Merkelig reaksjon

[AnonymBruker]

Vet ikke hvor normalt dette er. Kom over noen gamle bilder fra utdanningen min 09/10 og kjente jeg ble rett og slett lamslått av sorg. Det var en fantastisk tid med en herlig gjeng jenter, en gutt jeg var hemningsløst forelsket i og datet, gale byturer og generelt bekymringsløst, fritt og lykkelighet. Hvorfor tok jeg denne tiden for gitt?! Samme gjelder et år før der igjen hvor jeg elsket jobben min og alt var så bekymringsløst og gøy.

Føler meg steingammel men er bare 24. Er det normalt å føle at livet er litt "over" nå? Hadde jeg visst hvor mye jeg kom til å savne disse dagene hadde jeg nytt hver dag som min siste. Gjør rett og slett vondt å se på bilder fra den tiden fordi jeg vet jeg aldri får den tilbake der tilbake at jeg tydeligvis var mye lykkeligere den gang.

Anonymous poster hash: d30af...398

[Capricorn]

Litt klisjesvar, men sånn er livet. Til eldre du bli jo mer minner får du. Mange av dem lengter du tilbake til. Noen ganger med sårhet.

Nå skjønner jeg hvorfor de eldre maste så om at jeg måtte benytte meg av muligheter mens man er ung. De dagene man har kommer aldri tilbake. Så kanskje vi få begynne i dag?

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 32329...7a0

[AnonymBruker]

Litt klisjesvar, men sånn er livet. Til eldre du bli jo mer minner får du. Mange av dem lengter du tilbake til. Noen ganger med sårhet.

Nå skjønner jeg hvorfor de eldre maste så om at jeg måtte benytte meg av muligheter mens man er ung. De dagene man har kommer aldri tilbake. Så kanskje vi få begynne i dag?

Ja vet, men skulle ønske jeg kunne tenke tilbake med god følelse, og ikke føle meg nedbrutt. Det beste i livet er over liksom, er ikke noe allright å tenke på. Ja, man skulle hørt på de! Og så sier vi vel det samme til våre barn uten at de tar det til seg og..

Anonymous poster hash: d30af...398

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 32329...7a0

Hahaha, den sangen var grusomt klein og teit, men spot on til problemstillingen.

Anonymous poster hash: d30af...398