Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Snart to år siden bruddet, to år i en følelsesmessig berg og dalbane. Med perioder som kun venner og enda lengre perioder som så mye mer! Varme perioder hvor jeg føler vi er som nyforelska, og kalde perioder hvor ting er litt rart og usikkert mellom oss. Var jeg som ble dumpa, og midt i sorgen var jeg svak og takket ja til å få han inn i livet mitt igjen etter et par uker. Er i hovedsak han som ikke klarer å holde seg unna meg, mens jeg er den som sitter med alle følelsene. Vi har prøvd å bryte flere ganger, men faller alltid tilbake. Men det er ikke meg han vil ha, han snakker stadig om dette med at det hadde vært fint å ha en kjæreste av ulike grunner, alt jeg kan tenke er hvorfor ikke meg. Vi som har det så fint sammen, som er så nære og trygge på hverandre.

Det begynner å gå utover selvfølelsen min, hvorfor er jeg ikke bra nok. Hvorfor er jeg ikke verdig hans følelser. Jeg tviler ikke på at han er glad i meg, selv om vi aldri snakker om det. Jeg vet jeg elsker han, og da gjør det så vondt å vite at vi er glad i hverandre og ser hverandre på så ulike måter.

Jeg har i denne perioden vært på flere dater og faktisk hatt muligheten til å få et forhold med andre, jeg klarer bare ikke. Blir kvalmt av tanken på å være med noen andre.

Vet med sikkerhet at det aldri blir meg og eksen i noe forhold igjen, pga. hans manglende følelser. Likvel gjør jeg alt for han, er jeg hos venner og han spør om å komme på besøk forter jeg meg hjem. Når jeg har bestemt meg for å si nei så klarer jeg ikke det likevel. Når vi ikke snakker sammen på noen dager så går jeg bare og venter på å høre noe. Jeg forbanner han og hater han, så dukker han opp og jeg kan leve på den gode følelsen i flere dager. Er som en narkoman som har fått dopet jeg sårt trengte...

Er rett og slett ikke lykkelig uten han, og vet ikke hvordan jeg skal bli det heller. Har ikke så veldig mange nære venner og nettverk, han er en av de nærmeste. Klarer ikke å finne gode nok grunner til å kutte helt, og er nok redd for å bli ensom uten han...

Noen som har råd til hvordan jeg skal gå frem? Hvordan jeg kommer meg ut av dette? Er så redd for hvordan livet vil bli om jeg kutter kontakten helt og prøve å komme meg over han. Må gi slipp på følelsene, så kanskje vi kan være vanlige venner en dag. Kan ikke kaste bort mer tid på noe som ikke har livets rett.

Noen som har vært i samme smørja selv?



Anonymous poster hash: 31e4a...66f
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Mitt råd til deg er at du må være knallsterk med deg selv. Det ER tungt hvis du går, men du kommer til å få det så mye bedre etterhvert. Du kommer til å få nye venner npr ikke alt dreier seg om han lenger, men da må du klare å bryte ut. Jeg var i et forhold der han hadde styringa, jeg var redd for å bli alene for jeg trodde at jeg ikke kom til å klare og være aleine. Jeg klarer meg helt fint :-)

AnonymBruker
Skrevet

Hvis det er han du vil ha, så gjør du det hvert fall på helt feil måte. Snu situasjonen! Ville du hatt en som var helt avhengig av deg og så uselvstendig at han droppet alt for å se deg?

Nå skal du la han helt være og bygge opp livet ditt uten han. Vennene dine skal være din prioritet foran han, møt nye mennesker, null kontakt med han og gjør en masse du har hatt lyst til å gjøre.

Dette hjelper deg og din selvfølelse. Jeg har vært der du er, men det beste av alt: han kom tilbake, men da hadde jeg det så bra uten han at det ble jeg som avviste ;)

Det hjelper aldri å være dørmatte. Bli sterk og selvstendig! Det er mye mer tiltrekkende

Anonymous poster hash: 0451f...987

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...