Dette kjønnsperspektivet

[AnonymBruker]

Som preger debatten om voldtekt, vold eller prostitusjon. Hvorfor er det helt fraværende når vi snakker om selvmord? Hvorfor er dette ikke et "mannsproblem" all den tid menn rammes betraktelig hardere av dette enn kvinner? Regjeringens nye handlingsplan evner ikke å kontekstualisere dette forholdet, et faglig innlegg som kritiserer det kan du lese på den første linken.

Leser du dette innlegget registrerer du kanskje også at psykologen tar et oppgjør med selvskading og det fagfeltet kaller kronisk suicidalitet. Det er i dag bred faglig enighet om at kronisk suicidalitet ligger på det verbale plan, ikke i en handlingssituasjon. De fleste kronisk suicidale som faktisk tar sitt liv, gjør det pga uhell eller feilkalkulering. Kronisk suicidalitet handler mer om å uttrykke følelser til de rundt en. Samtidig opprettholdes dette skjevfokuset hvor nær 80 % av alle som er koblet opp mot psykisk helsevern er jenter og kvinner, og det meste av selvmordsforebyggingen rettes altså mot disse. Ville det ikke vært et paradoks dersom man brukte mer penger på å hjelpe mannlige ofre for seksuelle overgrep enn kvinner?

Link 1: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hummer-og-kanari-om-selvmord-og-selvskading-7553390.html#.U2yWL62bOzs

Anonymous poster hash: 94c1c...35c

[Gjest Idollet]

Kom ikke som en overaskelse at middelaldrende menn med lav sosialøkonomisk status har 10 ganger høyere selvmordsfare enn gjennomsnittet.

[AnonymBruker]

Fordi det beskrives som et "likestillingsproblem" når kvinner opplever alvorlige problemer eller motgang i livet, mens menn blir bedt om å ta ansvar for egen livssituasjon og kan ikke regne med hjelp fra andre. Som mann i Norge i dag er man 110% ansvarlig for eget liv, og opplever man f. eks psykisk sykdom eller alvorlig motgang så er det få eller ingen instanser for å hjelpe en.

Anonymous poster hash: afd8f...c3b