Kvinner som vil ha menn med "egne meninger"

[Teeden]

Hvorfor er dette så utbredt å ønske seg blant kvinner? Ikke det at jeg innbiller meg at kvinner faktisk ønsker seg en fyr med egne meninger, men jeg finner det fascinerende at kvinner innbiller seg at vi tror dem når de sier det.

De fleste kvinner jeg har diskutert med reagerer som regel fryktelig defensivt når de opplever å bli møtt med uenighet. Ikke begynner de engang å argumentere ytterligere for meningene sine, men stiller seg heller i en offerposisjon der de beskylder vedkommende for å angripe henne. "Hvorfor angriper du MIN mening?" "HErregud, det er min mening. JEG MÅ HA tiL Å HA MIIIN mening" "Jg ser veldig annerledes på deg Når du kan mene noe sånt!?"

Høres det kjent ut? Det finnes sikkert nok av kvinner som faktisk har sine meninger og tåler at andre er uenige og syns at uenighet er helt greit, men det store flertallet av kvinner som hevder de vil ha en mann med egne meninger er nettopp den typen kvinner som ikke tåler å bli sagt i mot. Ikke tåler at paret er uenig om noe.

Så da spør jeg igjen, hvorfor i all verden er så mange kvinner opptatt av å hevde at de ønsker en fyr med egne meninger, når de egentlig ønsker seg en fyr med samme meninger? Ligger det rett og slett noe så overfladisk bak som at menn med egne meninger stort sett er mer attraktive blant kvinner flest pga det de ellers har pga den selvstendigheten og at de kun prøver å gjøre seg tilgjengelig for de mest attraktive mennene selv om de ikke kan takle dem?

[AnonymBruker]

Kjenner meg ikke igjen i det nei. Jeg anser alle som ikke har egne meninger som veike med saueflokksyndrom. Har ikke erfaringer med at det er overvekt av dem hos kvinner.

Anonymous poster hash: d7965...2d3

[Gjest Geit]

Hvis jeg opplevde at det store flertallet av de jeg diskuterte med gikk helt i vranglås av uenighet, så hadde jeg sett på omgangskretsen min eller måten jeg diskuterte på.

Det går også an å ønske seg en partner som har egne meninger som i at meningene er velbegrunnede med reelle argumenter,altså at vedkommende vet hva han står for og hvorfor, men samtidig et ønske om sammenfallende holdninger.

[AnonymBruker]

Jeg synes du blander kortene her. Å ha egne meninger er ikke det samme som å måtte diskutere alt hele tiden, så jeg vil heller tro at folk reagerer negativt fordi de ikke er interessert i forsøksvis bli satt til vegg på alt mulig. Mange mennesker er jo dessverre slik at de tror enhver uenighet er en invitasjon til en kamp om hvem som egentlig har rett, og det er bare slitsomt.

Å ha egne meninger er heller ikke noe gullkort som gjør at kvinner må like en, ens meninger og ønske å være sammen med en. Meninger er ofte uttrykk for verdier, og både menn og kvinner vil jo gjerne ha noen med sammenfallende verdisett. Jeg synes generelt det er supert med en fyr som har meninger om ting, men jeg forbeholder meg da retten til å velge noen bort hvis han for eksempel viser seg å synes at kvinner ikke hører hjemme i arbeidslivet.

Anonymous poster hash: ee3a0...4a6

[Gjest Bond]

Aldri hatt noe problem med å argumentere for mine egne meninger, så har aldri måttet ta en slik stakkarslig offerrolle. De fleste kvinner jeg kjenner har heller ikke slik oppførsel og er godt vant til å tenke, analysere, og argumentere.

I tillegg vil jeg nå tenke at det "å ha egne meninger" betyr ikke nødvendigvis at meningene alltid må være stikk motsatte i alt, men at det å ha egne meninger betyr den personen faktisk kan begrunne meningene på en gjennomtenkt og rasjonell måte, uten å måtte ty til å repetere og gjenta tomme slagord.

[AnonymBruker]

Så du Teeden vil ha en kvinne som sier ja til alt du mener og skal oppføre seg som en nikkedukke? Og deretter vil du at du skal ha rett til å rope og hyle når hun endelig sier noe hun virkelig mener og forlater deg fordi du ikke er den rette for henne?

Jeg vil ha en mann med egne meninger, men som deler mest mulig av verdier likt med meg. For hvorfor skal jeg ha en konfliktarena i forholdet med diskusjoner og provokasjoner i et forhold som liksom skal være i balanse og støtte opp under både meg og han?

Ellers tror jeg neppe du er den rette til å uttale deg om hva kvinner og menn er fordi du velger å se på mennesker som to adskilte leire, kvinne og mann. Du er ergo ikke istand til å se individet og verdsette det.

Anonymous poster hash: 7c4ce...5b3

[Gjest New_Girl]

Jeg ønsker en mann med egne meninger i den forstand at jeg ikke ønsker en som bare jatter med hele tiden, men sier det han mener og som det går an å ha en ordentlig diskusjon med.

Det er vel heller ikke slik at det å ha egne meninger er ensbetydende med å ha motsatte meninger enn en selv? Det er vel ingen som ønsker en partner som er uenig i alt man sier og gjør? Å ha samme verdier og grunnleggende holdninger er også viktig.

[Gjest Gjest]

Teeden skal bare få lov til å lure på hvorfor vi kvinner liker menn med egne meninger.

[Gjest Idollet]

Kvinner liker menn med egne meninger, fordi deres meninger er som regel humbug Neida

[Anglofil]

Det at man har egne meninger er ikke det samme som å ha ulike meninger. Nå er det viktig for meg at kjæresten og jeg har like verdier, og det er også viktig at vi står nær hverandre politisk. Men det betyr ikke at vi ikke kan være uenige, og det tror jeg er veldig sunt i et forhold. Det at han tør å si sin mening er viktig både fordi jeg liker å diskutere, men også fordi det er spennende og gir mulighet for å kunne lære mer om verden rundt meg.

Mvh Yvonne

Endret 9. mai 2014 av Yvonne

[Gjest Whitestripes]

For min del handler det om å ha en mann som ikke bare jatter med og sier "ja, kjære" eller "samme for meg, bestem du" til alt. Eksen min var sånn, og jeg ble jo tullerusk til slutt. Alt fra hva vi skulle ha til middag til hvor vi skulle på ferie var "samme for meg". I mitt hode ble det til at jeg tolket det som at han ga blaffen i hele forholdet, egentlig. Han bare var der og var såre fornøyd så lenge alt ble ordnet av seg selv, les; meg.

Da vi begynte å få reelle problemer, evnet han ikke å bidra med noe som helst, men han ville jo for sitt bare liv ikke bryte opp. Så når jeg sier jeg ønsker en mann med egne meninger, handler det om å ha en sparringpartner, at man er to om avgjørelser som gjelder forholdet, og ikke minst, at begge tar ansvar for at ting skal fungere.

[AnonymBruker]

Det jeg synes er irriterende er når man ikke kan backe opp sine meninger med annet enn "jeg føler".

Det gjelder alle kjønn.

Anonymous poster hash: be9fc...89a

[Jade]

Jeg var sammen med en som var enig i ALT jeg sa. Og hvis jeg testet han og sa det motsatte senere, så var han pinadø enig da også. Det endte jo opp med at jeg i praksis bestemte det meste, og så ble det syting på det etterpå. Ble fort slutt. Jeg takler ikke folk uten egne meninger. Det betyr ikke at hvis typen er uenig med meg / har egne meninger, at han automatisk får viljen sin. Noen ganger får han det som han vil, og noen ganger jeg.

De replikkene du skriver i startinnlegget har jeg aldri hørt noe lignende.

Endret 9. mai 2014 av Jade

[Gjest BettyBoop]

Hvorfor er dette så utbredt å ønske seg blant kvinner? Ikke det at jeg innbiller meg at kvinner faktisk ønsker seg en fyr med egne meninger, men jeg finner det fascinerende at kvinner innbiller seg at vi tror dem når de sier det.

De fleste kvinner jeg har diskutert med reagerer som regel fryktelig defensivt når de opplever å bli møtt med uenighet. Ikke begynner de engang å argumentere ytterligere for meningene sine, men stiller seg heller i en offerposisjon der de beskylder vedkommende for å angripe henne. "Hvorfor angriper du MIN mening?" "HErregud, det er min mening. JEG MÅ HA tiL Å HA MIIIN mening" "Jg ser veldig annerledes på deg Når du kan mene noe sånt!?"

Høres det kjent ut? Det finnes sikkert nok av kvinner som faktisk har sine meninger og tåler at andre er uenige og syns at uenighet er helt greit, men det store flertallet av kvinner som hevder de vil ha en mann med egne meninger er nettopp den typen kvinner som ikke tåler å bli sagt i mot. Ikke tåler at paret er uenig om noe.

Så da spør jeg igjen, hvorfor i all verden er så mange kvinner opptatt av å hevde at de ønsker en fyr med egne meninger, når de egentlig ønsker seg en fyr med samme meninger? Ligger det rett og slett noe så overfladisk bak som at menn med egne meninger stort sett er mer attraktive blant kvinner flest pga det de ellers har pga den selvstendigheten og at de kun prøver å gjøre seg tilgjengelig for de mest attraktive mennene selv om de ikke kan takle dem?

jeg vil ha en mann med egne meninger men jeg fyrer meg opp dersom han git veldig uttrykk gor st jeg tar feil og ar hans meninger er fasiten med å få meg til å føle meg dum enten ved å le av meg eller være nedlatende. Har opplevd det mange ganger.

[AnonymBruker]

Du misforstår det som sies.

Når det understrekes "egne meninger" (spes. ift. menn) betyr det to ting - at han HAR en mening og ikke bare trekker på skuldrene eller sier "samme for meg" hver gang. Og nr to, at hans meninger ikke svaier ved enhver anledning, eller når en kamerat mener noe annet.

Dette er tegn på at han ikke er sikker på seg selv, konsekvent eller intelligent nok til å reflektere over meningen han har, eller i det minste ikke argumentere for dem.

De fleste vil ha en partner med samme verdisyn som dem selv, spesielt hvis det har betydning for forholdet (abort er et eksempel). Jeg kunne heller ikke hatt en mann som var i motsatt ende av meg politisk sett.

Når du snakker om "kvinner du har diskutert med" er jo ikke dette kvinner du er i et forhold med. Dere trenger ikke dele verdisyn, dere har ikke noen relasjon. Og de er jo ikke tiltrukket av deg bare fordi du har en mening du står for. En egen mening fasilierer ikke tiltrekning, det andre må selvsagt også stå på plass.

Anonymous poster hash: cb3f1...08f

[AnonymBruker]

Kvinner vil ha menn med egne meninger så lenge de er de samme som hennes.

Anonymous poster hash: 1f780...a93

[AnonymBruker]

Det jeg mener med "en mann som har egne meninger" er at han sier fra når han mener noe annet enn meg på en eller annen avgjørelse. Jeg vil ikke ha en mann som sier ja og ha på alt.

Eksempel:

Meg: Jeg har skikkelig lyst til å dra til Italia i sommerferien jeg!!

Mann uten egne meninger: OK. (selv om han ikke har lyst)

Mann med egne meninger: vil du? Italia har aldri fasinert meg så mye. Kan vi ikke heller reise til Kroatia?

Så egentlig kan man vel heller kalle det engasjert.

Anonymous poster hash: 57a08...3c6

[Sapientia]

Selvsagt vil jeg ha en mann med egne meninger. Har aldri vært god på å følge saueflokken selv. Og trives heller ikke som "leder" for en dilter, det hadde fort blitt kjedelig. Venligst gi meg en som har meninger og som kan argumentere for dem. Så skal jeg argumentere for mine. Enten er vi enige, eller så finner vi et kompromiss.

[AnonymBruker]

Hvorfor er dette så utbredt å ønske seg blant kvinner? Ikke det at jeg innbiller meg at kvinner faktisk ønsker seg en fyr med egne meninger, men jeg finner det fascinerende at kvinner innbiller seg at vi tror dem når de sier det.

Jeg vil ha en mann med egne meninger, og jeg er så glad at jeg har det.

En samtale med en eks kunne se slik ut:

Mat;

Jeg: "Hva vil du ha til middag i dag?"

Han: "Vet ikke! Hva vil du ha?"

Jeg: "Jeg har lyst på lapskaus"

Han: "Det har ikke jeg lyst på"

Jeg: "Hva har du lyst på da?"

Han "Vet ikke! Men jeg vil ikke ha lapskaus"

Ferieplaner:

Jeg: "Hva vil du gjøre i ferien?"

Han: "Vet ikke! Hva vil du gjøre?"

Jeg: "Jeg har lyst å ta en tur til Stockholm"

Han: "Det vil ikke jeg"

Jeg: "Hva vil du gjøre da?"

Han: "Vet ikke, men jeg vil ikke til Sverige"

Vedlikehold:

Jeg: "Vi burde vel kanskje male huset i år? Hva mener du?"

Han: "Jeg vet ikke."

Jeg: "Det er jo noen år siden sist det ble malt, og sørveggen begynner å flasse litt"

Han: "Ja, kanskje"

Jeg: "Så hva mener du? Skal vi ta det i år, eller neste år?"

Han: "Jeg vet ikke"

Så utrolig slitsomt å hele tiden få "vet ikke" til svar, og hver gang jeg kom med et forslag så ble det avfeid uten noe alternativ.

Takke meg til litt uenighet og noen små diskusjoner, det er tusen ganger bedre enn alternativet.

Anonymous poster hash: 96116...1bc

[AnonymBruker]

Jeg vil ha en mann med egne meninger, og jeg er så glad at jeg har det.

En samtale med en eks kunne se slik ut:

Mat;

Jeg: "Hva vil du ha til middag i dag?"

Han: "Vet ikke! Hva vil du ha?"

Jeg: "Jeg har lyst på lapskaus"

Han: "Det har ikke jeg lyst på"

Jeg: "Hva har du lyst på da?"

Han "Vet ikke! Men jeg vil ikke ha lapskaus"

Ferieplaner:

Jeg: "Hva vil du gjøre i ferien?"

Han: "Vet ikke! Hva vil du gjøre?"

Jeg: "Jeg har lyst å ta en tur til Stockholm"

Han: "Det vil ikke jeg"

Jeg: "Hva vil du gjøre da?"

Han: "Vet ikke, men jeg vil ikke til Sverige"

Vedlikehold:

Jeg: "Vi burde vel kanskje male huset i år? Hva mener du?"

Han: "Jeg vet ikke."

Jeg: "Det er jo noen år siden sist det ble malt, og sørveggen begynner å flasse litt"

Han: "Ja, kanskje"

Jeg: "Så hva mener du? Skal vi ta det i år, eller neste år?"

Han: "Jeg vet ikke"

Så utrolig slitsomt å hele tiden få "vet ikke" til svar, og hver gang jeg kom med et forslag så ble det avfeid uten noe alternativ.

Takke meg til litt uenighet og noen små diskusjoner, det er tusen ganger bedre enn alternativet.

Anonymous poster hash: 96116...1bc

Det det gjør mange kvinner seg også skyldig i

Anonymous poster hash: 1f780...a93