Fra nyforelskelse til spill?

[AnonymBruker]

Akkurat nå forstår jeg lite.

Siste seks ukene har vært helt fantastiske sammen med en jeg har kjent en stund hvor det plutselig sa "pang". På kort tid har vi vært veldig mye sammen fordi det har vært et gjensidig ønske og tiden lå tilrette for det mtp skole og påske. Han har møtt min familie på eget initativ mer enn det var mitt, møtt hverandres venner etc. Jeg har blitt såret flere ganger før og har sagt at jeg trenger at vi nyter det underveis, han kommer akkurat ut av et langt og komplisert forhold og er enig i dette.

I utgangspunktet er han håpløs på sms og skygger unna dette med å være tilgjengelig til enhver tid. Jeg setter igrunn pris på det, men samtidig tok han sporadisk kontakt på face/ sms de første ukene. Vi har vært så mye sammen at vi kanskje ikke helt har funnet ut av kommunikasjonen når vi først er fra hverandre. I det siste har han kommet med flere generaliserende utbrudd mot "oss jenter", at vi alle ønsker det samme etc. Jeg sier at han må la meg få stå for mine egne meninger, hva han har blitt utsatt for og såret pga tidligere er ikke gjort av meg. Jeg ønsker virkelig å være en støttespiller for han, vi ble intenst forelsket og intenst både kjent og glade i hverandre, men nå føler jeg han plutselig ønsker å støte meg vekk ved å såre meg eller være aggressiv når vi er ute og alkohol er i bildet. I edru tilstand beklager han alt og sier at han aldri vil gå noe sted og aldri vil meg noe vondt og at han vet jeg ikke vil være utro mot han.

Likevel har han også sagt at ting har vært mye på mine premisser og at han nå må gjøre ting for sin egen del. Jeg er bare glad for at han sier det, for jeg har også et helt liv å pleie, men jeg har prioritert ham akkurat slik han har prioritert meg. Jeg syns bare det er så frustrerende at han jobber mot meg når vi egentlig står på samme side. Akkurat som at han i stedet for å bare si at "vet du, jeg stikker alene på hytta denne helgen for å jobbe", så blir han både kald og demonstrerende når jeg spør hva hans planer for helgen er. Han svarte da "skal vi gifte oss også eller?" før han bare gliste. Jeg må få lov til å inkludere han i planer uten at jeg skal bli sett på som giftegal eller med et ønske om å kontrollere eller fange ham, det er uansett han som har tatt opp alt fra barn til bosted og bytte av etternavn slik at jeg har mistet munn og mæle. Det eneste jeg ønsker er jo at vi skal fortsette å ha det så fint vi har hatt det til nå, sivilstatus og merkelapp kan bare være. For meg er forpliktelsen til han den samme.

Jeg anser han litt som et "brent barn" og prøver virkelig å både gi han rom og frihet, samtidig som jeg uttrykker at jeg liker han godt. Jeg vil ikke at han skal oppleve meg som en som plutselig nå skal spille et spill, for jeg ønsker han bare det beste, men han tvinger meg ut i en sone av usikkerhet og da blir ikke min oppførsel helt naturlig selv om jeg virkelig prøver. Jeg syns det er utrolig vanskelig at han er så skiftende i humøret sitt mot meg. Alt er stort sett fint når vi er sammen, men i det siste har han kommet med så mange stikk at jeg både blir sliten og lei meg av det - og da merker jeg jo at denne "hekta"-jenta i meg kommer frem som bare ønsker kontakt, noe jeg til nå klarer å la være mer enn hva som er naturlig.

Dette er så vanskelig. Jeg er hodestups forelsket, men han legger en del hindringer i veien akkurat nå som jeg ikke forstår hvor kommer fra. Han sier jeg ikke skal bekymre meg for noe, men det er lettere sagt enn gjort.

På et vis føler jeg at jeg er et investeringsobjekt for han, at han allerede har bestemt seg for at det skal være oss to så nå må vi bare få det opp på bena. Han sier at sexen er fantastisk, men likevel det minst viktige i vårt forhold fordi han er så ekstremt glad i samtalene, diskusjonene og alt annet ved meg. Det er utrolig godt å høre, men jeg klarer ikke helt slå meg til ro når jeg føler jeg ikke får helt taket på hans mentale tilstand. Han er veldig dominerende noe jeg på mange måter liker, men det er selvsagt underforstått at jeg føler meg respektert - og akkurat det har kanskje uteblitt i det siste. Han vrir og vender på alle mine refleksjoner og hva jeg sier. På den ene siden syns jeg det er gøy og sjarmerende at han erter meg og trigger meg litt, men på en annen side blir det litt mye av det "gode" om dagen når han ellers gjør meg usikker. Da vet jeg ikke helt når han erter eller når han bare prøver å degradere meg som menneske.

Fader altså.. Jeg er så villig til å jobbe for dette, men det kreves jo to...

Anonymous poster hash: 6fa77...601

[AnonymBruker]

TS her.. Det jeg nå blir usikker på er om jeg også skal vise han mindre oppmerksomhet, dersom han er usikker og trenger egentid.. Men det blir jo ikke så hyggelig om begge tar litt avstand på samme tid, derav følelsen av at det blir et spill..

Håper det er noen kloke refleksjoner der ute selv om jeg vet at svaret finnes mellom han og meg. Tør bare ikke pushe det frem akkurat nå

Anonymous poster hash: 6fa77...601

[Euphemia]

Puh, dette var langt. Jeg tror det eneste du kan gjøre, er å finne på ting på egenhånd. Ikke ta det opp med ham før du legger planer (altså ikke spør om det passer, om hva hans planer er, etc.). Vis at du er selvstendig og har et liv utenom ham.

Det vil sikkert føles litt sårt i starten (slik jeg leser innlegget ditt, tror jeg det er sannsynlig), men så vil det gå seg til og dere vil begge ha det godt med et balansert liv med og uten hverandre. Er min spådom.

[AnonymBruker]

Puh, dette var langt. Jeg tror det eneste du kan gjøre, er å finne på ting på egenhånd. Ikke ta det opp med ham før du legger planer (altså ikke spør om det passer, om hva hans planer er, etc.). Vis at du er selvstendig og har et liv utenom ham.

Det vil sikkert føles litt sårt i starten (slik jeg leser innlegget ditt, tror jeg det er sannsynlig), men så vil det gå seg til og dere vil begge ha det godt med et balansert liv med og uten hverandre. Er min spådom.

Takk, Euphemia. Jeg vet i grunn du har rett, og jeg er så opptatt av det selv, var bare ikke klar over at det som lyn fra klar himmel skulle bli et tema som måtte demonstreres og markeres i stedet for å bare sette ord på det. Men det er litt vanskelig nå i eksamenstiden hvor det går i en statisk hverdag med lesing, trening og eventuelt denne enormt fine og håpløse gutten, men jeg skal ha det med meg.. :-) Takk for at du leste og svarte, det ble en akutt utblåsning av et hjertesukk. God helg.

Anonymous poster hash: 6fa77...601

[Euphemia]

Takk, Euphemia. Jeg vet i grunn du har rett, og jeg er så opptatt av det selv, var bare ikke klar over at det som lyn fra klar himmel skulle bli et tema som måtte demonstreres og markeres i stedet for å bare sette ord på det. Men det er litt vanskelig nå i eksamenstiden hvor det går i en statisk hverdag med lesing, trening og eventuelt denne enormt fine og håpløse gutten, men jeg skal ha det med meg.. :-) Takk for at du leste og svarte, det ble en akutt utblåsning av et hjertesukk. God helg.

Anonymous poster hash: 6fa77...601

Dette kommer til å ordne seg!

God helg!