Noen her som har fått barn etter fylte 37?

[AnonymBruker]

Vi har en jente på snart 8 år som drømmer om å få en lillesøster/bror. Selv har vi lenge tenkt at det holder med et barn for oss og vi har vært fornøyd med det.

Datteren vår sier at hun synes det er så trist å være alene og ikke ha en bror/søster og vi er jo ikke helt fremmed for tanken.

Selv er jeg nå 36 og tenker kanskje er jeg for gammel.....

Ville derfor høre om det var noen her som fikk barn etter fylte 36 og hvilke tanker har du gjort deg rundt den avgjørelsen?

Anonymous poster hash: 4c57e...488

[AnonymBruker]

TS her, ser jeg skriver 37 i overskriften, men mener 36.

Det spiller jo forsåvidt ingen rolle ;-)

Anonymous poster hash: 4c57e...488

[AnonymBruker]

Mamma fikk meg som førtiåring. Enebarn er jeg også. Gikk helt fint.

Anonymous poster hash: 74b84...14d

[AnonymBruker]

Er det ikke vigtigst at DU vil ha barn?

Anonymous poster hash: 74b84...14d

[AnonymBruker]

Er det ikke vigtigst at DU vil ha barn?

Anonymous poster hash: 74b84...14d

TS her :-)

Helt enig i at det er viktigst og som sagt så kjenner jeg at lysten til å få en til er veldig tilstede.

Selv er jeg enebarn og det har gått kjempefint, så jeg vurderer jo ikke dette ene og alene for at hun ønsker seg en bror eller søster.

Men jeg er rett og slett redd for at jeg er "for gammel"

Anonymous poster hash: 4c57e...488

[Fuglen]

Kjenner flere som har fått barn når de er 40. Skjønner egentlig ikke helt at dette er en problemstilling, det er da nok av bevis på at det er fullt mulig å få barn som 36/37-åring? Er jo uansett bare å prøve, ingen her kan svare på om du fremdeles kan få barn

[Druid]

Ikke gjør det. Det er lett for en 8 åring å romantisere en søster eller bror , men det er romantisering. Hun tror alt kommer til å være rosa og vidunderlig med en evig venn. Men det skal ikke mye til for at resultatet blir noe helt annet.

Som alltid når man vurderer barn: har dere de mentale ressursene til å takle ett multihandicappet barn?

Om 10 år er du 46, og dere som par får livet tilbake, lager du barn nå, er du 57 når du endelig kan begynne å tenke selvstendig igjen. Da er det ikke lenge til du faller ut av arbeidslivet og mulighetene deres svekkes.

Hvis du tenker i forhold til kroppen, så er det rent individuelt. Noen får barn VELDIg sent andre, har trøbbel også som ung.

[AnonymBruker]

Mamma var 36 og pappa 42 da de fikk meg. Jeg har to eldre søsken, men har aldri tenkt at mamma og pappa var for "gamle" da jeg var liten De er jo eldre enn mange av mine venners foreldre, men det har aldri betydd noe.

Jeg har alltid vært veldig glad for at de har hatt det trygt og stabilt rundt seg, både med økonomi og at jeg alltid har kunnet komme til de for gode råd.

Jeg og mamma er veldig gode venninner, og møtes ofte, drar på turer sammen og har det veldig kjekt

Ser aldri på min mor som gammel.

Nå var det ikke akkurat dette du spurte om da, men det kan kanskje være greit å se det fra barnet sin side?

Jeg kunne i hvert fall ikke hatt bedre foreldre

Anonymous poster hash: 12486...b56

[AnonymBruker]

AB over her^

Jeg er forresten 24 og mamma 60, hvis det har noe å si

Anonymous poster hash: 12486...b56

[Nuttery]

Moren min fikk meg når hun var 37, nesten 38. Det har gått helt fint, jeg led aldri noen nød, men jeg merket godt at foreldrene mine var "eldre" enn alle andres.

Moren min er nå ikke lagt ifra alderen på min utvalgtes bestemor, blant annet.. Føler meg også smålig presset til å få barn tidlig slik at mine barn rekker å ha bestemor mer enn et par år.

Syntes også det var skikkelig "kjipt" å ha en såpass gammel mor da jeg var liten, ettersom hun hverken hadde helt energi til å ha et så lite - aktivt - barn, og at hun var langt forbi den "leke-perioden", som kanskje yngre mødre er i (som f.eks har lyst til å dra i fornøyelsesparker, mer ut å leke, treff med andre mødre som har barn på samme alder) osv.

Jeg vil i allefall råde deg til å tenke deg godt om, før du får et barn til!

Jenta di på 8 lider ingen nød av å være enebarn! Enebarn har det veeeldig bra de også!

[*Ariel*]

Sitter her med en liten skatt på fire mnd ved siden av meg. Hans søsken er 15 og 18. Jeg nærmer meg 38. Vi snakket lenge og vel før vi bestemte oss for en attpåskatt, men alderen vår var ikke et av de viktige momentene. Det eneste jeg nå er sikker på, er at det til dels stemmer at man høyere risikonfor komplikasjoner når man er eldre gravid.

[skruf]

Ikke noe i veien for å få barn når man er 37:) Er på samme alder selv, og vi har lyst å få en liten "attpåklatt".

En kollega av meg fikk sin første da hun var 40 og nr to da hun var 42..

Og, mamma fikk lillebroren min da hun var 40 (nytt kull med barn med stefaren min).

[sjøhest]

Du er ikke for gammel. Hvis dere vil så go for it:)

[AnonymBruker]

I en gjennomsnittsklasse i Norge i dag har du både foreldre på 25 og foreldre på 55, så akkurat det at dere blir gamle foreldre hadde jeg ikke tenkt noe på. Samfunnet er mye mindre konformt på mange måter og variasjonene er større. Dagens barn er vant til at noen pappaer er unge og noen er eldre, noen barn har to hjem og noen har to mammaer, noen bruker hijab og andre gjør det ikke. Husker at det var langt trangere rammer for hva som var "vanlig" da jeg selv vokste opp på 80-tallet.

Har dere lyst og tid og energi, kjør på!

Anonymous poster hash: 61a41...473

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange gode og konstruktive tilbakemeldinger. Jeg tar gjerne i mot flere :-)

Uansett utfall så er dette noe vi ikke bare skal hoppe i uten å tenke oss godt om.

Jeg også er litt redd for denne romantiseringen fra min datter for siden hun er snart 8 år og alltid har vært enebarn er jeg redd for at hun vil få problemer med å dele oppmerksomheten med en baby.

Jeg er også bekymret for alderen med tanke på å evt. få et handikappet barn, det tror jeg vi hadde hatt problemer med å håndtere.

Anonymous poster hash: 4c57e...488

[AnonymBruker]

Min mor fikk meg når hun var 38. Dette har aldri vært noe problem, og kjenner meg ikke igjen i påstander om at foreldrene mine hadde for lite energi til å leke med meg. Er bare 18 selv, og flere av mine venner har foreldre på samme alder, majoriteten faktisk. Kommer dog fra et område hvor få i "etableringsfasen" har råd til å bosette seg, så dette kan jo ha spilt inn.

Anonymous poster hash: ecc58...8ab

[AnonymBruker]

Hva er problemet? Det er jo ikke akkurat sånn at man står med en fot i grava bare fordi man er i slutten av tredveårene... Hos mange sitter alder mest i hodet og man blir ikke en bedre/dårligere eller mer/mindre aktiv forelder av å være nærmere 40! Enten har man lyst på barn eller ikke, å bruke argumenter om at man er nærmere 60 når ungene flytter hjemmefra, er jo heller merkelig... Det samme gjelder alder på besteforeldre, hva har det med saken å gjøre?

I gammle dager (dvs før man kunne effektivt forhindre graviditet med prevansjon) var det helt vanlig å få barn til man var 40+....

Anonymous poster hash: 48938...a47

[AnonymBruker]

Sitter her med en liten en og er 37. Vi har en fra før, men det er ikke store aldersforskjellen mellom de to. Vi var på en måte i denne småbarnsfasen uansett.

Tror ikke du skal bry deg om alderen din først og fremst, tror heller du og dere bør sortere ut hva som betyr noe og hva dere ser for dere videre.

Anonymous poster hash: 0f05c...bf7

[AnonymBruker]

Det viktigste er at du har lyst til å bli mor til en til!

Min mormor fikk mamma da hun var 37. Hun hadde mange barn, og mamma var visst en litt uplanlagt attpåklatt. Mamma har senere snakket litt om at hun føler at hun ble litt utsatt for omsorgssvikt - litt overlatt til seg selv, ikke fulgt opp.

Mamma fikk meg da hun var 41 (nesten 42) - pappa var 49. De hadde ikke planlagt å få noen barn sammen - pappa har et fra før som er en del eldre enn meg, og mamma hadde allerede vært barnløs i en del år, så de hadde ikke planer om å stifte familie da de giftet seg. Heldigvis for meg så ble mamma gravid ved et uhell, haha. Jeg vet at jeg er inhabil som sier dette, men jeg synes at jeg har hatt en veldig god oppvekst. Iom. at de var såppas gamle da de fikk barn så har alltid økonomien vært romslig, mamma jobbet deltid da jeg var yngre og vi fant på så sykt mye kult. Alle vennene mine gjennom oppveksten har alltid elsket mamma fordi hun har vært litt ivrig og ungdommelig til sinns. Det var ikke før på slutten av barneskolen at jeg faktisk ble klar over at hun var en hel del eldre enn andre mødre.

Den litt kjipe siden er jo at nå som jeg har passert 20, så begynner jo foreldrene mine å bli litt gamle - jeg vet jo at jeg kanskje ikke får ha dem like lenge som hun hvis mor fødte da hun var 23, men samtidig så vet man jo aldri hva livet bringer. Foreldrene mine er fortsatt aktive og holder seg i form - ikke helt i samme tempo som da jeg var yngre, men nå er jeg jo voksen selv tar vare på meg selv og de har jo både meg og min bror til å hjelpe dem hvis de skulle trenge det senere.

Vet ikke helt hva poenget mitt her er, jeg er jo ikke FOR at alle skal utsette å få barn til de er rundt 40, men samtidig så er jeg veldig takknemmelig for det livet jeg har hatt til nå og kunne ikke ha byttet om på noe!

Anonymous poster hash: ba723...20e

[AnonymBruker]

Syntes også det var skikkelig "kjipt" å ha en såpass gammel mor da jeg var liten, ettersom hun hverken hadde helt energi til å ha et så lite - aktivt - barn, og at hun var langt forbi den "leke-perioden", som kanskje yngre mødre er i (som f.eks har lyst til å dra i fornøyelsesparker, mer ut å leke, treff med andre mødre som har barn på samme alder) osv.

En liten ting angående akkurat det der. Som alt annet er det forskjell på mennesker. Noen er ganske barnslige hele livet og kan fint leke med barna sine når de er i 40-50-60 årene. Noen sitter bare og er opptatt av data og mobil mens de er i 20-30 årene mens barna deres er små.

Jeg er av typen førstnevnte. Barn skal lekes med- det er da de lærer.

Anonymous poster hash: 5d951...ddc