarbeidet min kjæreste har til sin eks. Hun er veldig bitter, trenerer samvær og manipulerer både ungene sine og faren deres. Det er snart to år siden de gikk fra hverandre, og jeg møtte ham en stund etter det. På denne tiden har de ikke greid å bli enige om en samværsavtale som fungerer for alle, og konfliktnivået er høyt. Selv om jeg ikke var skyld i bruddet, nekter hun å la meg møte ungene deres. Siden de nå er midt oppi en rettsak ang foreldreansvaret, mener advokaten at det er best å vente med å introdusere barna for meg til saken er over. Ser den.

I og med at hun har trenert flere samvær, er det nå over 3 uker siden han fikk se barna sine, noe som virkelig går innpå han. Fra og med onsdag trengte hun hjelp til "barnepass" fordi hun skulle på en forretningsreise, og da var far plutselig egnet som omsorgsperson igjen. Han vil selvsagt treffe barna sine, så han stiller opp, og skal nå ha dem i en uke. Han må da låne huset til foreldrene sine (som for tiden også er bortreist) denne uken, slik at jeg ikke skal få treffe barna hans.

Jeg skjønner utrolig godt at han griper sjansen til å være sammen med barna sine, han har virkelig ikke hatt det godt den siste tiden. Samtidig kjenner jeg på et sinne og en sorg her jeg tilbringer fredagskvelden alene. Nå får jeg ikke treffe kjæresten min på en uke pga av eksen hans.. Synes det et trist at det skal være slik som dette.. Er redd for at ting aldri skal bli stabilt og "normalt" for oss. Jeg vil bare at vi skal være en familie, uten drama og denne berg og dalbanen jeg føler vi kjører.

Noen som kan komme med trøstende ord om at dette går seg til? Eller at alt vil bli bedre etter at rettssaken er over og en endelig samværsavtale er på plass? Evt noen som vil få meg til å skjerpe meg å be meg slutte å syte 😆 Jeg vet at dette handler om barna, og at far endelig får treffe dem igjen er kjempebra! Blir bare så frustrert over at alt skal skje på hennes premisser.. Hun bestemmer når han skal få ha samvær, og dersom han ikke føyer seg etter henne, straffer hun ham med å trenere osv. Synes han blir urettferdig behandlet, og det gjør meg så sint! 😡

Anonymous poster hash: 3e933...4ef

Anonymous poster hash: 4b4d7...50e